LØPER FRA TÅREGASS: Demonstranter løper bort fra plassen foran regjeringsbygget i Bucuresti etter at politiet utløste tåregass. Bildet er fra fredag 10. august.
LØPER FRA TÅREGASS: Demonstranter løper bort fra plassen foran regjeringsbygget i Bucuresti etter at politiet utløste tåregass. Bildet er fra fredag 10. august. Foto: Vadim Ghirda, AP

Derfor drar rumenere over hele Europa hjem for å demonstrere

UTENRIKS

Over 100.000 tok til gatene i Bucuresti i helgen for å vise sin misnøye med regjeringens politikk, som demonstrantene mener legger til rette for korrupsjon.

Publisert: Oppdatert: 13.08.18 08:21

100.000 demonstranter protesterte fredag og 40.000 fulgte opp lørdag med en ny demonstrasjon foran regjeringsbygget i Bucuresti, skriver Reuters.

Demonstrantene ropte «tre av, tre av», mens de blåste i vuvuzelaer og viftet med rumenske flagg og EU-flagg.

Under fredagens demonstrasjon ble 455 personer, deriblant 35 politifolk, skadd under sammenstøt mellom demonstranter og politi.

Politiet brukte både tåregass og vannkanoner for å løse opp folkemengdene, skriver AFP.

Maktbruken har høstet kritikk fra landets president Klaus Iohannis, som karakteriserer handlingsmåten som brutal. Politiet avfeier kritikken og hevder at de svarte på vold fra demonstrantene på en «eskalerende og proporsjonal måte».

– Føler mye står på spill

Bakgrunnen for at mange rumenere nå tar til gatene, er en serie lovendringer som de mener at i praksis legger til rette for korrupsjon, skriver DPA.

Særlig en bestemmelse som ble vedtatt i juli, som innskrenker makten til Direktoratet for antikorrupsjon og kostet direktoratets leder Laura Kövesi jobben, får mye oppmerksomhet.

– Folk føler nok at veldig mye står på spill nå. De vil sikre integritetsprosessene i samfunnet og verne om institusjonene som skal sikre et godt styresett, sier professor Tina Søreide ved Norges handelshøyskole, som forsker på korrupsjon.

Hun sier at det særlig er unge rumenere som har sett seg lei på korrupsjonen blant makteliten. Mange er også oppmerksomme på at land i området glir i en stadig mer autoritær retning.

– De mener at oppmykningen av antikorrupsjonen kan påvirke fremtiden til landet, og at hvis de lar dette gå gjennom, er det et steg på veien til en situasjon der demokratiet kan svekkes.

Suksesshistorie mot korrupsjon

Romania har vært blant landene i EU med størst utfordringer med korrupsjon, og korrupsjonen har foregått på høyt politisk nivå.

Romania fikk en score på 48 i Transparency internationals indeks over oppfattet korrupsjon for 2017. De plasserer dem under Saudi-Arabia og over Cuba. Norge scorer 85 i indeksen som går til 100.

Kvinnen som ble satt til å hamle opp med korrupsjonen, var Laura Kövesi. Hun var både tidenes yngste og første kvinne til statsadvokatembetet i Romania. At hun dessuten hadde karriere som profesjonell basketballspiller, gjorde henne ikke mindre populær hos tilhengerne. Kövesi ble satt til å lede direktoratet i 2013.

– Det har vært en virkelig oppsiktsvekkende kamp og suksess som har ført fram, sier Søreide.

Under Kövesis ledelse har en tidligere statsminister, fem statsråder, seksten parlamentarikere og fem senatorer vært blant de korrupsjonstiltalte.

Hun er svært populær blant rumenere flest, mens flere folkevalgte mener at hun minner for mye om byråkratisk overformynderi fra landets kommunistiske fortid.

Tilbakeslag

– Fra 2017 har det vært et skikkelig tilbakeslag i kampen. Myndighetene har gjort det lettere å være korrupt, og avsettelsen av Kövesi er et helt feil signal, mener Søreide ved NHH.

Hun sier at det er et kjent mønster at nye regjeringer tar tak i korrupsjon. Organene for å bekjempe korrupsjonen får i begynnelsen mye makt, jobber bra og avslører korrupte.

– Men når de nærmer seg toppkretsen, mister de makt. Da blir ofte lederne for antikorrupsjonsorganene fjernet. Utfordringen er at det er myndighetene som skal løse problemet, som selv er problemet.

Firer på strafferammene

Blant dem som er felt for korrupsjon er Liviu Dragnea, leder for regjeringspartiet Sosialdemokratene (PSD). Han er både funnet skyldig i valgfusk og er anklaget for unndragelse av nærmere 230.000 kroner, skriver BBC. Han har anket en dom på tre og et halvt år i fengsel, ifølge Reuters.

Disse sakene medfører at han ikke kan stille som statsministerkandidat. Dragnea sitter som president i nasjonalforsamlingen og har etter sigende stor innflytelse over regjeringen.

Lovendringene siden begynnelsen av 2017, legger imidlertid til rette for at politikere som Dragnea kan posisjonere seg til tillitsverv.

I februar 2017 vedtok regjeringen et dekret som avkriminaliserer en rekke korrupsjonslovbrudd. Blant annet kan man ikke fengsles dersom det dreier seg om summer under 420.000 kroner. Dermed slapp Dragnea og flere andre fengselsstraff.

– Jeg vil forsikre alle rumenere om at nasjonalforsamlingen ikke vil tillate noen å oppløse demokratiet, rettigheter eller friheter, ei heller endre valgresultatet eller skape uorden i Romania med vold, skriver Dragnea i et åpent brev.

Romania fikk EU-medlemskap i 2007, og overvåkes av et organ som følger med på lovreformer og kampen mot korrupsjon i landet.

Her kan du lese mer om