FORSVAR: Den koreanske folkearmé (KFA) er Nord-Koreas militære styrke, og estimeres til å være verdens fjerde største hær målt etter i antall soldater. Foto: Annemor Larsen VG

VG i Nord-Korea: – Vi har atomvåpen for å forsvare vårt land og folk mot USA

PYONGYANG (VG) Soldaten gjør et bryskt stopptegn og vinker oss inn til siden. Blikket under den karakteristiske grønne luen med rødt stjerne er ikke utpreget vennlig. ID-papirer og kjøretillatelse skifter hender. Smilet vårt blir ikke returnert.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Det er mye nervøsitet, og alle tillatelser må være på plass når vi kjører inn i atomsonen. Ingen vet nøyaktig hvor de nordkoreanske atomanleggene eller andre militære installasjoner er. Landets mange fjellområder skal være gjennomhullet som en sveitserost av skjulte anlegg.

Enorme betongsøyler står med jevne mellomrom langs veien fra Pyongyang og sørøstover mot grensen. Med et enkelt grep kan de veltes over veien for å stanse fiendtlig fremrykking.

Overblikket: Slik ville en krig mellom Nord-Korea og USA sett ut.

Stemmene vi aldri hører

Det nye året startet med at den nordkoreanske lederen Kim Jong-un benyttet sin nyttårstale til å slå fast at Nord-Korea nå er en atommakt - og at USA derfor aldri vil våge å angripe landet. På dette svarte Trump på Twitter:

– Kan noen fra hans utarmede og sultende regime vennligst informere ham om at jeg også har en atomknapp, men den er mye større og kraftigere enn hans, og min knapp funker

Nord-Korea-ekspert om Trumps trussel: – Galskap

Slike trusler om atomkrig har det vært flere av det siste året. De fleste er enige om at USA vil vinne en krig mot Nord-Korea. Spørsmålet er hva Nord-Korea rekker å gjøre før Donald Trump oppfyller sitt løfte om å knuse dem.

– Vi er klare for militær konflikt. Hvis USA angriper, vil vi aldri la sjansen gå fra oss til å befri Sør-Korea. USA vil være innen rekkevidde for våre våpen, og vi vil vinne, sier professor Ri Gyong Chol i KASS.

Nord-Korea har verdens fjerde største forsvar. USA er nummer tre på listen. Det er sjelden vi hører offisielle stemmer fra Nord-Korea, utenom damen som leser dekreter på TV med en innlevelse som har gjort henne berømt langt utover landegrensene. VG har fått et eksklusivt intervju med lederne i KASS (Korean Association of Social Sciences). De er rådgivere og premissleverandører for politikken som føres i Nord-Korea.

NORD-KOREAS STEMMER: Kim Jong Guk, Kim Sang Hak og Ri Gyong Chol fra Korean Academy of Social Science – KASS forteller i samtale med VGs journalist Kari Aarstad Aase hvorfor de har atomvåpen. Foto: Larsen Annemor VG

Bygningen midt i Pyongyang er av utpreget byråkratisk utseende. Som så mange steder i Nord-Korea, er oppgangen sparsomt opplyst, og vi blir vist trappene opp til møterommet. Da vi ba om intervju, fikk vi ja. Da vi sendte flere titalls spørsmål vi ønsket svar på, forberedte de seg på dem alle.

Nå sitter vi her, rett overfor hverandre i det spartanske møterommet. Når jeg spør om vi kan stille noen helt andre spørsmål til å begynne med, blir stemningen først litt amper. Så sier de ja til å svare på hva de synes om USAs president Donald Trump, som akkurat da var ankommet Sør-Korea på sin rundtur i Asia.

Trump har forsterket den negative politikken og retorikken mot oss. Han sier han vil ha total ødeleggelse av Nord-Korea, inkludert å drepe 25 millioner mennesker. Det taler vel for seg?

TRUMP-BESØK: Utsikt fra 26 etasje i hotell Koryo i Pyongyang med et mørkt Juchetårn i det fjerne. Donald Trump besøkte Asia i november 2017. Foto: Annemor Larsen VG

Professor Chol flytter seg lenger frem i stolen. Han vil fortelle hvordan USAs inngripen i mange land har lært dem en lekse:

FORKLARER ATOMPOLITIKKEN: Ri Gyong Chol fra Korean Academy of Social Science i Pyongyang. Foto: Annemor Larsen VG

– De har i årevis oppført seg som en supermakt som aggressivt provoserer til krig i både Irak, Libya og på Balkan. Fra dette lærte vi at svakhet kan lede oss mot samme skjebne. Alle disse katastrofene og massakrene gir oss følelsen av at det er vanskelig å forsvare seg når man ikke kan stole på de andre partene. Nå har vi lært at selvforsvar er best. USA har provosert og angrepet så mange land, men aldri et land med atomvåpen. Vi kom til at for å forsvare oss mot USAs atomtrussel, måtte vi selv bli en atommakt, forklarer han.

California: Forbereder seg på atomangrep fra Nord-Korea

Får støtte

Logikken møter forståelse fra flere forskere VG har snakket med, blant annet Alexander Dukalsis, amanuensis ved universitetet i Dublin:

– Man kan jo spørre seg om NATO ville bombet Libya hvis landet hadde hatt atomvåpen. Svaret er at det hadde de neppe gjort, uansett trusler om massakrer fra Gaddafi. Både Irak og Libya er dessuten på hver sin måte eksempler på land som ga etter for USA, og så anser seg straffet og lurt i ettertid, sier Dukalsis.

Overalt hvor man beveger seg i Nord-Korea er det plakater og skilt som viser koreanere som forsvarer seg mot amerikanere. På noen av dem er det raketter, stridsvogner og håndvåpen, på andre brukes rå muskelkraft til å knuse fienden. I formen minner de om dem som fantes i Norge under gjenoppbyggingen etter krigen. Sunne, sterke mennesker med målrettet blikk og sterk vilje. På konserter og i underholdningsprogrammer på TV er bakgrunnen ofte raketter som skytes opp.

– Alle koreanere vil forsvare seg selv. USA sier at hvis vi gir opp våre atomvåpen, vil det bringe velferd og lykke. Vi vet det ikke er sant. Nå har vi atomvåpen, og det er for å sikre evig fred på Korea-halvøya. Så lenge USA ikke gir opp sin politikk mot oss, vil vi aldri gi oss, sier Ri Gyong Chol.

MILITÆRET FORAN ALT: Den såkalte Songun-politikken, er nedfelt i den statlige ideologien «Juche» og prioriterer militæret foran alle andre i Nord-Korea. Foto: Larsen Annemor VG

Mislykket politikk

–Trump arvet en mislykket politikk mot Nord-Korea fra sine forgjengere. Det var ikke Trump som startet demoniseringen. Det gjorde George W. Bush da han stemplet Nord-Korea som ondt, sier professor John Delury ved Yonsei universitetet i Seoul.

– Men Trump har tatt den videre: Bush sin karakteristikk av «axis of evil» er nærmest en vennlig beskrivelse i forhold til dagens retorikk. Trump tar demoniseringen på ytterste alvor, og viderefører Dick Cheneys utsagn om at man «forhandler ikke med ondskap, man ødelegger den». USA må slutte med dette og begynne å normalisere forholdet til Nord-Korea direkte, ikke via Kina.

Trump om Kim Jong-un: «Rocket man» er på et selvmordsoppdrag

Etter at Trump kom hjem fra sin tur i Asia, erklærte han Nord-Korea som statlige støttespillere for terrorisme, og lovet enda flere sanksjoner. Så sendte Nord-Korea en ny langdistanserakett, som ifølge eksperter kunne nå flere steder i USA.

MUSEUM: Sinchon-massakren var ifølge nordkoreanerne et massemord på 35 383 sivile som de hevder ble begått av det amerikanske og sørkoreanske militæret under Koreakrigen i 1950–53. I museet er det tablåer og voksfigurer av hendelser som skal ha funnet sted. Foto: Annemor Larsen VG

– Den spente situasjonen mellom USA og Nord-Korea nå, er skapt av at USA reagerte som om atompolitikken var en akutt krise, det er den jo ikke. Hadde det ikke vært så mye tvitring og så mye rart sagt, tror jeg situasjonen ville vært annerledes. Det var et lite vindu av håp da Trump tok over. Men så eskalerte Nord- Korea situasjonen ved å øke antall tester, og Trump som president har bare forverret krisen, fremholder Ian Bowers, forsker ved Institutt for forsvarsstudier.

Han setter sin lit til generalene på begge sider.

– Begge sider forstår hvor katastrofal en krig er, og vil antagelig prøve å unngå det, uansett hvor eskalerende meldinger Trump og Kin Jong-un sender hverandre, mener Bowers.

Dyrker hatet

To store, sirkelrunde graver er dekket med kortklipt, høstgult gress. Den ene er minnesmerke over 400 kvinner og mødre. Den andre 102 barn. Sinchon museet, som viser Koreakrigen i all sin grufullhet, er monumentalt både i eksteriør og innhold.

De ser ut som marionetter der de går på geledd over den store åpne plassen og opp mot gravene. En gruppe på om lag 50 personer, med en guide foran. Så en gruppe til, og enda en. Foran minnestedene bukker de i respekt. Nordkoreanere strømmer hit for å lære om sin erkefiende USA, hvor grusomme de kan være og hvor viktig det er å holde hatet ved like. Koreakrigen brukes aktivt og bevisst i myndighetenes propaganda for å fremme hatet mot USA. 400.000 besøkende kommer hit hvert år. Mellom opp mot 10.000 av dem utlendinger.

Inne i museet er det enorme veggmalerier som minner oss om at ondskapen var oppfunnet lenge før IS. Overalt er amerikanerne skurker, og deres udåder er ubeskrivelige. Antall drepte i de forskjellige massakrene, er skrevet med bloddryppende tall. Ingen effekter er for drøye.

I et lite skur ved siden av gravene, står en eldre mann og venter. Han har lagt hendene på ryggen og betrakter oss interessert fra et ansikt som vitner om levd liv. Ju Sang Won er 72 år, men husker 7. desember 1950 som om det var i går.

Stoltenberg: Nord-Koreas missiler kan nå alle land i Europa

OVERLEVDE: Ju Sang Won står i en replika av lagerrommet han lå i, der amerikanerne skal ha stuet sammen 102 barn og tent på. Nesten alle døde. Foto: Annemor Larsen VG

– Jeg gråt etter mamma til jeg ikke hadde flere tårer igjen.

Han var fem år da han i november 1950 ble stuet sammen med 102 andre barn i et skur for å dø. 400 kvinner og mødre var i bygningen ved siden av. Ifølge Ju Sang Won ble alle drept ved at amerikanerne helte bensin inn i lokalet og tente på.

– De barna som ikke døde av sult og kulde, ble brent. Jeg klarte meg fordi jeg hadde krabbet helt innerst i et hjørne og gjemt meg under et teppe.

Han peker mot kroken der han lå i mange dager og netter. 7. desember åpnet en mann døren og slapp lyset inn. Da krøp Ju sang Won ut.

Mannen kom for å lete etter sitt barnebarn, som han fant omkommet. Han tok vare på den utsultede og kalde femåringen, og sørget for at han fikk en god oppvekst.

Ju Sang Won og to andre barn var de eneste overlevende fra det nordkoreanerne omtaler som en massakre, som er behørig omtalt inne i museet.

At Koreakrigen var usedvanlig rå, at amerikanerne bombet Nord-Korea sønder og sammen, og at ti prosent av befolkningen døde, de fleste i nord, er forskere og historikere nokså enige om.

De senere år er det også kommet frem dokumenter og vitneforklaringer fra amerikanske soldater om massakrer som USA lenge benektet. Men detaljene om massakrene som beskrives i Sinchon-museet, er det delte meninger om, både i omfang og utbredelse.

Nord-Korea hevder det var amerikanerne som startet Koreakrigen, mens Vesten mener starten var at Nord-Korea invaderte sør, med hjelp fra Sovjetunionen.

Ved utgangen til museet står et skilt av lakkert tre hamret ned i bakken. «Revenge Pledging-Place», (stedet for å sverge hevn), er skåret inn med store bokstaver.

Skrekkrapport fra Nord-Korea: - Ord kan ikke beskrive dette

HEVN: Utenfor Sinchon-museet er det et stort amfi som er viet hevn over urettene som skal ha blitt begått. Foto: Larsen Annemor VG

Følger du skiltet, kommer du til en gigantisk mosaikk av en koreaner som i raseri knuser amerikanere. Foran er det en tribune. Her kan du sitte å kjenne på hatet, og love hevn over USA.

