PÅGREPET: Dette skal være Salah Abdeslam pågrepet i bydelen Molenbeek sist helg. Pågripelsen førte ikke til at terrorangrepet denne uken ble forhindret.

PÅGREPET: Dette skal være Salah Abdeslam pågrepet i bydelen Molenbeek sist helg. Pågripelsen førte ikke til at terrorangrepet denne uken ble forhindret. Foto: Zouheir Ambar Ap

Derfor er terror-cellene vanskelige å ta

Belgia får kritikk - statsråder innrømmer feil

OSLO/BRUSSEL (VG) Den belgiske sikkerhetstjenesten kritiseres for å være inkompetente og politikere innrømmer nå feil. Norske forskere mener likevel det er få enkle løsninger i terrorhåndteringen.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

I dagene etter terrorangrepene, er Brussel fortsatt en by preget av sjokk, sorg – og politifolk og soldater over hele sentrum. Samtidig er det stadig flere som er kritiske til politiets arbeid. Flere VG møter, stiller det samme spørsmålet:

Hvordan kunne etterlyste terrorister planlegge et nytt angrep i sentrum av det som skal være en av Europas tryggeste byer?

– Jeg forstår ikke hvordan de kunne gå fritt rundt. Politiet visste jo åpenbart hvem de var, og har knyttet dem til terror og andre forbrytelser. Likevel ble de ikke tatt. Det skal ikke være mulig, sier Yasmina til VG.

Uten å vite det, har hun i minst en måned vært nærmeste nabo til noen av Europas verste terrorister.

VG-spesial: Dette er ofrene i terrorangrepene i Brussel

Kritiske amerikanere

Belgia er et relativt lite land. Likevel har ikke sikkerhetspolitiet kontroll på velkjente og etterlyste jihadister som befinner seg inne i landets hovedstad. Det holder ikke mål.

I hvert fall hvis vi skal følge logikken til amerikanske myndighetsorganer når de nå kritiserer belgisk politi for elendig håndtering av den omfattende terrortrusselen i landet.

The Daily Beast siterer en tjenestemann i amerikansk etterretning slik:

– Dette er skikkelig elendig håndverk.

En annen klager over at belgierne ikke har vært pro-aktive.

– Det er som om de fornekter det som skjer. Det er jo skremmende å innrømme at landet deres er i ferd med å bli tatt over.

Les også: Hackergruppen Anonymous truer IS: – Frykt oss

Til NBC News sier amerikanske og franske kilder at belgierne har vært for lite aggressive i jakten på terrormistenkte, og at de også har vært dårlige til å dele informasjon mellom politidistriktene.

At Salah Abdeslam etter terrorangrepet i Paris klarte å gjemme seg i 125 dager i Brussel-nabolaget han vokste opp i, er også uforståelig for mange.

SKREMT: I over en måned har Yasmina bodd rett over gaten fra en av leilighetene politiet mener de tre terroristene brukte for å planlegge terrorangrepene i Brussel. Hun er skremt – og forundret over at terroristene ikke ble tatt før det var for sent. Foto: Helge Mikalsen VG

Torsdag søkte både innenriksminister Jan Jambon og justisminister Koen Geens om å få gå, men statsminister Charles Michel sa nei. NTB skriver at avskjedssøknadene skyldes flere feil som ble begått i forkant av tirsdagens terrorangrep.

Avskjedssøknadene skal også være begrunnet med at den antatte selvmordsbomberen Ibrahim El Bakraoui ikke ble tettere fulgt opp etter at han ble utvist fra Tyrkia for mistanke om tilknytning til terrorvirksomhet.

Fire faktorer

– Farlige personer som er så kjent og ettersøkt, skal ikke kunne bevege seg så fritt i Europa, slik Paris-terroristene har gjort. Det er klart, sier Petter Nesser til VG.

Nordmannen er blant de forskerne internasjonalt som har best oversikt over jihadistisk terror i Europa. Som forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt har han studert 151 islamistiske terrorplott i Europa siden 1994, og lanserte nylig en bok om funnene sine.

Les mer om Nessers bok: Slik fungerer Europas terrorceller

Han skjønner at flere er kritiske til belgisk politi, men han har flere forklaringer på hvorfor deres jobb er uhyre vanskelig:

1. Det første problemet, slik Nesser ser det, er selve volumet på antall fremmedkrigere fra Europa. Over 500 skal ha reist fra Belgia, og omlag 200 skal ha returnert. Antallet er enda høyere i nabolandet Frankrike.

– De utfordringene som europeiske sikkerhetstjenester står overfor nå er formidable. Kontingenten av fremmedkrigere er så mye større en tidligere. Det er ekstremt mye å skulle kartlegge og følge med på, sier han.

TERRORKVELD: Politiet søker etter terrorister i bydelen Schaerbeek. Beboere og presse blir bedt om å flytte seg litt tilbake. Foto: Helge Mikalsen VG

2. Det andre er at terrorutfordringen er genuint transnasjonalt. På grunn av Schengen-samarbeidet er det lett å ta seg mellom europeiske land. Det har også vist seg at fremmedkrigere med europeiske reisedokumenter, lett har klart å ta seg fram og tilbake mellom Syria og Europa.

– Terrortrusselen er et felles problem, med felles løsninger, og det krever betydelig samarbeid på tvers av landegrensene for å få en viss kontroll, sier Nesser.

3. Et tredje problem er at både rekrutteringen og propagandaen til IS har eskalert og pågår nå på et svært aktivt og effektivt nivå. IS vet hvilke knapper de skal trykke på for å knytte til seg europeisk ungdom.

4. Det fjerde problemet er at terroristene stadig utnytter nye muligheter for å kommunisere hemmelig med hverandre. I dag finnes det diverse krypterte kommunikasjons-apper for smarttelefoner som etterretningstjenestene ikke alltid klarer å overvåke.

Seniorrådgiver ved NUPI, Vegard Valter Hansen, er enig med Nesser.

– Selv når det er folk som er kjente for politiet, gjør kryptering arbeidet svært vanskelig. Noen jihadister kommuniserer også med koder via online-spill på nettet. Mengden av aktører og informasjon er så stor, at det ikke er nok ressurser til å følge med på alt, sier han til VG.

Les også: Tidligere landslagsspiller overlevde Brussel-terroren

ØNSKER KONTROLL: Dagen etter bombeangrepene i Brussel blir tre menn i en minibuss kontrollert i sentrum av byen. Foto: Helge Mikalsen VG

Må ikke forlate våre verdier

Valter Hansens kollega ved NUPI, Ståle Ulriksen, er opptatt av at jobben med å stoppe terrorisme ikke må gå på bekostning av verdiene Europa forsøker å forsvare.

– Skal man overvåke flere tusen personer i et land, som potensielt kan være en trussel, er det enormt ressurskrevende. Skal man fotfølge en person, trenger man fem-seks politifolk som går på skift, sier Ulriksen.

Les også: Terroristens bror: – Jeg er lei meg

Man kan heller ikke pågripe og arrestere alle potensielt farlige aktører, uten å ha noe spesielt på dem.

– Det blir farlig hvis det settes igang unntakslover for å håndtere denne trusselen. IS ønsker mest av alt å fremme hat, og provosere fram mest mulig konflikt og krig. Vi må føre kampen mot IS med verdiene våre i takt. Europa møter mange dilemmaer når man skal bekjempe terror med liberale verdier, sier han.

Ulriksen er ikke så overrasket over at kritikken mot europeisk etterretning kommer fra USA.

– Mange i USA mener det er greit å torturere terrorsiktede som sitter på Guantanamo. Den behandlingen amerikanerne ga fangene i det irakiske fengselet Abu Ghraib var også med å radikalisere utallige mennesker. Det er heller ikke problemfritt, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder