PROTESTERER MED BLANKE ARK: Bilde fra en demonstrasjon mot de strenge coronarestriksjonene i Beijing.

Kina jakter på demonstranter

De som har demonstrert mot kinesiske myndigheters strenge covid-regler, står i fare for å bli sporet opp og arrestert. – Vi sletter desperat meldingsloggen vår, forteller en som er innkalt til avhør.

Publisert:

Det kinesiske kommunistregimet er ikke blitt møtt med så kraftige protester i fastlands-Kina siden universitetsdemonstrasjonene som endte i massakren på Den himmelske freds plass i 1989.

Nå setter Xi Jinpings regime inn alt for å knuse motstanden.

Også demonstranter som ikke ble pågrepet på stedet, risikerer nå å bli kalt inn til avhør, skriver nyhetsbyrået Reuters.

De har intervjuet flere demonstranter som forteller at de ut av det blå ble oppringt og bedt om å forklare hvor de var natt til mandag, da opptøyene var på sitt mest voldsomme.

To demonstranter forteller at politiet ringte dem og ba dem komme inn til avhør. En tredje forteller at universitetet har avkrevd en skriftlig forklaring på hva vedkommende har foretatt seg.

– Vi sletter desperat meldingsloggen vår, forteller én av dem.

BAKGRUNN: Kommunistpartiet møter motstand i Kina: – Veldig sjeldent

STØTTER: Demonstranter ved universitetet i Hongkong holder et hvitt ark foran ansiktet som en protest mot kinesiske myndigheter og for å minnes ofrene for en brann i Xinjiang. Foto: Kanis Leung / AP / NTB

Ifølge de tre kildene blir de bedt om å forklare hvordan de hørte om demonstrasjonen, og hvorfor de valgte å delta.

Reuters har bedt kinesiske myndigheter om å uttale seg, men har ikke fått tilsvar fra sikkerhetsmyndighetene.

– Kinesisk politi har svært stor erfaring med å slå ned demonstrasjoner og samle inn informasjon, forklarer Asia-forsker ved Prio, Stein Tønnesson til VG.

Han forteller at lokale demonstrasjoner er relativt utbredt, og at det spesielle med denne bølgen er at demonstrasjonene har spredd seg fra by til by, og at det også har vært støttedemonstrasjoner på Hongkong og blant eksil-kinesere i andre asiatiske land.

– Det nye nå er at protestene er knyttet til en nasjonal politikk, som leder Xi Jinping står i spissen for, nemlig Covid-reglene, sier Tønnesson.

– Det kinesiske politiet og kommunistregimet frykter er en ny aktivistisk generasjon som knytter både på tvers av land og regioner, utdyper eksperten.

Kinas øverste sikkerhetsorgan vil slå ned på det de omtaler som «fiendtlige krefter» etter demonstrasjonene som har skjedd i flere av storbyene de siste dagene, melder NTB.

Det er «nødvendig å slå ned på infiltrasjons- og sabotasjeaktiviteter fra fiendtlige styrker i henhold til loven», opplyser Sentralkommisjonen for politiske og juridiske saker i det kinesiske kommunistpartiet, ifølge det statlige nyhetsbyrået Xinhua.

De understreker også viktigheten av å «slå ned på kriminelle handlinger som forstyrrer ro og orden i henhold til loven, og at det er viktig å ivareta den generelle stabiliteten i samfunnet».

Politi er nå utstasjonert i store antall for å hindre at protestene blusser opp igjen.

Mandag var det oppfordringer i sosiale medier om å samles igjen til nye protester mot koronarestriksjonene og for politisk frihet, men utover kvelden var det likevel helt stille, uten at folk samlet seg.

Forsterket politiinnsats kunne mandag observeres i hovedstaden Beijing og andre storbyer som Shanghai, Guangzhou og Hangzhou, melder NTB.

Tilfeldige forbipasserende ble stadig stanset for å få sine id-papirer sjekket. Også mobiltelefoner og PC-er ble undersøkt for å finne mistenkelig innhold eller VPN-tilknytning. Flere mennesker ble ført bort av politiet.

Skal slå ned protest

I Beijing var politiet mandag særlig opptatt av elvepromenaden langs Liangma-elven i byens diplomatnabolag der hundrevis av mennesker demonstrerte søndag kveld, skriver NTB.

Politibiler var også utplassert i store antall i et veikryss i Haidian-distriktet etter at det sirkulerte en plan i sosiale medier om å marsjere til Sitong-broen, der en enslig demonstrant i forrige måned hengte opp en plakat med fordømmelse av president Xi Jinping.

Og i Shanghai ble det satt opp sperringer langs Wulumuqi-gaten for å hindre store folkemengder i å samle seg til protest slik de gjorde i helgen.

MANNSTERKE: Kinesisk politi danner en kjede for å stanse demonstranter i Beijing søndag. Mandag kveld var det massive mengder politi i gatene og stille på protestfronten. Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Utløst av brann

De omfattende protestene ble utløst av en brann i Urumqi der ti mennesker døde. Mange mener koronarestriksjonene hemmet redningsarbeidet.

Men mye tyder på at protestene reflekterer en langvarig og voksende frustrasjon over tiltakene myndighetene iverksetter for å bremse pandemien.

I de større byene og på universiteter har tusenvis av kinesere samlet seg i en bølge av protester som er større enn noe som har vært sett siden demokratibevegelsen ble knust i 1989.

Dilemma

Dilemmaet for kinesiske myndigheter er at presset for å lette på restriksjoner vokser samtidig som smitten øker kraftig.

Kina opplever for tiden det høyeste smittetallet siden begynnelsen av pandemien i 2020. Tirsdag ble det meldt om 38.400 nye tilfeller, litt lavere enn dagen før.

Selv om enkelte lettelser er innført, er det fortsatt sterke begrensninger på folks bevegelsesfrihet i alle byer med over 1 million innbyggere. Hvis bare ett smittetilfelle blir oppdaget, risikerer tusener av mennesker å bli innesperret i sine hjem i uker og måneder.

Demonstrantene har brukt protestene ikke bare til å protestere mot de strenge tiltakene, men også for å kreve mer frihet og i noen tilfeller til å kreve at Xi går av og til å fordømme kommunistpartiet.

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no