Opptøyene i Chile: – Vi er tilbake i diktaturet

Demonstranter er blitt drept, fengslet og mange har forsvunnet i kjølvannet av de store demonstrasjonene i Chile. Det får chilenere til å tenke tilbake på tiden med diktatur.

Dramatikken i Chile fortsetter. Hittil skal over 20 være drept, rundt to tusen demonstranter og 176 politifolk blitt skadet. 20 mennesker har bare forsvunnet. Fredag kveld tok igjen over hundre tusen demonstranter til gatene i hovedstaden Santiago og i flere andre chilenske byer.

– Jeg vil si det så sterkt at vi er tilbake i diktatur-tiden. Nå presidenten fengsler demonstranter som er maskert og ber chilenere tyste på folk som kritiserer regjeringen, så er vi tilbake i det Chile jeg flyktet fra, den gang general Augusto Pinochets militærjunta styrte landet, sier Victoria Castillo (60) til VG.

Hun var 27 år da hun forlot Chile og kom seg til Norge med sine tre barn. Nå er hun igjen i hjemlandet.

– Jeg dro tilbake hit til Chile for tre år siden, og har sett hvor ille forholdene er for vanlige folk. Folk er rasende, men det er ikke voldelige mennesker som demonstrerer. Det er vanlige folk som har fått nok av ulikheten og urettferdigheten, sier hun, og fortsetter:

– Folk har reist seg mot myndighetene og de forlanger en ny grunnlov som ikke kun favoriserer rike mennesker og makteliten. Og når vi igjen opplever at mennesker bare forsvinner, skremmer det chilenere som har levd en stund. Under den verste junta-tiden på 1970-tallet forsvant flere tusen mennesker, uten av noen hørte mer fra dem, sier Victoria Castillo.

les også

Demonstrasjonene i Chile: Satte fyr på politiet

Hva demonstrasjonene ender med er vanskelig å spå.

– På mange måter er kraften i dette opprøret veldig overraskende. Militære og politiet har lagt seg på en hard linje mot demonstrantene, og begått alvorlige brudd på menneskerettighetene, sier professor Benedicte Bull ved Universitetet i Oslo.

Hun har i en årrekke fulgt utviklingen i Latin Amerika tett, og ser at demonstrasjonene i Chile de siste ukene kan innvarsle noe nytt.

– Frykten er at militæret skal stramme grepet. Det vil være en skremmende utvikling som kan få folk til å tenke tilbake til tiden med diktatur, sier professor Benedicte Bull.

Reformer

Gatedemonstrasjonene som startet i den chilenske hovedstaden Santiago, var i første omgang en reaksjon på en stor økning av billettprisen på T-banen. Siden er har sinnet også rettet seg mot situasjonen i helsevesenet, pensjoner, høyere lønninger og den sterkt økende kløften mellom fattig og rik i Chile.

– Folk kommer ikke til å nøye seg med enkeltreformer. Over 80 prosent støtter nå en endring i grunnloven, som ble vedtatt i 1981 under Pinochet-diktaturet. En slik prosess kan ha både en reell betydning for videre reformer, og det kan ha en symbolsk betydning fordi man ser dette som en mulighet for å ta det endelige skrittet bort fra diktaturet, sier Bull.

– Problemet er hvem som skal lede en slik prosess. President Pinera er neppe villig til å gå av, mener Bull.

Hun sier at folk heller ikke særlig tillit til opposisjonspolitikerne på venstresiden.

CHILE-KJENNER: Professor Benedicte Bull ved Universitetet i Oslo. Foto: FRANCESCO, SAGGIO* Oslo-Norway

Ifølge Chiles institutt for menneskerettigheter, INDH – en frittstående organisasjon – skal 4300 personer ha blitt pågrepet av politiet under demonstrasjonene som startet 20. oktober. 1574 personer er skadd ifølge opplysninger som INDH har fått fra sykehus, politistasjoner og fra demonstrantene selv.

les også

Norske Ane (23) i Chile: – Chilenerne er spente, sinte og glade

Vold mot demonstranter

Organisasjonen kritiserer politiet bruk av omfattende vold mot demonstrantene og at de i visse tilfeller er skutt med gummibelagte stålkuler mot demonstranter.

– Vi er sikre på at politiet ikke har fulgt eller respektert sine egne retningslinjer når det gjelder voldsanvendelsen mot demonstrantene, sier den chilenske legen, Enrique Morales til nyhetsbyrået AP.

Ifølge dr. Morales har flere mennesker mistet synet og hittil har 140 demonstranter pådratt seg øyenskader.

SPØKER: Fremdeles hviler diktatoren Augusto Pinochets arv tungt over det chilenske samfunnslivet. – Folk er redde for at militæret vil stramme grepet, sier professor Benedicte Bull. Foto: SANTIAGO LLANQUIN / AP

Chiles innenriksminister Gonzalo Blumel har tilbakevist disse anklagene og understreker at politiet «fra første stund ble instruert til å opptre i henhold til reglementet for almen opptreden og sikkerhet». Myndighetene peker også på at minst 76 politifolk er blitt skadd i angrep fra demonstranter, skriver den svenske avisen, Dagens Nyheters korrespondent, Juan Flores.

les også

Chiles president ber om unnskyldning etter voldelige protester

Privatisering

I den britiske avisen The Guardian skriver professor Kirsten Sehnbruch, at demonstrasjonsbølgen i Chile reflekterer all den misnøyen med de sosiale, materielle og politiske ulikhetene som har sprunget ut av den økonomiske modellen som ble innført av diktatoren Augusto Pinochet.

Den chilenske økonomien med deregulerte og frie markeder og med en privatisering av det sosiale sikkerhetsnettet, har ført landet ut i dette uføret.

– Nå har president Sebastian Pineras regjering muligheten til å forandre den feilslåtte chilenske økonomiske modellen og legge grunnlaget for en velferdsstat. Og slik sett omskape Chile til et genuint utviklet land, og som ikke kun er opptatt av å øke BNP, bruttonasjonalprodukt, skriver professoren.

GATEKAMPER: Hittil skal 20 være drept, rundt to tusen demonstranter og 176 politifolk blitt skadet. Foto: Esteban Felix / AP

Professor Sehnbruch er forsker på instituttet for Internasjonale ulikheter ved London School of Economics, LSE. Hun har bodd i Chile i ti år og har spesialisert seg på arbeidsmarkedet og sosiale sikkeherhetsnett i Latin Amerika.

Hun skriver at Chile er notorisk kjent for sine store inntektsulikheter og at kløften mellom rike og fattige er blitt vesentlig større de siste årene.

De som er så heldige å ha arbeid jobber under forhold som er så vanskelige at de ikke klarer å sette av midler til et pensjonsfond. 30 prosent av alle formelle arbeidskontrakter er midlertidige, i gjennomsnitt varer de i ti måneder. Deretter venter gjerne lengre perioder av arbeidsledighet.

PRESIDENT: De store demonstrasjonene i Chile er en enorm utfordring for landets president, Sebastián Piñera. Fremdeles spøker den gamle diktatoren Augusto Pinochet i chilensk samfunnsliv. Foto: Esteban Felix / AP

les også

Massive protester i Chile: Bruker tåregass mot dem som bryter portforbudet

Diskriminert og ydmyket

– Men kanskje det viktigste er at vanlige folk føler seg diskriminert og at de blir ydmyket på alle områder, samtidig som de opplever at offentlige tjenester reduseres og forsvinner, skriver professor Sehnbruch i The Guardian.

Etter at demonstranter ble drept og mange ble mishandlet av politiet vedtok FN å sende en undersøkelseskomité til Chile for å finne ut av om myndighetene begikk brudd på menneskerettighetene. Lederen for dette teamet er FNs sjef for menneskerettigheter, Michel Bachelet.

Hun er tidligere president i Chile og er både elsket og hatet av sine landsmenn. Michel Bachelets FN-medarbeidere skal samle inn opplysninger og vitneprov fram til 22. november. Deretter skal det legges fram en rapport for FNs generalsekretær.

Påstandene om at det er begått grove overgrep mot demonstranter vil nå bli nærmere ettergått.

– Grunnen til at diktatoren Augusto Pinochets økonomiske modell fremdeles eksisterer er fordi den politiske eliten nekter å foreta strukturelle forandringer, skriver Sehnbruch.

Det er i lys av denne analysen mange sivile chilenere støtter demonstrasjonene og deler ungdommens raseri. Og som professor Sehnbruch skriver:

Ungdommene føler seg marginalisert. De har ikke lenger tillit til politikere og til institusjoner. Disse mangler troverdighet

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder