I 2050 er det mer plast enn fisk i havet
Her er nyheten du ikke vil ha servert til middag: Hvis ingenting gjøres, vil det innen 2050 være mer plastsøppel enn fisk i verdenshavene.
Hvert eneste minutt dumpes det plast tilsvarende en fullastet søppelbil rett i havet, ifølge en ny rapport fra World Economic Forum (WEF) kalt «The new plastics economy».
Det blir svimlende åtte millioner tonn i året.
Konsekvensene er allerede tydelige: Forskerne mener at marin forsøpling dreper mer enn én million sjøfugler per år. I Nordsjøen er det antatt at 95 prosent av havhestene nå har plast i magen.
– De økologiske konsekvensene av søppel i havene er alvorlige. Dyr som ferdes langs strendene går seg fast og dør i tau- og garnrester. De kan også dø fordi de har spist plastbiter som flyter i sjøen, har forsker Geir Wing Gabrielsen ved Polarinstituttet tidligere sagt til VG.
Flytende søppelberg
Det finnes i dag fem enorme søppeldynger i verdenshavene. Forskere frykter den sjette er under oppbygging i Barentshavet.
Ifølge den nye WEF-rapporten flyter det minst 150 millioner tonn søppel rundt i verdenshavene i dag. Og mengden øker minutt for minutt. Hvis ingenting gjøres, vil mengden plast vi hver eneste dag dumper i havet firdobles på 30 år.
- Innen 2025 vil havet inneholde ett tonn plast for hver tredje tonn fisk. Innen 2050 vil det være mer plast enn fisk (etter vekt), skriver forskerne i rapporten.
Også norske farvann rammes.
- Man regner med at kun 15 prosent av søppelet som tilføres havet, flyter. En like stor del blir liggende i strandsonen, mens 70 prosent synker til bunns. Nylig er det beregnet at det bare i Nordsjøen finnes 600.000 tonn plast på havbunnen, sier Rob Barrett ved Universitetet i Tromsø til VG.
Artikkelen fortsetter under bildet
Ifølge WEF- rapporten er det meste av plasten i havene engangsemballasje. Den anslår at vi kaster plast for svimlende 1000 milliarder kroner i året, skriver NTB.
I tillegg kommer skadene søppelet påfører fiskeindustri, turisme og shipping.
- Mens de totale økonomiske konsekvensene fortsatt er uklare, viser foreløpige studier at det minst dreier seg om mange milliarder dollar, står det i rapporten.
Kan ende i maten din
Og enda mer bekymringsfullt: Plasten som brytes ned til mikropartikler, tas opp i dyr og marine næringskjeder. VG har tidligere skrevet at så mye som 88 prosent av havoverflaten inneholder plastavfall.
– Dermed kan giftene flytte seg oppover i kjeden, og ende hos dyr og mennesker som spiser fisk. Plast inneholder en rekke organiske miljøgifter som PCB, PAH, pestisider, phthalater, bromerte flammehemmere og bisphenol A, og undersøkelser viser at disse miljøgiftene kan overføres fra plast til marine organismer, sier Wing Gabrielsen.
SE BILDENE - LES HISTORIENE: Dette er dyrene som skades av ditt søppel
Det finnes ifølge WEF-forskerne måter å bremse utviklingen på, blant annet ved resirkulering og forbud eller begrensninger i bruken. Dessuten at man benytter andre materialer og utvikler nye teknologier.
Hjelper poseforbud?
Bangladesh var i 2002 det første landet som forbød bruk av plastposer, etter at man hadde funnet ut at posene stoppet til dreneringssystemene under storflommer.
Rwanda og Kina fulgte etter i 2008. Dette førte til en årlig reduksjon av rundt 40 milliarder plastposer i omløp, ifølge NTB.
På verdensbasis blir i dag bare 14 prosent av plastemballasjen samlet inn for gjenbruk. Til sammenligning er den globale gjenbruksprosenten for papir oppe i 58 prosent, mens den for jern og stål ligger på mellom 70 og 90 prosent.
Norge har høy gjenvinning av plast. Ifølge de siste tallene fra Miljødirektoratet ble rundt 94 prosent av plastemballasjeavfallet gjenvunnet i 2014, og av dette gikk omtrent 42 prosent til materialgjenvinning, skriver NTB.
Kilde: VG/NTB