NÆR TIPPEPUNKT? Tynnes skogen nok, og avskoges den nok, vil regnskogen i Amazonas nå et punkt hvor den ikke lenger produserer nok regn til å opprettholde seg selv, mener forskerne. Nå har presidenten bebudet en motorvei gjennom sentrale deler av regnskogen.
NÆR TIPPEPUNKT? Tynnes skogen nok, og avskoges den nok, vil regnskogen i Amazonas nå et punkt hvor den ikke lenger produserer nok regn til å opprettholde seg selv, mener forskerne. Nå har presidenten bebudet en motorvei gjennom sentrale deler av regnskogen. Foto: BRUNO KELLY / REUTERS

Derfor sparer Norge penger på at Brasil ødelegger regnskogen

UTENRIKS

Norge kan spare hundrevis av millioner kroner årlig på at Brasil fører en mindre klimavennlig politikk overfor sin egen regnskog. I 2017 punget Norge ut hele 600 millioner på at regnskogen ble mindre rasert enn normalt.

Publisert: Oppdatert: 14.12.18 08:27

Brasils nye president vil bygge en asfaltert motorvei gjennom Amazonas mest beskyttede og følsomme områder. Det kan gi støtet til ødeleggelse av hele regnskogen, mener regnskogekspert Lars Løvold.

– I ytterste konsekvens kan dette ødelegge klimaet i store deler av Sør-Amerika og rasere jordbruket i både Brasil og flere naboland, mener Løvold, som er mangeårig leder i Regnskogfondet, og nå spesialrådgiver samme sted.

Milliardutbetalinger

Norge har siden 2008 betalt totalt 8,3 milliarder kroner til Brasils regnskogfond. Nå kan utbetalingene bli mindre – kort og godt fordi presidenten som innsettes ved nyttår, Jair Bolsonaro, har signalisert en helt annen holdning til miljø- og klimaspørsmål.

Her forklarer klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) hvordan det henger sammen at Norge sparer penger på dårligere klimapolitikk:

– Norge etablerte klima- og skoginitiativet i 2008 for å bidra til at avskogingen i verden går ned, ikke for å spare penger. Å stanse og reversere avskogingen er avgjørende for at kloden skal nå klimamålene i Parisavtalen.

Mindre avskoging

Han peker på at siden Brasil gjennomførte omfattende reformer i 2004, og senere at skogsamarbeidet med Norge startet i 2008, har landet redusert avskogingen med nesten 65 prosent.

– Hovedmålet med våre bidrag til Brasil har vært å oppmuntre og støtte opp om de nasjonale reformprosessene som kan bidra til redusert avskoging.

– De årene Brasil har greid å redusere avskogingen tilstrekkelig har de derfor fått utbetalt støtte fra Norge. De par årene avskogingen har gått opp har også utbetalingene gått ned, helt i tråd med avtalen mellom oss. Totalt har landet spart verden for over 4 milliarder tonn CO₂, og dette gjør redusert avskoging i Brasil til kanskje det viktigste enkeltstående klimatiltaket verden har sett, sier statsråden.

Uoverskuelige konsekvenser

Brasils nye president har lovet at det ikke skal finnes et vernet område igjen av Amazonas – og nå vil han rydde land og asfaltere opp en gammel jungelvei:

– Denne veien – BR-319 – ble bygget av militærdiktaturet på 70-tallet for nettopp å gi folk billig eller gratis land inne i skogen. Men den forfalt og har vært ufremkommelig i mange år. Fremstøt for å ruste den opp har blitt stanset av Brasils miljømyndighet Ibama, forklarer Løvold.

Når presidenten nå bebuder opprustning av veien, kan det skje fort, og få uoverskuelige konsekvenser, mener han.

Verdifullt tømmer

– All erfaring sier at veibygging gir økt avskoging. Det ser vi over hele verden – avskoging følger veibygging. Det gir adgang for ulovlig felling av verdifullt tømmer som mahogni og sedertre, det gir adgang for ranchere som vil ha nytt land for kvegdrift, og det gir adgang for landspekulanter. En beregning som er gjort, sier at ringvirkningene av denne motorveien vil berøre et område så stort som Tyskland og Nederland samlet.

Amazonas-regnskogen utgjør i areal over en tredel av enorme Brasil. På verdensbasis anses den som en av klodens viktigste CO₂-rensere, fordi milliarder av trær tar opp CO₂ fra luften.

Nær tippepunkt

– Denne skogen har bestått i over 50 millioner år. Den er så mektig at den har sitt eget klimasystem – den produserer fuktighet i luften så den gir seg selv og omgivelsene regn. Ja, det er funn som viser at den faktisk drar fuktig luft inn fra Atlanterhavet og sørger for nedbør på hele østsiden av Andesfjellene helt nord til Mellom-Amerika.

Han frykter at en kollaps i regnskogens klimasystem kan være rundt hjørnet.

– Vi har hatt en ren reduksjon av regnskogen i Brasil på formidable 20 prosent de siste 40 år. I tillegg skjer det en betydelig uttynning av skogen. For at den skal fungere som det klimafenomenet den er, må den være tett og stor. Nye beregninger tilsier at vi kan være nær et tippepunkt – når klimasystemet bryter sammen, forsvinner nedbøren og trærne vil dø.

Dette punktet advarer også Carlos Nobre, president i Brasils institutt for klimaforskning, mot.

– Selv om vi ikke kjenner til det nøyaktige tippepunktet, anslår vi at Amazonas ligger svært nær denne irreversible grensen, sier han til Aftonbladet.

Kan medføre ruin

– Det vil i så fall omgjøre hele området til savannelignende område, med lavere busker og spredt vegetasjon. Det kan bety ruin for jordbruket i Brasil så vel som i en rekke naboland. Vårt håp er at landets jordbruksledere vil innse dette, sier Løvold.

– Hva kan stanse dette?

– Vel, det er gjerne slik at vi ikke kan forby et land å bygge veiene de trenger. Dette gjelder en vei som forbinder den litt isolerte millionbyen Manaus midt inne i Amazonas med områdene lenger vest i landet, og her er det dårlig forbindelse i dag. Men det er gjort tidligere ved veibygging i følsomme områder at myndighetene har båndlagt arealene langs veien på forhånd, slik at de ødeleggende ringvirkningene av veien på regnskogen er dempet, sier mangeårig sjef for Regnskogfondet, Lars Løvold.

Han får støtte fra professor i miljøvitenskap ved Stockholmsuniversitetet, Johan Rockström, som til Aftonbladet forteller at det internasjonale samfunnet har et ansvar for å sette press på presidenten.

– Bolsonaro blir den store prøvelsen for menneskeheten. Her har vi det ultimate eksempelet, det er ikke akseptabelt at en person får lov til å ødelegge en av hovedøkosystemene som regulerer planetens likevektstilstand, sier Rockström.

Her kan du lese mer om