Erna Solberg taus om samtale med Litauens president

VILNIUS (VG) Statsminister Erna Solberg vil ikke kommentere hvorvidt Frode Berg og en eventuell utvekslingsavtale med Russland har vært tema under samtaler med Litauens president og andre politikere i landet.

– Jeg har egentlig bare sagt, og kommer til å fortsette å si inntil Frode er tilbake i Norge, at vår linje akkurat det samme: Vi har jobbet på alle mulige måter for å få ham hjem, og vi jobber fortsatt med å få ham hjem. Derfor er det ikke i hans interesse at vi snakker om hvordan vi jobber med det eller på hvilke måter vi jobber, sier statsminister Erna Solberg til VG i Litauens hovedstad Vilnius.

Her har hun mandag sittet i møter med både litauiske og andre lands politikere som er med i European People’s Party.

Torsdag denne uken skal den litauiske nasjonalforsamlingen for tredje og siste gang stemme over et lovforslag som skal gjøre det lettere for landets president å benåde spiondømte i Litauen, og å gjennomføre en mulig utvekslingsavtale mellom Litauen og Russland - som også Norge kan være en del av.

Eneste nordmann

Det litauiske nyhetsbyrået Baltic News Service (BNS) meldte 16. oktober at Russland og Litauen er enige om å utveksle to russere mot to litauere og en ikke navngitt nordmann som er dømt i Russland. Frode Berg er den eneste nordmannen som soner en spiondom i Russland.

– Er det viktig for deg at Høyres søsterparti, som her i Litauen er et opposisjonsparti, på torsdag støtter lovforslaget som skal gjøre det enklere for presidenten i landet å benåde og utveksle fanger?

– Dette er et spørsmål i Litauen som Litauen selv må ta ansvar for. Det deltar jeg ikke i diskusjonene om.

– Det har ikke vært tema i møtene?

– Altså, jeg mener litauiske politikere må gjøre sine egne valg.

Samtale med presidenten

Erna Solberg sier at det i telefonsamtalen med Litauens president ble tatt opp «bilaterale emner».

– Jeg har ikke tenkt til å gå i detalj på de tingene vi snakket om. Utgangspunktet var at jeg skulle ha et møte med statsminister om masse ting vi har felles - husk at det er 300 norske selskaper som er i Litauen, vi har nesten 50.000 innbyggere i Norge som har bakgrunn fra Litauen - og så ble statsministeren syk. Da var det greit å ha en liten samtale med presidenten, sier Solberg til VG.

– Men jeg har hatt mange samtaler med presidenten før, og blant annet møttes vi i forbindelse med FN, siden det var ny president i Litauen, og snakket om disse bilaterale spørsmålene, fortsetter hun.

Sikkerhetspolitikk

Sikkerhetspolitiske eksperter har trukket frem NATO og Norges bidrag til den internasjonale styrken Enhanced Forward Presence som en mulig grunn til at Litauen ønsker å hjelpe Norge tilbake.

– I en slik sammenheng kan man spille på at NATO er en allianse. Når russerne ikke har noe å hente fra Norge, kan de heller hente fra NATO. Samtidig kan Litauen vise seg som en lojal alliansepartner, har Russland-ekspert Iver B. Neumann tidligere uttalt til NTB.

Solberg bekrefter at det er blitt snakket om sikkerhetspolitikk i møtene i Vilnius.

– Hvor viktig er Norges militære bidrag her i landet?

– Jeg tror det er viktig i vår samhandling med Litauen og de baltiske landene at NATO svarte på behovet for å vise at artikkel 5 også gjelder dem, sier statsministeren.

Forsvarsplanlegging

Hun sier den norske regjeringen allerede i 2007 satte i gang arbeidet med nabolandsstrategier, og at man har vært opptatt av å ha god forsvarsplanlegging for den baltiske regionen.

– På grunn av det som har skjedd i Ukraina, og med innlemmelsen av Krim, så har behovet for å føle at artikkel 5 også gjelder de nye NATO-landene vært enda sterkere. Jeg føler at det svaret NATO ga ved å ha fellesstyrker her, og Norge er deltar sammen med Tyskland, er noe av det som gir dem trygghet i at NATO sin artikkel 5 gjelder alle NATO-land, sier Solberg.

– Jeg var NATO-parlamentariker før jeg ble statsminister, og det var mange ganger jeg hørte den påstanden fra tidligere østeuropeiske land at de ikke følte seg sikker på at artikkel 5 også gjaldt for de nye medlemslandene. Jeg tror dette er noe som er viktig å gjøre for dem, sier Solberg.

– Betyr dette NATO-bidraget mer for Litauen enn for Norge?

Det gjør det selvfølgelig. Men samtidig er en veldig god måte for å oss å trene på samhandling med andre lands forsvar, og det gir oss effekter tilbake. I et gitt angrep på Norge, om det skulle skje noen gang, så er nettopp det at våre styrker er vant til å jobbe med andre viktig. Det er nettopp derfor vi mener det er så viktig å trene og ha øvelser sammen med andre land, på samme måte som at Litauen. Det betyr mye i en gitt konflikt eller krigssituasjon, sier statsminister Erna Solberg.