– USA sier de aldri vil drepe uskyldige. Vi vet noe annet. Våre raketter når dem, så hvis de rører oss, vil vi ta en rettferdig hevn, proklamerer guiden.
Hatet blir ikke mindre aktuelt eller sannferdig for nordkoreanerne, når USA siden 1953 har holdt årlige militærøvelser rett ved grensen, der de blant annet utilslørt øver på å drepe Kim Jong-un. Ubekreftede opplysninger sier også at Nord-Korea har klart å stanse minst ett likvideringsforsøk både på dagens leder og hans far, Kim Jong- il

KNUSE: Utenfor Sinchon-museet kan du sitte og drømme om å knuse amerikanerne. Foto: Larsen Annemor VG

Prøver å forstå

Dagslyset svinner fra møterommet i KASS. Ledpærenes blålige lys understreker kulden i rommet. Den møteansvarlige reiser seg og forsvinner ut av rommet noen minutter. Han kommer tilbake med et sitteunderlag. Fotografen som sitter på gulvet for å ta bilder, blir bedt om å reise seg.

– Sitt på dette, sier han vennlig, så blir du ikke så kald.

LAGER POLITIKKEN: Kim Sang Hak og Ri Gyong Chol fra Korean Academy of Social Science (KASS) i Pyongyang. KASS er premissleverandører for Nord-Koreas politikk. Foto: Larsen Annemor VG

Vinklingen på bildene er ikke tilfeldig i Nord-Korea. På veggene henger portretter av Kim Il-sung og Kim Jong-il. En formaning ble gitt da vi kom, og er gjentatt flere ganger:

Fotografier som ikke inkluderer hele bildet og lederne sett forfra, er å betrakte som en majestetsfornærmelse.

Myndighetene i Nord-Korea bedyrer at all opprustning er et nødvendig selvforsvar og at det eneste de ønsker er fred og respekt.

Det er en misforståelse at USAs politikk mot oss kommer av at vi har atomvåpen i Nord-Korea. Vi har atomvåpen for å forsvare vårt land og folk mot USA. Atomtrusselen mot oss har en lang historie. Etter Koreakrigen fortsatte USA å true oss med atomvåpen. For å bli kvitt trusselen, og få fred i Nord-Korea, foreslo vi dialog og fred med USA, men vi fikk aldri positivt svar. På 1960 og 70-tallet hadde vi flere forslag til samtaler, vi ville snakke med Sør-Korea og USA samtidig for å finne en løsning. Men USA nektet å anse oss som en part i fredssamtaler, forklarer professor Ri Gyong Chol.

Kim Sang Hank og Ri Gyong Chol. Korean Academy of Social Science - KASS VG i Nord-Korea. Foto: Annemor Larsen VG

Flere vestlige kilder forteller at nordkoreanske myndigheter nylig har oppsøkt blant annet en amerikansk, konservativ tenketank og andre eksperter, med det formål å forsøke å forstå Trump.

– Det er ikke så rart, vi sliter jo med det selv, sier Bowers.

Sverige er det eneste nordiske, og ett av få vestlige land som har ambassade i Pyongyang.

– Bare forhandlinger og dialog kan lede til varig fred. Derfor er det viktig å holde alle kanaler åpne, hvilket den svenske ambassaden i Pyongyang bidrar til gjennom sin løpende kontakt med nordkoreanske myndigheter.

LITEN AMBASSADE: Sveriges ambassadør til Nord-Korea, Jonas Wendel. Foto: Annemor Larsen

Risikoen for at tilstanden på Koreahalvøya forverres gjennom misforståelser eller feilbedømminger er stor, sier Henrik Bergquist, sjef for Øst Asia avdelingen i det svenske utenriksdepartementet.

Satellittbilder: Nord-Korea kan utvikle nye missil-ubåter

Kravliste

Den kan minne om et slags Times square i miniatyr, plassen utenfor jernbanestasjonen i Pyongyang. På en diger skjerm flimrer propagandistiske ideer i sterke farger og bilder forbi. Her reklameres ikke for jordisk gods, men budskapet om å knuse imperialistene, ta vare på sosialismen og oppdra barna i den rette tro.

Bussene som ruller forbi er fulle av folk som hviler hodet mot ruten etter en lang arbeidsdag. Litt lenger borte, på østbredden av Taedongelva som renner gjennom Pyongyang, tennes Juche-tårnet med sin berømte, røde flamme. Monumentet skal minne befolkningen om Kim Il-sungs politiske mål og idé: Selvberging.

Alle koreanske 17-åringer innkalles til militæret. Tjenesten varer i ti år. I grunnloven er det nedfelt at innbyggernes fremste plikt er nasjonalt forsvar.

Kampviljen dyrkes allerede i barnehagen. Et helt rom med bitte små stoler er dedikert til læringen om hvor Kim Il-sung kom fra, og hans politiske ideer. Veggene er dekorert med barn som leker – mange av dem med våpen i hånd. Fra et annet rom kommer lyden av barnesang. Med armene i kryss foran brystet synger femåringene av full hals om beundring og savn av sin store leder Kim Jong-un.

Ri Gyong Chol lister opp kravene fra Nord-Korea for å skape fred og sikkerhet:

– Den anti-koreanske politikken må stoppe. Militærøvelsene USA har sammen med Sør-Korea hvert år, er en stor trussel mot freden. Sanksjonene mot oss må også stoppes. De over 20.000 amerikanske soldatene som er stasjonert i Sør-Korea må reise hjem, og alt amerikansk militært utstyr må fjernes.Vi må bytte ut våpenhvileavtale med en fredsavtale, og USA må ikke intervenere mot en fredelig gjenforening mellom sør og nord.

BOMBER: Dette handout-bildet fra det sørkoreanske forsvarsdepartementet i Seoul, tatt 31. august 2017, viser bombing mot et tenkt Nordkoreansk mål. Bildet er tatt under en felles militærøvelse mellom Sør-Korea og USA i Gangwon-provinsen, øst for Seoul. Øvelsen kom som et svar på Nord-Koreas siste missil-test. FOTO: AFP /South Korean Defence Ministry

Ri Gyong Chol innrømmer at ikke alt kan skje på en gang, og at det må tas små skritt. Men da må begge parter bidra.

– I fjor sa vi: Slutt med militærøvelsene, så slutter vi med atomvåpen. Noen sier øvelsene er mindre i år, men det er bare i antall soldater. Antall atomraketter er økt, og de har øvd åpent på å ta Pyongyang og drepe vår store leder. Det er ikke å nedskalere! USA vil ikke ta litt og litt, og møte oss med små skritt. De vil bli kvitt all vår politikk med en gang før de selv gjør noe, sier Ri Gyong Chol.

USA om Nord-Korea: Må forberede oss på det verste

Må anerkjennes som atommakt

På spørsmål om hvorfor det er så viktig å bli anerkjent som atommakt, ler Chol før han svarer.

– Vi bryr oss ikke! Vi har våpen til å forsvare oss. Om de skjønner det og anerkjenner det eller ei, er uvesentlig for oss, Chol.

FEIRER: Nordkoreanere feirer oppskytingen av en interkontinental rakett i november i fjor. Foto: - AFP

Anerkjennelsen av Nord-Korea som en atommakt er et kjernespørsmål. Det finnes fem anerkjente atommakter i verden: USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike. Disse landene hadde atomvåpen før ikkespredningsavtalen kom på plass i 1968. India, Pakistan og Israel, er ikke anerkjent, men faktum er omgått ved å snakke om reduksjon og kontroll, i stedet for å forholde seg til anerkjennelse. USAs uttalte mål er en atomfri koreahalvøy.

Trump: Bortkastet å forhandle om atomvåpenprogrammet.

– Ingen amerikansk president kan innrømme at Nord-Korea er en atommakt, men USA har begynt å snakke om våpenkontroll i stedet for et atomfritt Nord-Korea, og det er vel en forsiktig språklig tilnærming til en realitet som neppe blir borte. Akkurat slik man har gjort med Israel, Pakistan og India, sier Dukalsis.

RAKETTEN MIN: Kim Jung-un ser på oppskytingen av Hwasong-12 raketten i september 2017. Foto: Kcna Reuters

Seniorforsker ved Institutt for fredsforskning, PRIO, Stein Tønnesson, er enig.

– Det er fryktelig å anerkjenne at de har atomvåpen, det gjør direkte vondt for meg som er fredsforsker, sier han.

Men han tror ikke vi har noe valg:

– De vil fortsette sitt atomprogram og kan ikke stoppes med makt. Da blir det krig. Det beste er en avtale som hindrer spredning til andre land og terrorgrupper, og ikke minst avtale om kontroll av anlegg slik at Nord-Korea ikke kan videreutvikle våpnene og at ulykker ikke kan skje.

USAs utenriksminister: Måtte trekke tilbake forhandlings-invitasjon.

– Vår utenrikspolitikk er fred og vennskap med andre nasjoner, det er nedfelt i vår politikk. At alle, inkludert USA, respekterer vår suverenitet, er vårt mål. Vi vil ikke ha atomkrig, men vi vil forsvare oss, lover Ri Gyong Chol.

VG mener: Nødvendig å snakke med Nord-Korea

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder