Lokalbefolkningen bærer sine eiendeler forbi et ødelagt militært kjøretøy i Hrabske, øst i Ukraina, søndag. Kampene mellom ukrainske militærstyrker og prorussiske seperatister har holdt på det meste av august. Foto:Sergei Grits,Ap

Ukraina-krisen: - En veldig eskalering

Putin lørdag: «Hvis jeg vil, kan jeg ta Kiev på to uker»

Eksperter mener Putin driver knallhard psykologisk krigføring i kampen for selvstyre i østlige deler av Ukraina.

  • Monica Bring Estensen
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Samtidig som regjeringen i Moskva kategorisk benekter enhver militær innblanding i Ukraina, kommer det stadig nye meldinger om russiske soldater i landet.

Mandag var det den russiske støttegruppen Soldatmødre som meldte at opp mot 15.000 russiske soldater befinner seg i landet.

Ukraina-ekspert Tor Bukkvoll mener situasjonen har blitt mye mer anspent den siste tiden:

– Det at de nå har gått inn direkte med hele avdelinger er en veldig eskalering av konflikten, men ikke til full krig. Det stopper like før det, sier Bukkvoll som er seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Han mener Russland sender soldater inn i Ukraina av to årsaker:

– For det første for å forsikre seg om at opprørere ikke taper krigen mot de ukrainske myndighetene. For det andre for å gi signal til ukrainske myndigheter om at Russland kan trappe opp tilsvarende eller mer. Det siste betyr at de ikke kan vinne dette militært, men at Ukraina må forhandle, sier han.

Urovekkende Putin-melding

Lørdag tok EU-kommisjonens president José Manuel Barroso opp med de andre EU-lederne at han snakket med Putin om at russiske soldater har gått inn i Ukraina. Barosso fortalte at Putin skal ha svart at han «kunne han ta Kiev på to uker».

– Det er jo riktig. Om ikke vesten trår til, så kan han jo det. Putin har hele tiden vekslet mellom de to typene retorikk: Trusler og beroligelser, det er en del av den psykologiske krigføringen. Han vil hold Ukraina på tærne, og det er akkurat det han klarer, sier Iver B. Neumann, russlandekspert og forsker ved NUPI.

Neumann tror imidlertid ikke at Putin vil gjøre alvor av truslene, men at de heller vil forbli nettopp dette – trusler.

– Ser Russland seg tjent med full krig så blir det det, men her er det psykologisk krigføring. De profitterer på usikkerheten, så hvorfor full krig da? spør han.

Kreml-kilder uttaler tirsdag at det Putin sa til Barosso lørdag ble tatt ut av sammenheng, ifølge NTB.

Avsluttet forhandlinger

Forhandlingene i Ukraina-konflikten ble avsluttet mandag, men allerede fredag er det duket for nye møter, ifølge russiske nyhetsbyråer. Ekspertene har få forventninger rundt forhandlingene i Ukraina-konflikten, samtidig som Putin kommer med klare krav om tema for forhandlingene, nemlig at Luhansk og Donetsk øst i Ukraina får status som stater.

Over en million ukrainere er drevet på flukt som følge av krigshandlingene i Øst-Ukraina, ifølge FN. Trolig enda flere måtte flykte fra byene Donetsk og Luhansk på grunn av kamphandlingene der.

Russlands pesident Vladimir Putin og hans ukrainske kollega Petro Poroshenko håndhilser før toppmøtet dem i mellom tirsdag. Foto:Sergei Bondarenko,Afp

Men Russlands krav er noe Ukraina ikke vil kunne etterkomme, mener Bukkvold:

– Opprørerne, som er et talerør for Moskva, krever en ekstrem grad av selvstyre for fylkene Luhansk og Donetsk. De vil integrere seg økonomisk med Russland, samtidig som resten av Ukraina går andre veien. Dette er voldsomme krav som ingen lands myndigheter kan gå med på, sier Bukkvoll.

I tillegg har opprørerne også krevd at de to fylkene får beholde egne militære avdelinger, dermed tror Bukkvoll at Ukraina ikke vil gå med på noe slikt.

– Jeg er ikke veldig optimistisk når det gjelder forhandlingene, men foreløpig ser det ut som begge parter tar dem alvorlig, sier Bukkvoll, som tror krigen i så fall vil kunne fortsette på samme nivå som nå, eller stoppe opp for en periode uten at det blir noen løsning.

Diskuterer NATO-medlemskap

Forrige uke ble det kjent at Ukrainas regjering har ytret ønske om medlemskap i NATO, som følge av konflikten med Russland.

– Det er det jo ikke slik at det i alle år har vært noe folkelig ønske om ukrainsk NATO-medlemskap. Tidligere meningsmålinger viser at kun rundt 20 prosent av befolkningen har vært for et ukrainsk medlemskap. Det har heller ikke vært noe stort ønske i NATO om Ukrainsk medlemskap, sier Bukkvoll.

– Men nå, etter det Russland har gjort, snur folkemeningen. Noen av meningsmålingene viser at over 50 prosent ønsker at Ukraina skal bli medlem. Enkelte NATO-land er også mer vennlig innstilte, fortsetter han.

Men et ukrainske NATO-medlemskap er langt unna, mener russlandsekspert Neumann.

– Det ligger ikke i kortene nå, det er en unødvendig provokasjon fra vestlig side. Det er en ekstremt tilspisset situasjon som vil gjøre det mer tilspisset ville vært idiotisk. Ingen vestlige politikere ville funnet på å gjøre dette, sier han.

Skulle derimot Ukraina bli medlem av NATO vil det bli betraktet som en «katastrofe» i Russland.

En grønnsakshandler sitter på et torg i nærheten av jernbanestasjonen i Donetsk mens røyk stiger opp som følge av beskytning. Krigen i byene Donetsk og Luhansk har fått katastrofale konsekvenser for sivilbefolkningen. Foto:Maxim Shemetov,Reuters

– Blir Ukraina medlem er det den største geopolitiske katastrofen som Russland har opplevd post-Sovjetunionen, iallfall vil det bli sett slik fra Moskva. Dette er fordi Ukraina har en enormt stor symbolsk betydning for Russland, noe som gjør det ekstra vanskelig å akseptere at Ukraina står på den andre siden militært, sier Bukkvoll.

– Det vil også være en katastrofe for Russland strategisk; NATO kommer veldig nærme Russland, de vil få en lang NATO-grense i umiddelbar nærhet og i nærheten av mange av de russiske storbyene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder