BOMBER MED NORSK LINK: 8. oktober 2016 ble en bombe fra det amerikanske selskapet Raytheon brukt i bombingen av en begravelse i Sanaa, Jemen. Over 150 mennesker ble drept. På det tidspunktet hadde allerede Oljefondet investert tungt i Raytheon. Foto: MOHAMMED HUWAIS / AFP

Ny rapport om Oljefondet: Kan være investert i 400 våpenselskaper

Det norske oljefondet har investert tungt i et selskap som lager bomber brukt til drap på sivile i Jemen. Nå viser en ny rapport at fondet kan være deleiere i så mye som 400 våpenselskaper – og det mot nordmenns ønske.

– Vi kan ikke tjene penger på selskaper som produserer våpen som fører til drap på sivile. Det er rett og slett umenneskelig. Regjeringen må sørge for at Oljefondet kvitter seg med alle våpeninvesteringene, sier leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise til VG.

Det norske oljefondet, verdens største statlige pensjonsfond, er investert i over 9000 selskap verden over og eier aksjer til en verdi av åtte tusen milliarder kroner.

En ny rapport estimerer at Oljefondet kan være investert imellom 100
og 150 sluttprodusenter av våpen og våpensystemer, og rundt 250 selskaper som produserer nøkkelkomponenter til våpen.

Skutt, torturert og banket: Slik var de siste minuttene til tre sudanske demonstranter

Rapporten som er utarbeidet av Framtiden i våre hender, Redd Barna, Norsk Folkehjelp og Changemaker, antyder at hverken Finansdepartementet eller Oljefondet har fullstendig oversikt over det egentlige antallet våpenprodusenter.

Uklare definisjoner

Årsaken er at det mangler klare retningslinjer på hva som utgjør et våpenselskap og hvordan man skal definere «våpen».

Rapportforfatterne skriver at de i arbeidet utelukkende har basert seg på åpne kilder, noe som i praksis betyr at det faktiske antallet våpenprodusenter som Oljefondet har investert i er ukjent.

«Rapportforfatterne har imidlertid snakket med en håndfull analyseselskaper og fått informasjon om hvordan de definerer våpen, våpenprodusenter, våpenkomponenter og annet militært materiell. Denne informasjonen har blitt brukt til å forsøksvis estimere et mulig antall selskaper som kan være inkludert i Oljefondets investeringsunivers. Ifølge denne informasjonen kan Oljefondet være investert imellom 100 og 150 sluttprodusenter av våpen og våpensystemer. 14 I tillegg kan rundt 250 selskaper være involvert i produksjon av nøkkelkomponenter.»

Hvorfor er det egentlig viktig å få frem denne informasjonen?

les også

Røde Kors: Etikkrådet må revurdere omstridt våpeninvestering

Slipper bomber over skoler og sykehus

Organisasjonene bak rapporten skriver at våpen brukt i moderne krigføring påfører store sivile mennesker lidelser. De påpeker at siden de etiske retningslinjene for Oljefondet ble innført i 2004 har krigføring «endret seg mye og foregår i økende grad i tettbebygde strøk med større sivile tap. Bomber slippes over nabolag, skoler og sykehus».

I fjor skrev VG en rekke artikler om hvordan det amerikanske våpenselskapet Raytheon har laget en rekke av bombene som har drept flere hundre sivile, også barn, i Jemen de siste årene. Det norske oljefondet er tungt investert i selskapet som beviselig har vokst økonomisk etter at Jemen-krigen startet, blant annet på grunn av massive salg av bomber til Saudi-Arabia.

Les mer om debatten her:

Nye bevis avslører massedrap med Raytheon-bomber

Opposisjonen reagerer kraftig på milliardinvestering

Røde Kors: Etikkrådet må revurdere omstridt våpeninvestering

Norske banker unngår omstridt bombeprodusent – Oljefondet investerer milliarder

Siv Jensen etter omstridt Oljefond-investering: Ser ikke behov for endring

I rapporten argumenterer organisasjonene for hvorfor Oljefondet må trekke seg ut av våpenindustrien:

  • Våpen Oljefondet har investert i kan påføre sivile lidelser.
  • Våpen Oljefondet har investert i kan være instrumentelle i brudd på menneskerettighetene og internasjonal humanitærrett.
  • Oljefondet har ingen kontroll på hvor og hvordan våpnene de har investert i brukes.
  • Internasjonal våpenindustri har svært høy risiko for korrupsjon og andre lovbrudd.
  • Oljefondet kan som medeier i våpenselskaper bli ansvarliggjort for lovbrudd begått av den virksomhet de har investert i.
  • Oljefondet har bred økonomisk avkastning som mål, mens våpenbruk har negative økonomiske konsekvenser.
  • Bruk av våpen fra de virksomheter Oljefondet har investert i skaper store humanitære behov som staten Norge betaler for gjennom humanitære midler og utviklingsbistand.
  • Ved å gjøre investeringer i våpenproduserende selskaper kan Norge bli sett på som en profitør i en konflikt.
  • Våpen fra selskaper Oljefondet har investert i kan bli rettet mot Norge

Nordmenn spurt: Majoritet mot investeringene

På bestilling av organisasjonene bak rapporten har også Norstat gjennomført en spørreundersøkelse om nordmenns holdning til spørsmålet. Kun 27 prosent sier de «det er greit» at Oljefondet investerer i våpenselskaper. 59 prosent er negative mens 14 prosent svarer «vet ikke».

Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender, kaller situasjonen «absurd».

– På den ene siden tjener Norge penger på våpenselskapene, samtidig øker vi humanitær bistand til krigsherjede land som Jemen.

Riise viser også til Oljefondet investering i amerikanske Raytheon, som lager bomber brukt i Jemen.

– Oljefondet mangler styringen som skal sikre at våre investeringer i våpenindustrien ikke bidrar til drap, ødeleggelse og brudd på internasjonale normer i krig. Det er fullstendig uakseptabelt.

Finansdepartementet svarer

VG har kontaktet både Finansdepartementet og Oljefondet, med spørsmål om hvordan de ønsker å kommentere kritikken fra de fire organisasjonene. Vi stilte også spørsmål om hva tenker om at majoriteten av nordmenn, ifølge undersøkelsen, er imot oljefondets investeringer i våpenselskaper.

Finansdepartementet påpeker at det er Etikkrådet som overvåker fondets portefølje systematisk for grove normbrudd i strid med retningslinjene for observasjon og utelukkelse.

– Det følger av denne arbeidsdelingen at Finansdepartementet ikke vurderer eller tar stilling til investeringer i enkeltselskaper, sier kommunikasjonsrådgiver Maria Korkunc til VG.

Oljefondet på sin side, viser til svaret Finansdepartementet ga.

Finansdepartementet sier at ved utgangen av 2018 var 19 selskaper utelukket på grunnlag av våpenkriteriet.

– Den konkrete avgrensningen av det produktbaserte våpenkriteriet omfatter våpentyper som er forbudt for Norge å bruke eller besitte i henhold til internasjonale konvensjoner Norge har sluttet seg til. Samtidig er verden i stadig endring og derfor bør også kriteriene evalueres fra tid til annen. Regjeringen satte 5. april ned et utvalg som skal gjennomgå de etisk motiverte retningslinjene for SPU, sier Korkunc.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder