STØRST: Leder i det høyrepopulistiske partiet UKIP, Nigel Farage, er fornøyd over å vinne EU-valget i Storbritannia. Foto: Reuters
STØRST: Leder i det høyrepopulistiske partiet UKIP, Nigel Farage, er fornøyd over å vinne EU-valget i Storbritannia. Foto: Reuters

Ytre høyre forrykker balansen i Brussel

UTENRIKS

EU-skeptikernes brakvalg har rystet det politiske etablissementet i Brussel. Nå venter dessuten en hard dragkamp om vervene i EU-kommisjonen.

Publisert: Oppdatert: 26.05.14 23:40

EU-ledere og Brussel-byråkrater prøvde mandag å ta inn over seg et jordskjelv av et valg. Nasjonal front på ytre høyre fløy ble største parti fra Frankrike, høyrepopulistene i UKIP og Dansk Folkeparti vant i Storbritannia og Danmark, og venstrefløypartiet SYRIZA ble størst i Hellas.

Statsminister Erna Solberg (H) beskriver situasjonen som blandet.

- Ytterpartiene har en tendens til å gjøre det sterkere i EU-valget, men noen steder ser vi også at effekten er svakere enn forventet. Det kommer an på nasjonale forhold, sier Solberg til NTB.

- Bør bekymre alle

Europabevegelsen er på sin side dypt uroet. Bevegelsen mener at valget på nytt EU-parlament bør bekymre alle, enten man er EU-medlem eller ikke.

- En stemmeoppslutning på stedet hvil og en styrking av de populistiske og ekstreme fløyene truer både demokratiet i Europa og EU som politisk prosjekt, sier Jan Erik Grindheim, leder i Europabevegelsen, i en pressemelding.

- Politikere som ikke har klart å levere løsninger på de mange utfordringene i Europa, må nå ta ansvar og slutte å skylde på hverandre, mener Grindheim.

De tradisjonelle blokkene er fortsatt størst i EU-parlamentet, men rundt 140 av Unionens 751 folkevalgte regnes nå som EU-kritiske.

Vil påvirke nasjonalt

Skal opprørerne få reell makt, må svært odde partier nå klare å samarbeide i EU-parlamentet.

Men analytikere venter også at påvirkningen vil gå andre vei - ved at etablerte partier trekker mot populistene i håp om å stjele tilbake velgere.

Valget vil påvirke de nasjonale agendaene i medlemslandene, spår analytikeren Fabian Zuleeg i tankesmia Europan Policy Center EPC.

- De etablerte partiene i Europa vil endre seg og prøve å tilpasse seg proteststemmene. Jeg tror vi vil se et skifte mot høyre, mer populistiske holdninger, mer innvandringskritiske holdninger, mer euroskeptiske holdninger, sier Zuleeg.

Tidligere har det blitt skrevet at det er laber interesse for EU-valget i Norge, men de europeiske folkevalgte har fått større makt over rekken av lover og regler som finner veien til oss, påpeker europaminister Vidar Helgesen (H).

Skal velge ny leder

Hvorvidt populistfløyen vil få noen innflytelse over valget av nye medlemmer til EU-kommisjonen, gjenstår derimot å se.

Aller først er det valg av ny leder i Kommisjonen som er i vente. Den konservative partigruppen EPP, som er EU-parlamentets største, har Luxembourgs tidligere statsminister Jean-Claude Juncker som toppkandidat.

EU-parlamentets plan er at toppkandidaten fra største blokk skal bli EU-kommisjonens president når Jose Manuel Barroso nå går av, og Junckers folk introduserer luxembourgeren allerede slik.

Men sånn trenger det ikke bli.

Nominasjonskamp

Junckers første problem er at det fortsatt er EUs stats- og regjeringssjefer som nominerer den nye lederen for Unionens utøvende organ. Og selv om parlamentarikerne har innført ordningen med toppkandidater, er det ikke sikkert sjefene ønsker å følge den planen.

Kampen står om en tolkning av Lisboa-traktaten, som sier at det skal tas «hensyn» til valgresultatet når presidenten utpekes.

EUs toppledere og de folkevalgte er ikke enige om hvor bindene slike «hensyn» skal være, og Juncker er ikke sikret støtte fra alle stats- og regjeringssjefene. Han møter motstand fra blant andre David Cameron.

Junckers andre problem er at EU-parlamentet skal vedta den nominerte kandidaten, og EPP har ikke flertall selv om de vant valget.

Venstresiden fortsatt håpefull

Dermed har ikke sosialdemokratene og deres toppkandidat Martin Schulz gitt opp håpet om å danne et eget flertall som kan gi tyskeren posten i stedet.

- Jeg ligger ikke på mine knær. Jeg vant valget, understreker Juncker, men kan måtte gå med på en storkoalisjon med sosialdemokratene for å stable et flertall på beina.

Tirsdag kveld holder EU toppmøte for å diskutere, og tidligere samme dag kommer partilederne til å møtes for et første sonderingsmøte i EU-parlamentet.

Men ingen venter noen enighet da.

Her kan du lese mer om