INNHENTET AV FORTIDEN: Den tidligere SS-vaktmannen Bruno Dey (93) må stå til rette for å ha vært en del av det morderiske nazi-systemet da han var fangevokter i konsentrasjonsleiren Stutthof. Foto: Daniel Bockwoldt/Reuters

Vil gå til sak mot tidligere SS-vakt på vegne av norske naziofre

Det som trolig blir den siste nazi-rettssaken i Tyskland pågår nå i Hamburg. Den norsk-tyske advokaten Patrick Lundevall-Unger ønsker å bistå barn og barnebarn av de mer enn 270 politifolkene som ble sendt til konsentrasjonsleiren Stutthof under krigen.

I forrige uke startet hovedforhandlingene i det som trolig blir den aller siste rettssaken mot en gjerningsmann fra andre verdenskrig.

Den tyske statsadvokaten har tiltalt den tidligere SS-vaktmannen Bruno Dey (93) for medvirkning til minst 5230 drap i 1944 og 1945, da han var i tjeneste i konsentrasjonsleiren Stutthof, 40 kilometer utenfor det som i dag er den polske byen Gdansk.

For 75 år siden sto den unge SS-soldaten med gevær i vakttårnet, og sørget for at ingen kunne flykte.

Han hørte skrikene fra gasskamrene, han hørte skudd og han så hauger med lik. Over 110.000 mennesker ble deportert til Stutthof, og rundt 85.000 mennesker døde der.

93-åringen er ikke tiltalt for konkrete tilfeller av drap, men påtalemyndigheten argumenterer med at han var delaktig som følge av at han var en del av nazistenes utryddelsesmaskineri.

Dey har selv uttalt at han husker enkelte drap. «Jeg hørte noen ganger disse skrikene i det fjerne», sa han om mordene i gasskamrene, hvor fangene skrek og kjempet for livet i opptil 30 minutter før de døde, skriver Die Welt.

Tiltalte har ikke erkjent straffskyld. Hans forsvarer Stefan Waterkamp hevder at han ikke gikk frivillig inn i SS, men at han ble forflyttet fra Wehrmacht fordi han ikke var stridsdyktig, ifølge den tyske avisen.

– Dette er den siste nazi-prosessen som kommer til å gå for en tysk domstol, og det er den siste muligheten de etterlatte etter de norske fangene har til å få rettferdighet for hva deres fedre og bestefedre ble utsatt for, sier den norsk-tyske advokaten Patrick Lundevall-Unger til VG.

– Jeg vil appellere til de etterlatte om å ta kontakt, sier han.

Her er VGs oversikt over de norske ofrene under andre verdenskrig.

ADVOKAT: Patrick Lundevall-Unger etterlyser etterkommere av norske fanger i konsentrasjonsleiren Stutthof under andre verdenskrig. Foto: StianEisenträger, VG

– Ekte norske helter

Mer enn 270 norske politifolk ble sendt til den tyske konsentrasjonsleiren Stutthof som følge av «Aktion Polarkreis» i desember 1943.

I august 1944 ankom ytterligere 45 menn og 18 kvinner i en fangetransport fra Grini. Minst 13 av disse norske fangene kom aldri hjem igjen. Lundevall-Unger tror det kan dreie seg om flere, som aldri ble plukket opp i registrene.

– Dette er ekte norske helter. Nazistene ga disse politifolkene tilbud om å gå i tjeneste som fangevoktere for de jødiske fangene, men nordmennene avslo tilbudet, selv om de visste at de ville få det dårligere som følge av det. De fikk mindre mat etter å ha nektet å samarbeide med nazistene, men delte det de fikk med jødene, sier Lundevall-Unger.

Les mer om Stutthofpolitiets historie på Nasjonalbibliotekets nettsider.

DØDSLEIR: Rundt 85.000 mennesker ble drept eller døde som følge av umenneskelige forhold i konsentrasjonsleiren Stutthof. Foto: Czarek Sokolowski / AP

Søker etterlatte

Den norsk-tyske advokaten ønsker nå å komme i kontakt med etterlatte – barn og barnebarn – av de norske Stutthof-fangene, med tanke på å anlegge et gruppesøksmål som såkalt «Nebenkläger» – medsaksøkere. Det er allerede 33 medsaksøkere i rettssaken. Alle disse er slektninger av de jødiske ofrene fra Stutthof.

– De etterlatte har krav på erstatning ifølge tysk lov. Det gjelder både etterlatte av dem som døde, men også de som overlevde oppholdet i konsentrasjonsleiren. Størrelsen på denne er opp til domstolen å avgjøre, men dette handler ikke om penger. Dette handler om at de som aldri har fått vite hva som skjedde med far eller bestefar kanskje får svar på noen spørsmål, og at de på denne måten nå kan få en slags rettferdighet, sier Lundevall-Unger.

RULLES INN: 93 år gamle Bruno Dey ankommer retten i rullestol. Foto: CHRIS EMIL JANSSEN / POOL / DDP IMAGES POOL

Kan føre sak for tysk rett

Patrick Lundevall-Unger har advokatbevilling i Tyskland, og kan dermed føre en slik sak for en tysk domstol. Den siste fristen for å melde inn medsaksøkere er 24 timer før den siste dagen av hovedforhandlingene.

På grunn av tiltaltes helsetilstand, er hver rettsdag kun to timer lang. Siste dag i hovedforhandlingene er 13. desember, men Lundevall-Unger ønsker å sette i gang en eventuell prosess for de norske etterlatte så raskt som mulig.

Advokaten ble selv nylig gjort kjent med saken om de norske fangene gjennom en tysk journalist som dekker rettssaken.

– Jeg er selv tysker, og for meg ville det vært en ære å kunne hjelpe de som ble tatt av nazistene, og bistå de etterlatte, som alltid har lurt på hva som egentlig skjedde med pappa, sier Lundevall-Unger, som mener de etterlatte vil ha krav på fri rettshjelp.

ETTERKOMMER: Ben Cohen, barnebarnet til en av de jødiske fangene som overlevde oppholdet i konsentrasjonsleiren Stutthof, var til stede da rettssaken mot Bruno Dey (93) startet i Hamburg 17. oktober 2019. Foto: Markus Schreiber / AP

Kjente ikke til norske ofre

Da VG kontaktet statsadvokaten i Hamburg før rettssaken mot Bruno Dey startet, var de tilsynelatende ikke klar over gruppen med de norske fangene som satt i Stutthof.

– Vi kjenner ikke til om det befant seg nordmenn blant ofrene. Vi har tatt ut tiltale på grunnlag av anonyme offertall, uten kjennskap til deres nasjonalitet, skrev pressetalsperson Liddy Oechtering ved statsadvokatembetet i Hamburg i en e-post til VG 30. august.

Påtalemyndighetens talsperson opplyste til VG at etter hennes kjennskap er ingen nordmenn blitt kalt inn som vitner i saken.

VG har likevel fått tilgang på den 79 sider lange tiltalen, hvor det fremkommer at vitneavhør med en tidligere norsk Stutthof-fange fra 1950- og 1960-tallet ligger til grunn som beviser i saken.

– Vi har ingen informasjon om at slektninger av de aktuelle nordmennene er blitt kontaktet i forbindelse med saken. Etterforskningen er avsluttet fra påtalemyndighetens side, så det er ikke nødvendig for disse å ta kontakt, skrev førstestatsadvokat Oechtering til VG.

Advokat Lundevall-Unger reagerer på uttalelsene til den tyske påtalemyndigheten.

– Dette er helt utrolig!

Ifølge den tyske avisen Die Welt, kan dette være den siste rettssaken mot en person som har vært medskyldig i holocaust. Statsadvokatene i Tyskland har fremdeles et tyvetalls pågående etterforskninger, men det er ikke blitt tatt ut flere tiltaler. Bruno Dey er blant de siste som fremdeles lever, og er frisk nok til å kunne stilles for retten.

Vet du noe om denne saken, kan du kontakte journalist Stian Eisenträger på e-post stian.eisentrager@vg.no eller telefon 40041885.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder