GODTOK PLAN: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan (til høyre) slapp likevel igjennom den reviderte NATO-planen for Polen og Baltikum, som Tyrkia tidligere hadde blokkert. Her er han på NATO-toppmøtet i London sammen med Tysklands forbundskansler Angela Merkel, USAs president Donald Trump og NATO-sjef Jens Stoltenberg. Foto: Nina E. Rangoy/VG

NATO-toppmøtet: Tyrkia måtte gi seg - forsvarsplanene blir oppdatert

WATFORD (VG) NATO går nå videre med revisjon av sine forsvarsplaner etter at Tyrkia har akseptert den nye planen for Polen og Baltikum. President Recep Tayyip Erdogan har ikke fått støtte for å terror-stemple den kurdiske bevegelsen YPG på NATO-toppmøtet.

– Vi er nå enige om den planen. Så skal de andre planene følges opp, også den om Tyrkia. Jeg er glad for at dette nå har kommet på plass, sier NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg etter at NATOs toppmøte.

VG har tidligere meldt at Tyrkias blokade av NATOs militære planer for forsterking av Polen og de baltiske landene, også hadde betydning for fremdriften i revisjon av den norske planen.

les også

Tyrkia blokkerer NATOs nye forsvarsplan for Norge

Blir ikke terror-listet

Nå sier kilder i NATO til VG at Tyrkias plan også er i ferd med å løse seg. Men Tyrkia har ikke fått støtte for at NATO skal erklære YPG som en terror-organisasjon. Denne floken er ikke løst, men ifølge VGs opplysninger tror man i NATO-hovedkvarteret at medlemslandene kan bli enige med Tyrkia om å være uenige.

GOD STEMNING: Erna Solberg sier at hun ikke var helt fornøyd med toppledernes evne til å gå i takt etter sekkepipe-musikk ved NATO-toppmøtets offisielle innmarsj. Det ble latter da hun forklarte marsj-reglene fra Haukeland skoles musikkorps i Bergen, til kollegene Mark Rutte fra Nederland (til venstre), Emmanuel Macron fra Frankrike, Angela Merkel fra Tyskland og Andrzei Duda fra Polen. Foto: Nina E. Rangoy/VG

Det bekrefter også statsminister Erna Solberg overfor VG:

– YPG har bidratt sterkt i kampen mot IS, og det synes jeg vi skal gi dem god kred for. Men så har Tyrkia et legitimt behov for sikkerhet mot terrorhandlinger på sin grunn, men det betyr ikke at vi ikke skal understreke YPGs betydning, sier Solberg.

les også

VGs Per Olav Ødegård kommenterer: Bråkmakerne i NATO

Hun forklarer gjennombruddet for støtten til planene for Polen og Baltikum slik:

– Det som skjedde var at de landene som er berørt, Baltikum og Polen, fortalte Erdogan hvor viktig det var for dem. Da fikk kan kanskje et litt annet perspektiv på det. Det var rett og slett å forstå at de landene ble rammet av det, sier den norske statsministeren.

les også

VG mener: Strid i NATO

NATO-sjefen måtte inn

Forsvarsplanene er høyt gradert, men det er kjent at de inneholder planer for forsterkning av NATOs medlemsland, i tilfelle de kommer i kritiske konflikter eller blir angrepet. De oppgraderes blant annet ut fra trusselbildet og hvilke ressurser NATO har til rådighet.

Det er ikke vanlig at NATOs generalsekretær må aktivt inn i dette planarbeidet, men det var nødvendig denne gang fordi frontene var så harde at Tyrkia stilte seg i veien for andre lands planer.

– Jeg hadde selv en god samtale om dette med president Erdogan tirsdag kveld, sier Stoltenberg til VG.

les også

NATO-toppmøtet: Her er bildet som Boris Johnson ville unngå

Løste floker

NATOs stats- og regjeringssjefer klarte også å løse noen andre floker i løpet av sitt knapt tre timer lange møte i Watford utenfor London onsdag:

** Politisk koordinering: Stoltenberg skal selv lede arbeidet med en sterkere politisk koordinering i alliansen. Det er svaret på kritikken fra Frankrikes president Emmanuel Macron om at NATO er «hjernedød».

– Så lenge vi samler oss om konklusjoner, er debatt noe man må lære seg å leve med. Jeg ser dette som en mulighet til ytterligere å forsterke NATO og det politiske samarbeidet, sa Stoltenberg etter møtet.

– Vi har levert mye på det militære, men denne alliansen hviler på vår politiske evne til å stå sammen, sa Stoltenberg til norsk presse etter møtet.

LEDER SELV: Den foreløpige konklusjonen etter Emmanuel Macrons NATO-kritikk er at Jens Stoltenberg skal lede arbeidet med et tettere politisk koordinering inad i NATO. Her snakker Stoltenberg med norsk presse etter NATO-toppmøtet onsdag. Foto: Nina E. Rangoy/VG

Sikre 5G-nett

** Nytt forsvarsdomene: NATO-landene har vedtatt å erklære verdensrommet som et eget militært domene, på linje med landforsvar, luft, sjø og cyberdomenet.

** Felles 5G-krav: Topplederne er også enige om at medlemslandenes 5G-nett og telekommunikasjon må være sikre og motstandsdyktige. Dette avslutter en lang intern diskusjon og press fra USA om at NATO-landene ikke må installere 5G-nett fra den kinesiske teknologi-giganten Huawei.

– Retningslinjene vi nå har vedtatt, peker ikke mot bestemte land eller selskap, men sier noe om at alle land må gjennomføre risikovurderinger, utenlandsk eierskap eller utenlandske investeringer. Alle land må gjennomføre prosesser for å sikre trygge og motstandskraftige systemer. I det ligger det jo føringer, sier Stoltenberg.

les også

Stoltenberg: NATO varsler Huawei-vurdering

Fire ganger 30

** Høyere beredskap: Medlemslandene har nå også stilt til rådighet 30 flyskvadroner, 30 marinefartøyer og 30 bataljoner som kan settes inn i NATOs felles forsvar innen 30 dager, slik USAs tidligere forsvarsminister Jim Mattis foreslo sommeren 2018.

** Kina: For første gang har også NATO-lederne diskutert utfordringene fra Kina, og er enige om at Kina militære og økonomiske vekst skal bli et sentralt tema på toppledernivå i forsvarsalliansen fra nå.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder