Valg i Tyrkia: Dette er partiet Erdogan frykter

DIYARBAKIR (VG) Tyrkias største etniske minoritet føler seg undertrykt. Men kommer prokurdiske HDP over sperregrensen under søndagens valg, truer det Erdogan.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Titusener av mennesker fylte torget i Diyarbakir, kurdernes «hovedstad» sørøst i Tyrkia, onsdag kveld. Dette er hjemmebanen til det prokurdiske opposisjonspartiet Folkenes Demokratiske Parti (HDP). Partileder Pervin Buldan (50) ble tatt imot med stormende jubel.

– Dere har valget mellom mørket og lyset. Dere er ikke dømt til et liv under Tayyip Erdogan eller AKP. Etter 24. juni vil vi gi dere i gave et land fritt for Erdogan, sa hun energisk fra scenen iført en kurdisk folkedrakt.

Søndagens avgjørende valg

Når Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan (64) stiller til gjenvalg på søndag, er HDP det partiet han frykter mest: Kommer HDP over sperregrensen på ti prosent, vil det kunne frarøve Erdogans regjeringsparti AKP flertall i parlamentet.

Kurderne er landets største etniske minoritet, men har aldri fått rettighetene de har bedt om.

Bakgrunn: Dette er kurdernes kamp

På torget i Diyarbakir ropte folkemengden slagord som nok vil oppfattes som sterkt fornærmende av presidenten: «Morderen Erdogan», sa de taktfast mens de hyttet med nevene.

Områdene i sørøst, Diyarbakir inkludert, har i flere tiår vært åsted for blodige kamper mellom tyrkiske myndigheter og det terrorstemplede kurdiske arbeiderpartiet PKK, som krever kurdisk selvstyre.

les også

Kurdiske Rozerin (16) ble skutt av tyrkisk skarpskytter

Konflikten eskalerte på nytt i 2015, like etter at HDP gjorde et brakvalg og AKP mistet parlamentsflertallet. Fredsforhandlinger mellom kurderne og regjeringen ble erstattet av blodige kamper, og kaoset førte til et nyvalg samme år, der AKP gjenvant flertallet.

De undertryktes parti

Det var tungt sikkerhetsoppbud under onsdagens massemøte. Flere VG snakket med var redde for terrorangrep. Da HDP holdt valgmøte her sommeren 2015, gikk det av to bomber i folkehavet og fem personer ble drept. VG får ikke komme inn på tilskuerområdet med kamera, og må intervjue HDP-tilhengerne gjennom et gjerde som er satt opp mellom scenen og folkemengden.

– Det er bare HDP som representerer oss. HDP er partiet for hele samfunnet, for arbeiderklassen, de undertrykte og de fattige, sier bygningsarbeideren Mehmet Eirin Aslan (34).

Aslan har ingenting til overs for dagens regjering.

«AKPs politikk er basert på løgner. De lyver om religion og penger. Erdogan truer med fengsel, undertrykking og døden for å beholde makten», sier han.

Rett fra fengsel til valgkamp

Den terrortiltalte gravejournalisten Ahmet Sik (48) ble nylig dømt til over syv års fengsel, men i påvente av ankesaken er han løslatt. Nå stiller han som kandidat til parlamentet for HDP. Han forteller VG hvorfor:

– Valget er så avgjørende. Det vil vise om Tyrkia har en fremtid eller ei.

Han forventer, i likhet med resten av Tyrkias opposisjon, at det vil forekomme valgfusk på valgdagen.

«Hvis valgresultatet viser at AKP vinner og HDP havner under sperregrensen er det et bevis på skittent spill», mener Sik.

– Men selv hvis de vinner, så tror jeg ikke de klarer å holde på makten så lenge.

Den armenske HDP-parlamentarikeren Garo Paylan (46), som i år ble nominert til Nobels fredspris for sin innsats for armenernes rettigheter, tegner et dystert bilde av Tyrkia dersom Erdogan blir sittende ved makten:

– Da får vi et enmannsvelde, den økonomiske krisen blir dypere og alle som kritiserer Erdogan vil bli fengslet eller drept, tror Paylan.

Borgermester hentet av væpnede menn

HDPs presidentkandidat Selahattin Demirtas (45) stiller til valg fra fengsel, ettersom han er tiltalt for terrorpropaganda. 30.000 partimedlemmer er blitt varetektsfengslet de siste tre årene, ifølge partiet selv.

les også

VG intervjuet Demirtas via Twitter og håndskrevne lapper

94 av totalt 102 HDP-borgermestere i Tyrkia er blitt avsatt og terrortiltalt siden sommeren 2015. Én av dem er Mehmet Selim Kurbanoglu (48), som var bydelsborgermester i Yenisehir i Diyarbakir.

Klokken seks om morgenen 5. desember i fjor dukket maskerte sikkerhetsstyrker opp på døren hans med maskingevær. Han ble tiltalt for å være medlem av PKK.

ADVOKAT OG POLITIKER: Advokaten Mehmet Selim Kurbanoglu (48) var bydelsborgermester i Yenisehir i Diyarbakir for 220.000 innbyggere siden 2009. Han er fortsatt under terrortiltale og suspendert fra jobben. Foto: Ingeborg Huse Amundsen/VG

Da Kurbanoglu ble fengslet, overtok en stedfortreder fra myndighetene vervet hans.

– Offisielt var denne personen partinøytral, men alle vet at disse stedfortrederne er lojale mot AKP, sier Kurbanoglu da vi besøker ham på det lokale HDP-kontoret.

48-åringen satt i varetekt i tre og en halv måned, og risikerer fortsatt 15 års fengsel.

– Det er ikke noe hold i noen av anklagene mot meg, derfor slapp jeg ut.

les også

Valget i Tyrkia: Disse vil ta makten fra Erdogan

«Samme tilhengerbase som PKK»

Samtlige HDP-kilder VG snakker med mener partiet ble et mål for regjeringen etter valgsuksessen sommeren 2015.

– Plutselig ble vi fremstilt som terrorister. Da AKP mistet flertallet, begynte Erdogan å frykte at han ville miste makt og gikk til krig mot oss. Denne krigen pågår fortsatt, sier Kurbanoglu.

les også

Mannen Erdogan frykter møtte i retten etter 435 dager

– Hva er egentlig forholdet mellom HDP og PKK?

– Vi kan ikke nekte for at vi deler den samme tilhengerbasen, det samme folket. De som slåss for PKK har sin bakgrunn i Diyarbakir. Men ideologien er forskjellig: PKK er mer venstrevridd, vi inkluderer alle typer. Vi er en politisk og selvstendig organisasjon. Hadde vi vært en del av PKK, ville vi ikke ha sittet i parlamentet, svarer Kurbanoglu.

KURDISK JOURNALIST: Nurhak Yilmaz (42) har jobbet som journalist i over 20 år og var sjef for den nå nedlagte kurdiske TV-kanalen Azadi med hovedkontor i Diyarbakir. Foto: Ingeborg Huse Amundsen/VG

Tatt av luften midt i kveldsnytt

Det er ikke bare kurdiske politikere som er utsatt. Også kurdiske journalister er blitt rensket ut. Nurhak Yilmaz (42) var sjef for den kurdiske TV-kanalen Azadi («frihet» på kurdisk) i Diyarbakir. Midt i kveldsnyhetene en oktoberdag i 2016 ble sendingen brutt og kanalen stengt av myndighetene etter anklage om å «spre terrorpropaganda».

– Vi drev ikke med propaganda eller hard myndighetskritikk. Regjeringen vil stenge alle kritiske stemmer ute og ha full kontroll på mediene, sier Yilmaz til VG.

les også

Her sitter 170 journalister fengslet: – Det er fullstendig lovløshet i Tyrkia

En rekke medier er blitt stengt i Tyrkia etter kuppforsøket sommeren 2016, med henvisning til unntakstilstanden. Ekstra hardt har det rammet landets få kurdiske medier, ifølge Yilmaz:

– Tyrkiske styresmakter har alltid sett på kurdisk som en trussel, og prøver derfor å fjerne språket fra offentligheten.

PS: I dag finnes det kun to kurdiskspråklige TV-kanaler i Tyrkia; den statlige kringkasteren TRT Türk og barne-TV-kanalen Zarok.

VG i Tyrkia: Midtøsten-korrespondent Ingeborg Huse Amundsen. Foto: Onur Cakir/VG

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder