USA-ekspert: Dette er skrekkscenarioet ved poststemmer

Flere studier viser at poststemme-systemet ikke åpner for omfattende valgjuks, slik president Donald Trump hevder. Men i verste fall kan metoden resultere i at begge sider betviler valgresultatet.

Det sier Sofie Høgestøl, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Man risikerer at begge sider betviler valgresultatet. Enten ved at velgerne mener at de ikke har fått muligheten til å stemme på en trygg måte, eller at de mener det har forekommet valgfusk på grunn av poststemmer, sier hun. At partene ikke godtar valget, beskriver Høgestøl som et skrekkscenario.

Hvis det også denne gangen blir et veldig jevnt valg, kan det forsterke tvilen om hvem som egentlig vant, fortsetter Høgestøl. Også opptellingen blir mer tidkrevende.

– Poststemmer tar ofte mye lengre tid å telle, så resultatet blir ikke nødvendigvis kjent dagen etter valget.

Raser mot systemet

Poststemme-systemet går ut på at amerikanske borgere kan stemme hjemmefra, ved at de mottar stemmeseddelen via post og fyller den ut hjemme. Seddelen leveres via post eller på valglokaler.

De siste ukene har Donald Trump gjentatte ganger langet ut mot poststemme-systemet. Presidenten spår at det kommende valget i november blir en skandale.

I slutten av mai tvitret han at poststemmer ville føre til valgfusk. Twitter la til en faktalenke som viser det motsatte, noe som fikk presidenten til å rase.

– Twitter undertrykker ytringsfriheten og jeg som president vil ikke la det skje, tvitret han.

I juni tvitret han flere meldinger om temaet, og skrev at «på grunn av poststemmer vil 2020 bli det mest riggede valget i vår nasjons historie, hvis ikke dette idiotiet blir stanset».

Hilmar Mjelde, seniorforsker ved Norwegian Research Centre, betviler at Trumps bekymring for poststemmer handler om sikkerhet.

Han tror motstanden mot systemet heller handler om at han vil begrense stemmingen ved det kommende valget. Poststemming har nemlig vist seg å føre til økt valgdeltagelse. Mjelde påpeker at forsøk på å begrense stemmingen i USA ikke er noe nytt.

– Vanskelig å systematisk forfalske

Poststemming har blitt stadig mer populært i USA de siste tre tiårene, og flere amerikanske stater – både republikanske og demokratiske – praktiserer det allerede.

En undersøkelse gjennomført av NBC News og Wall Street Journal i april i år viste at 58 prosent av amerikanere foretrakk en nasjonal reform som ville tillate alle å stemme via post.

I forbindelse med coronaviruset har flere delstater funnet ulike måter å øke tilgangen på poststemmer under valget, for å sikre at velgerne er trygge.

Flere studier viser at det er lav risiko for valgfusk ved poststemmer, og at fordelene veier opp for risikoen. I eksempelvis Oregon skjer all stemmegivning via poststemmer, men det er likevel få tilfeller av valgfusk, viser tall fra The Heritage Foundation.

På spørsmål om hvorfor risikoen er lav, svarer Høgestøl:

– En del peker mot at man i de fleste stater har laget nok hindringer som gjør det vanskelig å systematisk forfalske poststemme. I de fleste stater må man for eksempel søke om å få en poststemme, og det er bare personer som er registrerte velgere som kan søke om å få denne type stemmeseddel. Under søknadsprosessen må man vise ID.

Man må også signere en erklæring sammen med stemmen sin, og denme signaturen blir da sjekket av de som mottar stemmen, opp mot signaturen du har i deltstatens register, forklarer Høgestøl.

– Samlet sett så gjør dette det vanskelig for de som ønsker å jukse, å få utlevert brevstemmene til andre mennesker.

– Utfordrende og uoversiktlig

Helt siden valget i 2016 har Trump vært opptatt av valgfusk.

– Det har vært et gjennomgående tema, så sånn sett er ikke dette noe nytt. Men selv om han har meninger om denne stemmeformen, er det delstatene selv som bestemmer hvordan de skal gjennomføre valget, sier Høgestøl.

Dette er nemlig den største forskjellen fra Norge: I USA er det hver enkelt delstat som har ansvar for gjennomføringen.

– De har en felles valgdag, men velger altså selv hvordan valget skal gjennomføres. Det vil i praksis si 50 separate valg, sier Høgestøl.

Mens noen delstater velger elektroniske maskiner, går andre for poststemmer eller fysiske stemmesedler.

– For mange nordmenn er det nok vanskelig å forstå hvordan systemet fungerer. Dette er et demokrati med 320 millioner mennesker. Å organisere et presidentvalg under en pandemi er utfordrende og uoversiktlig. Hvordan delstatene velger å gjennomføre valget i år, blir et viktig knekkpunkt, sier hun.

Høgestøl skriver for tiden en fagartikkel om Wisconsin, som gjennomførte Demokratenes nominasjonsvalg i april – til tross for ordren innbyggerne hadde fått om å holde seg hjemme.

Spår kaotisk valg

Seniorforsker Mjelde understreker at at poststemme-systemet ikke er helt uten risiko.

– Post-stemming involverer en del ledd og geografisk distanse mellom valgmyndighetene og velgeren. Det øker risikoen for at feil og uregelmessigheter inntreffer. Moderne, ny teknologi kan skape ytterligere problemer, sa han til VG tidligere denne uken.

Men Mjelde er ganske sikker på at Trump bruker denne risikoen for å sikre seg i det kommende valget. Han spår et kaotisk presidentvalg til høsten.

Krever planlegging

Høgestøl var medlem i Valglovutvalget, som fra 2017 og til 2020 har sett på alle sider ved valggjennomføringen – blant annet forsendelse av forhåndsstemmer.

Hun tror det hadde vært enklere for Norge å håndtere et valg under corona, enn hva det vil være for USA.

– Det er vanskelig å spekulere i hvordan det hadde vært, men her er det i hvert fall allerede enkelt å forhåndsstemme. Dersom vi skulle hatt et valg i høst, hadde vi kunne gjort det enda enklere ved å utvide perioden for forhåndsstemming ytterligere og ha flere lokaler.

Siden ingen vet hvordan smittesituasjonen i USA vil være i november, er det vanskelig å planlegge. Men dersom delstater ønsker å ha kun poststemmer, er det en beslutning må tas snart, ifølge Høgestøl.

– Det er tidkrevende på grunn av det praktiske, og krever planlegging i god tid.