Kupp, revolusjon og «store Satan»: Derfor er det isfront mellom USA og Iran

At stemningen mellom Trump og Rouhani er dårlig handler ikke bare om det som har skjedd nylig. Tidligere kupp spiller en spesielt stor rolle mener eksperter.

– 1953 setter egentlig startskuddet for den dårlige stemningen mellom USA og Iran, sier Mari Salberg, som selv har skrevet en doktorgrad om USAs politikk overfor Iran i perioden 1969 til 1979.

Da ble det gjennomført et kupp hvor den demokratisk innsatte statsministeren Muhammed Mossadegh ble avsatt, og sjah Muhammed Reza Pahlavi tok over. I 2002 innrømmet USA at de hadde bidratt til kuppet.

– Men «alle» visste at de hadde bidratt. Det var en dårlig skjult hemmelighet, sier Salberg.

– USA vendte det døve øret til

Etter kuppet ble faktisk forholdet mellom USA og Iran veldig nært, forklarer hun videre. Iran var plutselig en av de største våpenkundene til amerikanerne og fungerte som et slags «buffer» mot kommunismen og Sovjetunionen i Midtøsten.

Men det gode forholdet fikk en brå slutt i 1979.

– Det var mye i Iran som var som det ikke burde vært. Men USA vendte det døve øret til. Slik var det frem til revolusjonen i 1979, forklarer Salberg.

Revolusjonen fjernet den USA-vennlige sjah Muhammed Reza Pahlavi, noe som selvfølgelig ikke var populært blant amerikanerne. Men i Iran var den nye lederen ayatolla Ruhollah Khomeini en høyt elsket mann.

– Ayatolla Ruhollah Khomeini var en kritiker av Pahlavi-regimet. Han hadde vært i eksil i flere år, men da Pahlavi forlot Iran kom Khomeini tilbake. Han ble tatt imot av store folkemasser som hyllet ham, og Khomeini inntok rollen som landets øverste leder.

Som man kan forvente var ikke den nye lederen spesielt begeistret over deres tidligere samarbeidspartner i vest.

– Da han ble leder ble slagordet «USA – the great satan» født. De gikk fra å være bestevenner til bitre fiender over natten.

Gisseltagning utløste spenningen

Og alt håp om å beholde et i det minste nøytralt forhold ble knust et halvt år senere.

– Den amerikanske ambassaden ble stormet, og amerikanske diplomater ble tatt som gisler. De ble sittende i over et år. Dette førte til et enormt medietrykk i USA. Det ble tilnærmet et nasjonalt traume. USA var vant med å være verdenspoliti, her ble de angrepet og måtte revurdere synet på USA ut i verden.

Nettopp dette tror Salberg at påvirker situasjonen i dag.

– Dette er en viktig årsak til fiendebildet som har oppstått, særlig blant konservative politikere i USA. Trumps rådgivere kom til makten med klare meninger om Iran fra tidligere.

Opp gjennom historien har spenningen mellom landene variert veldig, opplyser Salberg.

– Dette er blant de periodene det har vært mest dramatisk siden revolusjonen for 40 år siden.

Men til tross for harde ord fra Trump, tror ikke eksperten det blir en ny krig i Midtøsten for USA med det første.

– Det er stor motstand i deler av det amerikanske maktapparatet. Særlig utenriksminister Mike Pompeo, den nasjonale sikkerhetsrådgiveren John Bolton og CIA-direktør Gina Hapsel er veldig anti-Iran og argumenterer for militære virkemidler, men de møter mye motbør fra militæret.

– Utløst av tilbaketrekning fra atomavtale

Også seniorforsker ved NUPI, Sverre Lodgaard, trekker frem hvordan hendelsene i 1979 har lagt føringer for det vi ser nå.

– Gisseltagningen i 1979 var en nasjonal ydmykelse for USA, men like viktig var det at de mistet grepet om Iran. Shahen hadde vært deres mann på stedet. I Washington har tanken om regimeskifte aldri sluppet taket.

Israel har også spilt en viktig rolle.

– Under George W. Bush gjorde Israels statsminister Netanyahu et forsøk på å få USA til å bruke militær makt. Men Bush gjorde det klart at det ikke sto på hans dagsorden. Så kom Obama med en helt annen politikk, som førte til atomavtalen fra 2015.

Men selv om det lenge har vært et spent forhold mellom disse landene, mener seniorforskeren at spenningen aldri har vært så høy som nå.

– Forholdet har aldri vært så anstrengt og farlig som nå, og det som utløste det denne gangen var USAs tilbaketrekning fra atomavtalen.

Han tror hverken Trump og Irans president, Hassan Rouhani, ønsker en krig, men påpeker at mange personer rundt dem ikke går av veien for det.

– For Iran vil krig være en gedigen katastrofe, og Trump sa i valgkampen at han ikke ville trekke USA inn i noen ny krig. Spørsmålet er om lederne klarer å holde villstyringene rundt seg i sjakk.

Han trekker frem to mistenkte for den siste månedens sabotasjeaksjoner.

– Hovedmistenkte for sabotasjen mot skipstrafikken er den iranske revolusjonsgarden. Særlig etter at USA førte dem opp på terrorlista. De måtte foreta seg noe for ikke å tape respekt. Garden var også ansvarlig for nedskytingen av den amerikanske dronen. Mistenkt nummer to er de som gjerne provoserer Iran for å få dem til å overreagere, for slik å skape en begrunnelse for å gå til krig. De heter Netanyahu, bin Salman fra Saudi-Arabia, Mike Pompeo og sikkerhetsrådgiver John Bolton.