Vesten mister teknologi-forspranget: NATO blir utfordret av Russland og Kina

OSLO/WASHINGTON DC (VG) NATO-landene er i ferd med å miste sitt teknologiske forsprang. De ferskeste eksemplene er cyberangrep med astronomiske løsepengekrav, som FBI sammenligner med terrorangrepet mot USA 11. september 2001.

Foran toppmøtet med NATOs stats- og regjeringssjefer mandag 14. juni i Brussel, arbeides det nå med en plan som skal få Europa og Nord-Amerika tilbake på den teknologiske verdenstoppen.

Det bekreftet NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg overfor VG i Washington, etter møtet med USAs president Joe Biden:

– Hvis vi skal beholde vår teknologiske styrke så må vi investere mer sammen, ta i bruk teknologier som kunstig intelligens, selvgående eller autonome systemer, og bruke dette på en måte som trygger vår sikkerhet, sa Stoltenberg til VG utenfor Det hvite hus mandag kveld.

Pekte på Russland

FBI, støttet av vestlig etterretning, har offentlig sagt at noen av de mest aggressive hackermiljøene holder til i Russland – og at noen av dem jobber sammen med, eller er beskyttet av, den russiske sikkerhetstjenesten.

Den norske regjeringen pekte i vinter på Russland som ansvarlig for datainnbruddet på Stortinget.

Men også i våpenutvikling har Russland og Kina tatt store steg og modernisert sine militære kapasiteter. Det demonstrerte Russland tydelig med sin presisjonsbombing av mål inne i Syria fra 2015.

Kina har samtidig skaffet seg forsprang på andre områder:

– En av NATOs virkelige styrker gjennom flere tiår er at vi har vært teknologisk ledende, nær sagt på alle systemer. Den posisjonen er nå utfordret, ikke minst ved at Kina investerer stort i teknologier som kunstig intelligens, autonome systemer, ansiktsgjenkjenning og bruker det i sine våpensystemer, sier Stoltenberg til VG.

Tapt forsprang

– Jeg deler fullt ut den oppfatningen, at gapet bak NATOs teknologiske forsprang er i ferd med å lukkes, sier John-Mikal Størdal til VG.

Inntil mars i år var han toppsjef på Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Forspranget var sannsynligvis på sitt største i tiden rundt den første golfkrigen i 1990. Måten USA og NATO førte krig på skremte vettet av motstanderne. Men etter det har vesten vært opptatt av mye annet enn krig, og forsømt den videre utviklingen. Mens Russland og Kina har satset mye hardere, legger han til.

John-Mikal Størdal skal selv få en rolle i å gjenoppbygge NATOs teknologiske «edge» eller forsprang.

Han overtar 1. juli som sjef for NATOs organisasjon for forskningssamarbeid i Paris, med mer enn 6000 vitenskapsfolk tilknyttet. NATO sier selv at det er verdens største nettverk for forsvars- og sikkerhetsforskning.

Sputnik-øyeblikket

I forskningsmiljøet kalles det «Sputnik-øyeblikket»: Sjokket som traff USA på 50-tallet da Sovjetunionen klarte å sende en satellitt opp i verdensrommet.

USA kraftsamlet da alle ressurser fra forskning, universitetene, private bedrifter, militæret og andre. Under presidentens ledelse ble målet satt: USA skulle bringe mennesker først til månen og tilbake.

– Jeg mener at Nord-Amerika og Europa må ta et tilsvarende krafttak som på 50- og 60-tallet. Vi må mobilisere det vi har av ressurser for å sikre og videreutvikle vestens globale teknologiske og industrielle lederskap, sier Størdal.

Gir betydelige fordeler

– I tillegg til økt sikkerhet vil det også kunne gi oss betydelige økonomiske og politiske fordeler som forsvarer verdiene våre og måten vi lever på, legger han til.

Han trekker fram forsvar av digitale tjenester som ekstra viktig, gitt de cyber-angrepene som rammer stadig hyppigere og hardere.

Rustningskontroll for skadevare

Jens Stoltenberg mener det er nødvendig å lage tilsvarende nedrustningsavtaler som kan begrense den mest skadelige og ødeleggende teknologien:

– Vi har ikke kommet i gang rustningskontroll for nye typer teknologier: Cyber, kunstig intelligens, autonome systemer. Der er det i stor grad et uregulert område. Det er en utfordring for alle som tror på internasjonal rett for å håndtere også denne typen teknologi, sier han til VG i Washington.

Biden på Europa-turne

USAs president Joe Biden reiser om kort tid på sin første Europa-turne som president, Han starter i London onsdag.

Deretter er det møter med G7-landene, med de andre NATO-lederne, med EU – og neste onsdag, 16. juni. møter han Russlands president Vladimir Putin i Genève.

I et innlegg i Washington Post skriver Biden at verdens største demokratier må gå sammen og vinne konkurransen mot kinesisk teknologi:

«De demokratiske landene må sammen sørge for at det er våre verdier, og ikke interessene til autokrater, som styrer utviklingen og bruk av disse innovasjonene», skriver presidenten.

Ta forspranget tilbake

En av de åtte prioriteringene til Stoltenberg i forslaget til NATO 2030-strategien er å ta tilbake det teknologiske forspranget til NATO. Han ønsker mer forskning og utvikling av nye systemer, og han ønske systemer som kan beskytte sårbar infrastruktur Det gjelder ikke bare den militære delen.

I de siste ukene har USA vært utsatt for flere lammende hackerangrep mot private bedrifter hvor bakmennene har krevd løsepenger for å åpne systemene igjen. Angrepet mot selskapet som frakter bensin og diesel via rørledninger, skapte panikk og førte til omfattende hamstring.

Det siste angrepet var mot en USAs aller største kjøtt-leverandører.

I NATO 2020-strategien foreslår Stoltenberg at NATO etablerer et nytt senter som skal hindre større teknologi-gap mot NATO og Russland, men også mellom medlemslandene. Han sier at NATO må bringe sammen forskningsmiljøene, industrien og gründere for å vinne tilbake dette forspranget.