I COLOMBIA: John Erik Aarsheim (36) tilbringer sommeren i Colombia. Foto: Privat

John Erik (36) i Colombia: − Frykten for at det skal utarte er der alltid

Over to måneder etter at det brøt ut massive demonstrasjoner i Colombia, opplever landet en eskalering i vold. – Alvorlig, sier norsk Colombia-ekspert om fredssituasjonen.

Av 

Sindre Camilo Lode

Publisert:

John Erik Aarsheim (36) er tilbake i fødelandet Colombia. Tidligere under pandemien satt han coronafast der, men kom seg til slutt hjem til Norge.

Så fikk han den tunge beskjeden om at hans biologiske mor hadde blitt alvorlig covid-19-syk. Da bestemte han seg for å reise tilbake, for å kunne hjelpe til.

Men siden forrige gang han var i Colombia, har demonstrasjoner mot den høyreorienterte regjeringen og president Iván Duque preget landet helt nord i Sør-Amerika.

Colombiansk politi, sikkerhetsstyrker og militæret har slått hardt ned på demonstrasjonene etter instruks fra presidenten.

Se bilder fra den siste store demonstrasjonen i Bogotá under i galleriet:

Human Rights Watch oppgir at 34 personer, hovedsakelig demonstranter og sivile, har blitt drept av politiet og sikkerhetsstyrkene.

Og senest onsdag slo den Interamerikanske menneskerettskommisjonen (IACHR) fast at den colombianske regjeringen brukte «overdreven og uforholdsmessig» makt under de store demonstrasjonene tidligere i år, skriver Al Jazeera.

I tillegg rapporterer menneskerettsgruppen Temblores om over 2000 ulovlige arrestasjoner, 1600 tilfeller av politivold og 28 tilfeller av seksuelle overgrep gjort av politiet og sikkerhetsstyrkene i forbindelse med demonstrasjonene.

– Ikke trygt å delta

Til VG sier Aarsheim at han gjerne skulle ha deltatt i demonstrasjonene, men at han ikke har gjort det av frykt for at det skal gå galt.

– Det er egentlig ikke trygt å delta i dem, sier han over telefon fra storbyen Medellin.

I COLOMBIA: John Erik Aarsheim, her avbildet i 2020 da han var coronafast i landet. Foto: Privat:

Demonstrasjonene er ikke like massive som før, men for rundt en uke siden blomstret de opp igjen på tomånedersdagen for de første demonstrasjonene.

– Jeg er engasjert, men de som demonstrerer, er de som virkelig mener at stemmen må bli hørt. Det er modig å delta i demonstrasjonene, sier Aarsheim.

Han forteller at den colombianske familien hans likevel har demonstrert.

– Familien min har deltatt, men frykten for at det skal utarte er der alltid. Jeg synes det er veldig modig av dem å være med, og jeg er veldig stolt av dem.

Voldsøkning

I slutten av juni rapporterte Al Jazeera at minst ni personer, inkludert fire politibetjenter, hadde dødd i tre separate angrep i landet.

Bølgen av voldelige angrep kom i kjølvannet av skyting mot et helikopter med president Duque om bord da det fløy nært grensen til Venezuela. Ingen om bord ble skadet. Det er foreløpig uklart hvem som sto bak angrepet.

BESKUTT: Bilder fra den colombianske regjeringen som viser kulehull i helikopteret president Iván Duque var om bord i. Foto: Colombian Presidency

Tidligere i juni gikk også en bilbombe av nær en militærbase i byen Cúcuta, på grensen til Venezuela. Ingen ble drept, men 36 personer ble skadet.

Ifølge den colombianske observatørgruppen Indepaz har det blitt begått 46 massakrer i Colombia så langt i år. De definerer en massakre som drapshendelser der flere enn tre personer blir drept.

– Du ser faktisk at antallet drap og trusler på menneskerettsaktivister og miljøvernere økte mye. Pandemien har hatt store konsekvenser på mange felt, sier professor og Colombia-ekspert Benedicte Bull ved Universitetet i Oslo til VG.

Mener fredsavtalen står i fare

Ifølge Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge, har pandemien ført til at geriljaene og paramilitære militser i landet, stryket seg.

– Antall massakre, drap på lokale ledere, og rekruttering av barnesoldater på landsbygda har skutt i været, sier hun til VG.

Skretteberg, som selv er fra Colombia, omtaler den humanitære situasjonen i landet som «prekær». Ifølge henne har en fjerdedel av landets husholdninger måttet redusere antallet måltider fra tre til to i løpet av pandemien.

GENERALSEKRETÆR: Martha Rubiano Skretteberg i Caritas Norge. Foto: Caritas Norge

– Vi ser også en økende voldsspiral, spesielt fra narkokartellene og de paramilitære gruppene. Dissidentene i Farc og ELN har også økende aktivitet, sier Skretteberg.

Hun legger til:

– Resultatet av alle utfordringene landet står overfor, er at fredsavtalen står i fare. Uten en implementering av fredsavtalen vil ingen av de sårt trengte systemendringene komme på plass.

ARRESTASJONER: Menneskerettsarbeidene reagerer på at politiet arresterer en demonstrant 29. juni i hovedstaden Bogotá. Foto: NATHALIA ANGARITA / X07524

Professor tror fredsavtalen vil holde

Også professor og Colombia-ekspert Bull ved UiO frykter at freden kan stå i fare i Colombia.

Men i motsetning til Skretteberg, mener hun at selve fredsavtalen fra 2016 ikke er i nærheten av å gå i oppløsning.

Hun frykter imidlertid at landet kan ende i en ny type konfliktsituasjon med «mange flere aktører».

– Hvor alvorlig vil du si at situasjonen er med tanke på varig fred i landet?

– Den er alvorlig. Men den har også vært relativt alvorlig før demonstrasjonene begynte. Og så har det vært en opptrapping av drap på aktivister og tidligere Farc-medlemmer, rundt 400 aktivister og 170 Farc-medlemmer i fjor, sier Bull.

PROFESSOR: Colombia-ekspert Benedicte Bull ved Universitetet i Oslo.

– Ser ikke fint ut for freden

Hun trekker også frem manglende oppfølging av Farc-medlemmer i samfunnet.

I tillegg peker hun spesielt på én faktor som kan være avgjørende – at stadig flere ender opp som internt fordrevne i landet.

– Jeg vil tenke det er den største utfordringen generelt for fredsavtalen fordi det omfatter såpass mange, sier Bull.

Ifølge professoren har også en del tidligere Farc-medlemmer hoppet av, og i de tidligere konfliktsonene har det kommet til nye grupperinger og kriminelle aktører.

– Til sammen ser det ikke så fint ut for freden.

Men hun presiserer at fredsavtalen omfatter mye mer enn som så.

– Blant annet overgangsjustis og at tidligere Farc-medlemmer skal stilles for retten. Dette er en prosess som egentlig ikke har kommet i gang før nå, det er bare noen få måneder siden den første ble dømt, sier hun og legger til:

– Også den politiske integrasjonen av Farc har gått etter avtalen. Det har skjedd ting på en del områder, så jeg vet ikke helt hvem som skulle si: «Nå er avtalen offisielt død og begravet».

Publisert:

Les også

  1. Stigende smittetrend i 52 land: – Kontinentet som henger mest etter i pandemien

    Deltavarianten sprer seg raskt i de uvaksinerte delene av verden. Afrika er på vei inn i den verste smittebølgen til…
  2. Menneskerettsorganisasjon anklager colombiansk politi for 20 drap

    Menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) skriver i en rapport at de har bevis for at politiet i Colombia har…

Mer om

Colombia

Farc

Politivold

Bogotá

Human Rights Watch

Pandemier

Flere artikler

  1. Nye kraftige demonstrasjoner i Colombia

  2. Colombias regjering setter inn militæret mot demonstrasjoner

  3. FN krever gransking av maktbruken mot demonstranter i Cali

  4. Menneskerettsorganisasjon anklager colombiansk politi for 20 drap

  5. Han er anklaget for forbrytelser mot menneskeheten – nå blir han trolig president

Fra andre aviser

  1. Kort sagt, lørdag 15. mai

    Aftenposten
  2. El Salvador er et av verdens farligste og mest korrupte land. Samtidig topper det Gallups «lykkeliste».

    Aftenposten
  3. 17 colombianske ekssoldater mistenkt for Haiti-attentat

    Bergens Tidende
  4. Over 200.000 protesterte mot koronapass i Frankrike

    Bergens Tidende
  5. Gir grønt lys til omstridt marsj i Jerusalem

    Bergens Tidende
  6. Demonstranter verden over krever frihet fra tiltak og kontroll

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no