Forskere om Las Vegas-skytingen: Derfor kalles ikke massakren terror

UTENRIKS

Flere hundre mennesker ble skutt på en konsertarena søndag kveld. Det minner om et terrorangrep, men forskere mener vi bør bruke begrepet riktig.

Publisert: Oppdatert: 03.10.17 12:53

59 døde. 572 skadet. Søndagskonserten i Las Vegas ble avbrutt av den verste masseskytingen i USAs historie.

Og kanskje får vi aldri vite hvorfor Stephen Paddock valgte å ta med seg 23 våpen inn på hotellrommet på Mandalay Bay, og skyte ned hundrevis av mennesker.

Bli oppdatert: Massedrapene i Las Vegas

Alt kommer an på motivet

Men at Paddocks massakre var et terrorangrep, er langt fra sikkert. Terrorforsker Magnus Ranstorp forklarer bakgrunnen for begrepet.

– Det handler alltid om hva som er motivet, og om man kan finne en kobling til en større bevegelse eller ideologi. En aktor må i en straffesak bruke bestemte bemerkninger, forteller han.

EU har tre betingelser for at en handling juridisk skal kunne straffes som terror:

• Handlingen må skape alvorlig frykt hos befolkningen eller enkelte befolkningsgrupper.

• Handlingen eller gjerningspersonen må tvinge offentlige organ eller en mellomstatlig organisasjon til å enten gjøre noe, eller avstå fra en handling.

• Handlingen må destabilisere eller forstyrre grunnleggende politiske konstitusjonelle økonomiske eller sosiale strukturer.

Ranstorp understreker at dette ikke må til for at folk skal betrakte en handling som et terrorangrep.

– Man kan jo oppleve en handling som terroriserende uavhengig av dette, og i Las Vegas terroriserte jo gjerningsmannen mennesker. Men man pleier også å prate om terrorisme som at gjerningspersonen inngår i et ideologisk miljø. Da har du først og fremst høyreekstreme, venstreekstreme og den islamistiske ekstremismen. Men finnes det ikke noe ideologisk bak handlingen, bør det heller ikke klassifiseres som terrorisme, sier han.

Les om gjerningsmannen: Mysteriet Stephen Paddock

Terror krever et politisk mål

Terrorforsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Gule, forteller at det er flere problemer med definisjonen på terror, noe som fører til at de fleste er usikre når man opplever for eksempel en masseskyting.

– Ordet i seg selv - terrorisme - betyr stor frykt. Terrorisme er å skape stor frykt, og deter utgangspunktet. Men i både amerikansk og norsk lovgivning handler terrorisme om handlinger som begås for å skape stor frykt, legge press på myndigheter for å gjøre noe for å oppnå et politisk, ideologisk eller religiøst motiv. Du må ha et politisk ideologisk mål for handlingen, sier han.

Foreløpig har politiet ikke funnet noe motiv bak Stephen Paddocks massakre i Las Vegas. Det gjør det naturlig nok vanskelig å definere hva slags angrep vi snakker om.

Las Vegas-skytingen er ikke unik i den sammenheng. Det er ofte vanskelig å finne ut om masseskytinger som den i Las Vegas faktisk er terrorisme eller ikke. I andre masseskytinger har gjerningspersonene ofte vært alene, noen har vært psykisk syke, mens noen også har sverget troskap til terrororganisasjoner. Gule avfeier ikke umiddelbart at også Las Vegas-skytingen kan være det.

– Dette kan jo vise seg å være terror. Oppdager man et manifest eller et budskap til allemnheten, eller skulle det vise seg at han har forbindelser til en militsgruppe eller noe lignende, så snakker vi om et terrorangrep.

Mener det er for mye fokus på islamisme

Han mener terrorisme generelt fremstår ubalansert når det kommer til hvilke former for terror man snakker om. At mange tenker på islamistisk terror som den eneste formen for terrorisme, mener han blir helt feil.

– Det blir tåpelig å tenke sånn. Det sier noe om hvordan propaganda og fordommer dominerer tenkemåten til altfor mange. Det er helt opplagt at det finnes terror med mange ulike former for ideologiske motiver, sier han.

Han mener blant annet til at lokale politimenn i USA er langt mer bekymret for høyreekstreme grupperinger og utviklingen av dem.

– Det henger sammen med utviklingen av de høyreekstreme miljøene, som for eksempel Ku Klux Klan. De har demonstrert at de kan utøve vold mot enkelte grupper, så det er helt opplagt at du har en stor terrortrussel fra høyreekstreme i USA, sier han.

Han mener inntrykket av islamsk terror som den dominerende typen, viser hvordan media og politikere kan forme folks oppfatning.

– Det sier noe om hvordan politikk og media kan forvrenge og fordreie på ulike typer oppfatninger. Det er ganske klart at media og politikere i USA fokuserer på den islamistiske trusselen, og i stor grad ignorerer det det som heter «homegrown terrorism». De snakker for lite om den og for mye om islam, sier Gule.

Ble vitne til massakren: – Det var som i en skrekkfilm

En cocktail av våpentilgang, grupperinger og polarisering

Ranstorp mener at man i et land som USA har potensiale for skyteepisoder som søndagens hendelse på en helt annen måte enn i Europa.

– I USA har du en cocktail av våpentilgang, mange innenlandske terrorgrupperinger og et dypt polarisert samfunn. Det er ingen bra oppskrift - da får du slike masseskytinger som vi ikke ser på samme måte i Europa, sier han.

Nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken, forklarer vurderingen rundt VGs begrepsbruk i Las Vegas-hendelsen.

«Vi vurderer fortløpende hvilke begrep vi skal bruke for å beskrive denne massakren, og vi har valgt ikke å bruke terrorbegrepet slik saken står nå. Det er ikke klarlagt at gjerningspersonen har hatt et politisk eller ideologisk motiv. Heller ikke amerikanske myndigheter har brukt terrorbegrepet så langt. De har derimot sagt at de så langt ikke har funnet noen tilknytning mellom skytteren og noen internasjonal terrorgruppe. Etter hvert som nye opplysninger kommer til og motivet for denne brutale handlingen blir bedre klarlagt, kan også vår begrepsbruk endre seg.»

Her kan du lese mer om