Ekspert tror Polen kan få EU-trøbbel

Polens grunnlovsdomstol bryter med EU, ved å sette egne lover over EU-lovene. Det har ført til en voldsom strid om Polens EU-medlemskap.

Avgjørelsen fra Polens grunnlovsdomstol som fastslår at noen av EUs lover er i strid med landets grunnlov, er nå offisielt rettskraftig. Det skjer etter at kjennelsen ble publisert i den offisielle rettsjournalen tirsdag kveld.

Det polske vedtaket anses i EU-kretser som et mulig første steg i retning av at Polen forlater EU. Domstolen fastslår at viktige deler av flere EU-traktater ikke er i overensstemmelse med den polske grunnloven, skriver NTB.

I helgen ble det holdt massive demonstrasjoner i Polen i frykt for at landet skal forlate EU. Nå kan økonomiske sanksjoner vente, men kan «Polexit» virkelig være det nye «Brexit»?

– Spørsmålet er veldig godt, men vanskelig å svare på, svarer forsker ved OsloMet og Polen-ekspert Jørn Holm-Hansen.

Demonstrasjonene, som ifølge BBC ble holdt i rundt 100 byer og tettsteder og samlet rundt 100.000 mennesker bare i hovedstaden Warszawa, kommer i kjølvannet av at Polens grunnlovsdomstol i forrige uke fastslo at i enkelte tilfeller står landets egne lover over EUs lover.

Den polske statsministeren Mateusz Morawiecki ba i mars landets domstol behandle problemstillingen etter at EU-domstolen hadde overkjørt en reform av det polske rettsvesenet.

EU mente reformen fra den nasjonalistiske regjeringen i Polen brøt med prinsippet om at innbyggerne i unionen skal leve under juridiske systemer der domstolene er uavhengige fra politisk påvirkning. De ser på det som et brudd med forpliktelsene Polen har som medlemsland.

Morawiecki ønsket derimot å sørge for at man ikke kan bruke EUs lover til å stille spørsmål ved legitimiteten til endringene i rettsvesenet. Endringer kritikere mener er gjort for å gi regjeringen bedre kontroll over domstolene, blant annet ved å utnevne lojalister til dommere.

Ironisk nok har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen allerede konkludert med at en av dommerne som forrige uke ga statsministeren den seieren han håpet på, ble utnevnt på ulovlig vis av regjeringen, skriver New York Times.

Mange polakker frykter den ferske avgjørelsen om å overprøve EU-domstolen kan være et tegn på at regjeringen ønsker å ta landet ut av EU.

– Vi må redde Polen. Det er ingen som vil gjøre det for oss, sa opposisjonsleder, initiativtager til demonstrasjonene og tidligere EU-president, Donald Tusk da han talte til demonstrantene i hovedstaden.

Veldig populært

Så tilbake til spørsmålet; Ser vi starten på en polsk utmelding av EU?

– Man kan jo spørre seg hvorfor Polen utfordrer EU-systemet ved å undergrave viktige rettsstatsprinsipper, sier Holm-Hansen, før han legger til:

– Jeg får spørsmålet ofte, og jeg sier alltid at de ikke kommer til å gå ut, fordi EU er såpass fordelaktig for Polen.

Knapt i noe EU-land er unionen mer populær i befolkningen enn i nettopp Polen. De får årlig enorme pengesummer fra EU og mange i befolkningen har fått muligheten til å få relativt godt betalte jobber i andre EU- og EØS-land.

– Dette hadde de ikke fått dersom de ikke var med i EU, og dette er penger vanlige polakker virkelig ser virkningen av, sier Holm-Hansen.

Hardt mot hardt

Det vet selvsagt regjeringen, som trolig derfor ville tapt mye støtte dersom de hadde startet en utmeldingsprosess. Samtidig er det, ifølge eksperten, veldig mange polakker som liker at polske ledere er «tøffe» og står opp for selvstyring.

Holm-Hansen forklarer at det nærmest har blitt en slags gjentagende runddans der Polen tar to skritt frem – og gjør noe EU ikke liker – før de tar et steg tilbake, slik at ting roer seg. Så skjer det samme igjen. Dette har skjedd både innenfor diskriminering av seksuelle minoriteter og i klima- og miljøspørsmål.

– Så langt har ikke EU satt hardt mot hardt. De kan ikke kaste ut et medlemsland, men det er jo et spørsmål om de vil forsøke å frata dem stemmeretten, sier forskeren.

Det er riktignok en krevende prosess å ta stemmeretten fra noen av medlemmene i unionen. Det krever en samstemthet blant alle medlemslandene som nesten er umulig å oppnå. Det ble faktisk startet en slik prosess mot Polen i 2017 og Ungarn – et annet land med sterkt nasjonalistisk styre – i 2018. Men de stanset begge opp, ifølge New York Times delvis fordi de to landene beskytter hverandre.

Økonomiske sanksjoner

Statsministeren selv kaller det «fake news» å hevde at regjeringen ønsker å ta Polen ut i EU. Holm-Hansen støtter han delvis i det, men tror likevel Polen nå kan havne i EU-trøbbel.

– Jeg tror ikke han selv har et ønske om å melde landet ut, men det er ikke «fake news» at det de driver med kan føre til at Polen på et vis havner utenfor EU ved at unionen stiller strengere krav før de får overført midler, sier Holm-Hansen.

Og de midlene er som nevnt svært viktige for nasjonen.

Allerede har EU-kommisjonen gitt Polen bøter for ignorere tidligere avgjørelser fra EU-domstolen. De har også holdt tilbake penger fra et coronafond av samme årsak.

En annen mulig sanksjon for å holde Polen utenfor det gode selskap, selv om de formelt fremdeles er medlem, kan være at andre EU-land stopper ulike former for samarbeid med landet.

Alle disse tingene kan sees på som en «Polexit light» – om enn ufrivillig.

Så langt har ikke EU-kommisjonen bestemt seg for hvordan de skal reagere på avgjørelsen i den polske domstolen dersom den blir formalisert av regjeringen, men tidligere har de advart om at de vil bruke all sin makt for å bringe Polen tilbake i linje med EU-lovgivningen.

Flere steder i Polen er det opprettet «LHBT+-frie soner»: