MATROSJKAER: Den første Sovjet-leder Vladimir Lenin (t.v.), hans etterfølger Josef Stalin og dagens president Vladimir Putin finnes alle som dukker i St. Petersburg. Foto: Alexander Demianchuk Reuters

Putin vil helst glemme 100-årsdagen for den russiske revolusjon

ST. PETERSBURG (VG) Tidligere KGB-agent Vladimir Putin sa en gang at Sovjetunionens sammenbrudd var «det 20. århundrets største geopolitiske katastrofe». Men 100-årsdagen for den russiske revolusjon vil han helst glemme.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Hvorfor? Fordi å feire bolsjevik-revolusjonen ville legitimere et statskupp. Og når en tenker tilbake på protestene på russiske gater, særlig i 2011-2012, men også demonstrasjonene nå for tiden, er det lett å skjønne at Kreml gjerne vil unngå det.

Vladimir Putin har i sin presidenttid vært nøye med å ta avstand fra revolusjoner, fargede eller ikke, uansett om de har foregått i nabolandene Ukraina og Georgia eller om vi snakker om den arabiske våren.

Tsaren styrtet

Derfor er ikke Kreml helt i humør til å feire 100 årsdagen for at Vladimir Lenin og hans menn overtok makten i Russland - i et 1917 som startet med at tsaren ble styrtet i februar og som endte med at kommunistene kom til makten i oktober (november etter vår kalender).

Debatt: Ytre venstres makabre kakefest

– Jeg vil si at det er en frykt blant makthaverne at det vil komme en ny revolusjon, sier Vladimir Gelman ved det europeiske universitet i St. Petersburg til VG.

– Oktoberrevolusjonen er ikke helt glemt, men den blir offisielt karakterisert som en tragedie som ikke må gjenta seg.

«Vladimir Putin vil glemme revolusjonen» har Economist som tittel på sin gjennomgang av 1917-jubileet. Nyhetsmagasinet skriver blant annet at «det styret som Putin gradvis har utviklet, har mer til felles med en tsar enn med en sovjetisk leder i politbyrået, enn si en demokratisk valgt leder».

Politisk stabilitet

– Både 1917-revolusjonen og Sovjetstatens sammenbrudd i 1917 handler om krefter som kaster det styrende regimet og dets lederes makt, en trussel mot selve ideen om politisk stabilitet som har blitt Putins varemerke, sier Martin Kragh til VG. Han er sjef for Russland- og Eurasia-programmet ved Sveriges utenrikspolitiske institutt.

– De russiske makthavernes nervøsitet foran 100-årsjubileet kan synes overilt, men er i politisk sammenheng forståelig, sier Kragh.

Les også: Putin-kritiker skutt i Ukraina

– Russisk historie skal, ifølge Putin, være en kilde til nasjonal stolthet og patriotisme. Idéen om en russisk stormakt er sentral i denne sammenheng, men Putins visjon for et slikt styre kan finne sine røtter i 1917 eller 1991. Ifølge den russiske presidenten forklares de to hendelsene av at makten hadde blitt svekket, noe som landets fiender utnyttet for å fremme sine interesser og underminere Russlands politiske, økonomiske og geografiske integritet.

7. november-feiring

Derfor instruerte Kremls spinndoktorer allerede i januar 2017 statskontrollerte russiske medier at de skulle ha minst mulig oppmerksomhet om oktoberrevolusjonen - selv om den var svært sentral både under Josef Stalin, Nikita Khrutsjov og Leonid Brezjnev: 7. november var en veldig sentral feiring da stridsvognene rullet og soldatene marsjerte over Den røde plass og de aldrende politbyrå-medlemmene vinket stakkato tilbake.

Les også: 100 år siden tsarens fall

– Kreml har ingen offisiell linje – de kan ikke identifisere seg med Lenin, for han var en revolusjonær, og de kan heller ikke identifisere seg med Nikolaj II, for han var en svak leder, sa den kjente russiske journalisten Mikhail Zygar til Guardian ved årsskiftet.

JUBILEUM: Revolusjonsjubileet slik VGs tegner Roar Hagen ser det. Fra v.: Vladimir Putin, Josef Stalin og Vladimir Lenin. Foto: Roar Hagen VG

Den kjente politologen Fjodor Krasjennikov uttrykte seg slik i avisen Vedomosti:

– 1917 er i øyeblikket det mest ubehagelige året å diskutere i russisk historie.

Ideologisk splittende

Dmitry Gorenburg, forsker ved Davis-senteret for Russland- og Eurasia-studier ved Harvard-universitetet, synes det blir feil å si at regimet «glemmer» revolusjonsjubileet fullstendig, men bekrefter at det ikke er noen store arrangementer der de aller fremste lederne deltar.

Langlesning: Lenins totalitære prosjekt

– Hvorfor passer det ikke inn?

– Fordi den nåværende politiske fortellingen handler om å glorifisere det russiske imperiet og tsarene spesielt. Samtidig: i den delen av folket som støtter Putin, er det mange som føler nostalgi for kommunismen. På den måten vil revolusjonsmarkering virke ideologisk splittende, sier Gorenburg til VG.

Debatt: Arbeiderpartiens revolusjonære parentes

– Det er greit at historikerne diskuterer årsaker og følger, men offisiell deltakelse i feiringen ville kunne forårsake unødvendig problemer for dem som sitter ved makten.

Revolusjonsfrykt

Putins frykt for revolusjoner kan kanskje virke overdrevet. Meningsmålingene viser at han har stor støtte blant russerne, opposisjonen er splittet, og tilsynelatende sitter presidenten svært trygt. Men heller ikke i 1917 trodde noen av bolsjevikene at de kunne ta makten. De var ikke mer enn 10 000 mann, og de fleste trodde at det ville «gå over».

Når vi nevner 100 årsjubileet for folk flest på gata her i St. Petersburg, smiler de og rister på hodet.

Les også: Facebook med nye detaljer om russisk «troll-fabrikk»

– Hehe, nei, det har vi ingen planer om å feire, sier studenten Ludmila (19), som vi treffer i hjertet av den vakre byen ved Neva - noen minutters spasertur fra Vinterpalasset.

I dag har omtrent halvparten av russerne intet minne om Sovjet-tiden. De som husker tilbake, husker ikke bare det negative - men også det positive som et godt utdanningssystem, et godt helsevesen og et rimelig forutsigbart liv.

Jeltsin-kaos

Så kom 1990-tallet med totalt kaos under Boris Jeltsin - før Vladimir Putin fikk orden på ting og gjorde folks liv mer forutsigbart igjen.

Nylig var Putin i den såkalte Valdai-klubben, denne gang i samme lokale som Magnus Carlsen spilte VM-kamp i Sotsji, og snakket da om revolusjon.

– Revolusjon er alltid et resultat av mangel på ansvar fra de som vil beholde en utdatert orden og de som vil ty til sivil konflikt og destruktiv motstand for å akselerere forandring, sa han.

Les også: Bedre forhold mellom Putin og Erdogan

– Når vi ser tilbake på det vi lærte av det som skjedde for 100 år siden, i 1917, så ser vi hvor tvetydige de resultatene var, hvor nært de negative og positive konsekvensene er sammenflettet. La oss spørre om det ikke var mulig å følge en evolusjonær bane i stedet for å gå gjennom en revolusjon, sa president Putin.

– Kunne vi ikke ha gjort det gradvis, i stedet for å ødelegge staten og livene til millioner av mennesker.

«Demonisering»

Det er en typisk Putin-uttalelse når det handler om Sovjet-tiden.

– Stalin var et produkt av sin epoke, sa han nylig i det berømte intervjuet med Oliver Stone.

Les også: Nå kobler Putin et OL-nei til sitt eget presidentvalg

– Det synes for meg som at overdreven demonisering av Stalin er et middel til å angripe Sovjetunionen og Russland, for å vise at dagens Russland har en form for fødselsmerke av stalinismen. Russland har endret seg fundamentalt, fortsatte presidenten.

FEIRER: Kommunistene markerer fortsatt de gamle årsdagene, som for eksempel Lenins fødsel. Her viser de fram et Lenin-portrett, et Sovjetflagg og en fane med «Proletarer i alle land, foren dere». Foto: Natalia Kolesnikova AFP

Lenin ut av mausoleet?

En del av debatten rundt kommunismen handler også om revolusjonsleder Vladimir Lenins legeme. Han ligger fortsatt i mausoleet på Den røde plass, men det har i mange år vært diskutert om han bør fjernes derfra og begraves på en kirkegård.

– En dag vil det sikkert skje. Men vi må komme til en folkelig enighet om det først, sa Valentina Matvienko, lederen i overhuset Føderasjonsrådet, til Argumenti i fakti her om dagen.

Les også: Hun har ledet «Big Brother» - nå vil hun vil Russlands president

– Det er en hel generasjon som føler at Lenin betyr mye. Disse har rett til å kreve respekt for sine overbevisninger og sine idealer. Vi trenger ikke å provosere fram en konflikt, sa Matvienko og antydet at det kanskje ville være riktig med en folkeavstemning om spørsmålet.

Som Mikhail Zygar uttrykte det til Guardian:

– Mens dagens unger vokser opp med Harry Potter, vokste jeg opp med Lenin.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder