BARE GODE VENNER? En av president Trumps største utfordringer er den vedvarende etterforskningen rundt hans forhold til russerne under valgkampen i 2016.
BARE GODE VENNER? En av president Trumps største utfordringer er den vedvarende etterforskningen rundt hans forhold til russerne under valgkampen i 2016. Foto: Evan Vucci / AP

Forvirret? Alt du må du vite for å forstå Trumps Russland-drama

UTENRIKS

Russiske troll-fabrikker, hackede e-poster, hemmelige møter og sleivete Twitter-utspill. Dette har satt Trump i søkelyset for en omfattende etterforskning. Her er alt du må vite for å henge med i saken som splitter USA.

Betalt innhold
Publisert: Oppdatert: 22.08.18 17:47

Halvannet år etter at Donald Trump ble innsatt som USAs president, pågår fremdeles etterforskningen som skal avdekke om russiske myndigheter hadde bånd til Trump-leiren under valgkampen i 2016.

Smak på den: I USA er det fremdeles et åpent spørsmål hvorvidt presidenten jobbet sammen med et fiendtlig innstilt regime for å vinne makten.

Med en etterforskning som involverer hundrevis av mennesker på flere kontinenter, mange etterretningstjenester og en strøm av lekkasjer og mot-lekkasjer er det krevende å holde tungen rett i munnen.

For å forstå Russland-etterforskningen er det nyttig å starte på begynnelsen. Den 17. mai i fjor beordret justisdepartementet en etterforskning som skal svare på to viktige spørsmål:

Hva var omfanget av Russlands operasjoner i USA?

Og:

Bidro eller samarbeidet Trump eller noen av folkene hans?

I tillegg har spesialetterforsker Robert Mueller fått fullmakt til å gå inn i alle andre forhold som dukker opp underveis. Dermed gjenstår et tredje, kanskje vel så viktig spørsmål:

Hvilke andre skjeletter har Donald Trump i skapet?

Det er dette Mueller og hans team på flere titalls advokater og etterforskere fortsatt jobber med å komme til bunns i.

Hva gjorde Russland?

Det avhenger helt av hvem du spør.

Ingenting, sier Putin. Tja, sier Trump. En hel del, sier amerikansk etterretning.

Allerede i januar 2017, omtrent samtidig som Trump ble tatt i ed som president, uttalte øverste sjef for de 16 amerikanske etterretningstjenestene at man «med stor sikkerhet» kan slå fast at Vladimir Putin personlig beordret operasjoner for å påvirke det amerikanske valget.

– Russlands mål var å undergrave tilliten til USAs demokratiske prosess, skade Clinton og skade hennes valgbarhet og mulige presidentskap. Vi vurderer videre at Putin og russiske myndigheter utviklet en tydelig preferanse for Trump, heter det i en avgradert rapport.

Altså var ikke målet nødvendigvis å få Trump valgt, men kan like gjerne ha vært å gjøre Hillary Clintons antatte presidentskap vanskeligere, ved å nøre opp under interne konflikter. Clinton har gjennom lang fartstid i internasjonal politikk gjort det klart at hun mener Russland er moden for en ny leder, og Putin skal bære nag til henne personlig, for det han oppfatter som forsøk på å undergrave ham ved flere anledninger.

To av de mest alvorlige forholdene Russland anklages for, er dataangrep rettet mot Det demokratiske parti.

Ifølge amerikansk etterretning var det hackergrupper knyttet til russisk etterretning som stjal dokumentene og ga dem videre. Trump så ut til å sette pris på den gode timingen:

– Jeg elsker Wikileaks! ropte Trump fra scenen under et valgmøte i Pennsylvania i 2016.

I tillegg til hackingen kommer de såkalte russiske troll-fabrikkene, som skal ha produsert innhold designet for å så splid, og utnyttet algoritmene i sosiale medier for å spre det til store mengder amerikanere. Ifølge Facebook selv skal russerne ha greid å vise innholdet sitt til 126 millioner amerikanere. Hvor effektivt russernes kampanje på sosiale medier var er omstridt, men innsatsen i seg selv regnes som en grov inngripen i et annet lands valg.

Samarbeidet noen med russerne?

At russerne «hacket valget» er i alle fall sannsynliggjort av amerikansk etterretning, men spørsmålet gjenstår om de gjorde det på eget initiativ, eller om de hadde hjelp på innsiden.

Nei, sier Trump selv, høyt og ofte:

Presidentens fiender kaller det allerede «Russiagate», etter Watergate-skandalen som kostet Richard Nixon jobben. Trump selv kaller det en heksejakt.

Selve mistanken om at Russland hadde bånd til presidenten ble mainstream da den såkalte Steele-rapporten ble publisert i amerikansk media. Rapporten, utarbeidet av den britiske eks-spionen Christopher Steele, inneholdt flere sjokkerende anklager, og hevdet at russerne hadde materiale som egnet seg til å utpresse den amerikanske presidenten.

Trump-leiren påpeker helt korrekt at ingen av de substansielle opplysningene er bekreftet av amerikansk etterretning, og at demokratene tok mesteparten av regningen for arbeidet med rapporten, men opplysningene slo likevel ned som en bombe.

Også Trumps aggressive utfall mot NATO og gamle allierte, samt uvanlig myke linje (etter amerikansk målestokk) overfor Putin og Russland, brukes som indisier mot ham.

Presidenten gjør det heller ikke lett for seg med sin sleivete kommunikasjonsform.

– Russland, hvis dere hører etter, så håper jeg dere finner de 30.000 e-postene som er borte, sa Trump med henvisning til Clintons e-post-skandale under valgkampen i 2016.

Det var 26. Juli. Dette er samme dag som russiske hackere for første gang forsøkte å bryte seg inn i Hillary Clintons egne datasystemer, fremgår det av en tiltalebeslutning mot tolv russere, tatt ut av spesialetterforsker Mueller. De går inn i rekken av 26 russiske statsborgere som er tiltalt i forbindelse med etterforskningen så langt.

I amerikansk media spekuleres det heftig rundt hvorvidt russerne lyttet til Trumps sleivspark fra scenen, eller om det var en ren tilfeldighet som gjorde at de forsøkte å hacke Clinton samme dag.

Da Trump tilsynelatende renvasket Putin for dataangrepene under toppmøtet i Helsinki i juli i år, mente prominente motstandere at Russland-etterforskningen nå dreide seg om forræderi.

Trump selv rykket ut dagen etter og hevdet han bare hadde sagt feil ord, og at han egentlig mente at russerne godt kunne stå bak dataangrepene som hjalp ham i valgkampen.

Forvirringen er komplett. Det hjelper heller ikke at det er høyst uklart hva man egentlig mener at Trump har gjort.

Den vanligste definisjonen av mistanken som rettes mot Trumps forhold til russerne, er det amerikanerne kaller «collusion» – noe som på norsk gjerne oversettes til «samrøre». Det eksisterer ikke noen presis definisjon på hva som kvalifiserer som collusion i denne sammenhengen, eller enighet om det ville vært straffbart dersom noe slikt skulle bli avslørt.

Presidenten selv har naturligvis en mening om saken, men det er langt fra noen enighet om dette synspunktet:

Trumps nær daglige Twitter-utbrudd tyder på at saken opptar ham – noe talløse lekkasjer fra innsiden av Det hvite hus også underbygger.

Så har det også kommet fram flere ting som ikke ser bra ut.

Hittil har Mueller tiltalt fem amerikanske statsborgere i forbindelse med sin Russland-etterforskning. Fire av dem har tilknytning til Trump.

Blant dem er:

  • General Michael Flynn – Trumps kortlivede topprådgiver for sikkerhet. Han mistet jobben sin etter å ha feilinformert visepresidenten om sin kontakt med Russlands ambassadør Sergej Kisljak. Flynn har erklært seg skyldig i å ha løyet til FBI.
  • Paul Manafort – Trumps tidligere valgkampsjef. Tiltalt for en rekke økonomiske forhold som ikke har med Trump å gjøre, men i hovedsak til hans tid som lobbyist for det prorussiske regimet i Ukraina. Manafort skal ifølge amerikansk media også ha hatt kontakt med prominente russere med bånd til Kreml.
  • George Papadopoulos – hadde en marginal rolle i Trumps valgkampstab. Skal ha forsøkt å få i stand et møte mellom Trump og russiske myndigheter uten å lykkes. Har erklært seg skyldig i å lyve i avhør.

Samtidig avdekkes flere mer eller mindre mistenkelige koblinger og møter mellom Trump-folk og russere med bånd til Kreml. For halvannet år siden slo Det hvite hus ettertrykkelig fast at det ikke hadde vært noen møter som dette. Siden da har elleve av presidentens samarbeidspartnere innrømmet kontakt med russere under valgkampen eller i overgangsperioden før innsettelsen, skriver Washington Post.

Hvilke skjeletter har Trump i skapet?

Av informasjonen som er offentliggjort fra etterforskningen hittil, er det ingenting som knytter Trump selv, eller hans nærmeste krets, til noe direkte samarbeid eller kontakt med russiske myndigheter eller etterretning.

I forbindelse med Watergate-skandalen sies det at «the coverup is worse than the crime», ettersom selve det berømte innbruddet i Watergate-bygningen kan ha vært mindre alvorlig enn alle de lyssky tiltakene presidenten godkjente for å dekke over forholdet i etterkant.

Tilsvarende er en av de største debattene nå, om Trump-leiren kan ha begått det som kalles «obstruction of justice» (bearbeidelse av rettsvesenet på norsk). Dette skulle vært i et forsøk på å skjule upassende, men ikke egentlig ulovlig kontakt, med russiske myndigheter – og eventuelle andre forhold (slik som Manaforts skattejuks).

Flere av de sterkeste bevisene har Trump servert selv. Senest i august endret han forklaring rundt et meget sentralt møte i New York i juni 2016, da hans sønn Donald Trump Jr., hans svigersønn Jared Kushner og hans daværende kampanjesjef Manafort, møtte to russiske lobbyister med bånd til Kreml.

Trump selv sendte nylig ut en sint tweet, der han sa at møtet handlet om at russerne tilbød dem en drittpakke mot Clinton, stikk i strid med hans tidligere uttalelser om at møtet handlet om adopsjon av russiske barn.

Trump har også innrømmet på TV at han sa opp sin tidligere FBI-sjef, James Comey, fordi Russland-etterforskningen var til bryderi.

Comey har for øvrig anklaget presidenten for å ha forsøkt å presse ham til å droppe saken mot sin da nylig avgåtte topprådgiver på sikkerhet, Michael Flynn, som altså hadde løyet om sitt møte med den russiske ambassadøren. Dette kaller tidligere FBI-sjef Comey bevis på at Trump har begått obstruction of justice, i et intervju med ABC.

Et annet problematisk område som pekes ut er Trumps økonomi og forretninger. Presidenten har drevet business i Russland gjennom mange år, og skal ha forsøkt å bygge et Trump Tower i Moskva så sendt som i 2016.

The Guardian-journalist Luke Harding har skrevet en bok om Trumps forretninger, basert blant annet på intervjuer med eks-spionen Christopher Steele, og mener Russerne har bevis på at Trump har gjort forretninger som ikke tåler dagens lys – i tillegg til andre pressmidler.

Trump selv har sagt at hans økonomiske forhold er «en rød linje» – i den forstand at Mueller bør holde seg unna. Dette hjalp ikke, ettersom Mueller, ifølge Bloomberg, etterforsker hans forretninger med Russland. Trump skal også flere ganger ha ønsket å sparke Mueller, men skal ha blitt forhindret.

Får vi noen gang alle svarene?

Enn så lenge vet vi lite om hva Mueller har kommet fram til, utover i sakene der noen formelt er tiltalt. Hvorvidt vi noen gang får vite mer er også et åpent spørsmål.

Rudy Giuliuani, tidligere New York-ordfører og Trumps nye advokat, hevder at presidenten uansett ikke kan tiltales eller tvinges til å vitne. Trump skal også ha undersøkt muligheten for å benåde seg selv.

I alle tilfeller er det uklart hva som vil offentliggjøres av eventuelle Mueller-funn, Ifølge AP er det ventet at spesialetterforskeren vil presentere resultatene til Rod Rosenstein, visejustisministeren som beordret etterforskningen, og deretter muligens til Kongressen.

Giuliani hevder også at Muellers team har innrømmet overfor ham at de ikke selv kan tiltale en sittende president, ifølge CNN.

Da er spørsmålet om de eventuelle funnene i saken mot presidenten er alvorlige nok til at Kongressen stiller ham for riksrett – i så fall det eneste alternativet for å straffe ham.

Riksrett er imidlertid ikke et juridisk spørsmål, men avhenger av politisk flertall.

Om demokratene ikke gjør det bra i det kommende mellomvalget, kan det forbli uavklart hva som egentlig skjedde i oppløpet til valgsjokket i 2016.

Gi oss tilbakemelding på denne artikkelen.Gi tilbakemelding!Gi tilbakemelding!

Vinn Gull i VG+

Dagens kode: GULL785

Send SMS med koden til 2424. Tjenesten koster 1 kr.

Ved å delta i konkurransen samtykker du til at vi kan kontakte deg på SMS med relevant informasjon om konkurransen «Finn Gull i VG». Les mer om konkurransen her »

Her kan du lese mer om