MOTTOK MILJØPRIS: Francia Márquez ble i år hedret med Goldman-prisen for sitt arbeid mot ulovlig gullgraving i Colombia.
MOTTOK MILJØPRIS: Francia Márquez ble i år hedret med Goldman-prisen for sitt arbeid mot ulovlig gullgraving i Colombia. Foto: Goldman Environmental Prize

Aktivisten Francia (36) har fått hundrevis av drapstrusler

Publisert: Oppdatert: 15.06.18 12:12
UTENRIKS

Etter undertegnelsen av fredsavtalen i Colombia i 2016 har drap på sosiale ledere og menneskerettighetsaktivister økt kraftig.

– Det er klart jeg er redd. Jeg er jo et menneske, sier Francia Márquez til VG på telefon fra Colombia.

36-åringen vant i år Goldman Environmental Prize for sin årelange jobb mot multinasjonale selskapers ulovlige gullgraving i hjemlandsbyen La Toma i Colombia. Selskapenes metoder fører til avskogning og forgifter elvene med kvikksølv.

Som en konsekvens av arbeidet sitt har ikke Márquez dra tilbake til landsbyen sin i frykt for at hun blir drept. Drapstruslene fra paramilitære grupper som mistenkes å være tilknyttet multinasjonale selskaper, vedvarte i en årrekke.

– Det har vært snakk om hundrevis av trusler med eksplisitte beskrivelser av hva de skal gjøre med meg. De paramilitære gruppene anser oss som et militært mål, siden vi ifølge dem motsetter oss utviklingen, sier Márquez.

Ytre høyre mot ytre venstre

Førstkommende søndag går Colombia til andre valgrunde i det første presidentvalget siden fredsavtalen mellom FARC og regjeringen ble undertegnet i 2016. I valget kjemper ytre høyre mot ytre venstre. Høyrekandidaten Ivan Duque leder etter første valgrunde og på meningsmålingene. Men flere vil ikke avskrive Gustavo Petro, det tidligere medlemmet av M-19-geriljaen, i andre valgrunde.

Kritikerne av Petro frykter han kan bli en ny Hugo Chávez på colombiansk jord. Kritikerne av Duque mener han kun vil fortsette å jobbe for å tilrettelegge for Colombias økonomiske elite.

Duque, som tilhører samme parti som den kontroversielle tidligere presidenten Alvaro Úribe (2002–2010), har markert seg som en sterk kritiker av fredsavtalen. Han mener FARC-medlemmer har sluppet unna straff for alvorlige krigsforbrytelser.

Dreper for tilgang på kokaplantasjer

Mens flere frykter at å skrote deler av avtalen vil øke sjansene for at geriljaen tar opp våpen igjen, har konsekvensene av selve avtalen ført til en sterk økning av drap på menneskerettighetsforkjempere og sosiale ledere som Francia Márquez.

Fra 2016 til 2017 økte drapene med 45 prosent, ifølge fredsinstituttet Indepaz. Totalt 282 sosiale ledere har blitt drept i landet mellom 2016 og utgangen av februar i år, ifølge colombianske myndigheter.

Det betyr én aktivist hver tredje dag.

Straffefriheten er mellom 80 og 90 prosent, ifølge lokale menneskerettighetsorganisasjoner.

Hovedgrunnene til den økte volden skyldes konflikt om både ulovlig gruvedrift og tilgang på kokaplantasjer, ifølge Indepaz.

Spesielt i områdene som FARC har trukket seg ut fra, har det oppstått et maktvakum. Der kjemper kriminelle grupper for å ta over områder som er fulle av kokaplantasjer, skriver analysenettstedet Insight Crime.

I kryssilden lider ledere for små landsbyer, menneskerettighetsaktivister og miljøaktivister som motsetter seg de paramilitære og kriminelle gruppenes forsøk på å tvangsflytte dem for å få tilgang på jorden deres.

– Slike drap er ikke et nytt fenomen i Colombia. Det som er nytt , er at mens det blir stadig mindre vold i Colombia generelt, så øker volden mot sosiale ledere, sier Diana Sánchez, lederen av menneskerettighetsgruppen Somos Defensores, til VG.

Bånd mellom multinasjonale selskaper og paramilitære

Sánchez fremholder at det ikke bare er grupper som er involvert i narkotikaproduksjon som står bak drapene, men også paramilitære grupper tilknyttet aktører som driver med ulovlig gullgraving, eller knyttet til mektige multinasjonale selskaper.

– De sosiale lederne er som en stein i skoen for både de multinasjonale selskapene og for narkotikasmuglerne. Dersom de sosiale lederne ikke samarbeider, kan de få en kule i hodet. De paramilitære vet de kan fortsette med drapene sine, fordi sjansen for at de blir stilt til ansvar av myndighetene er svært liten, sier Sánchez til VG.

1 av 2PARAMILITÆR: Et medlem av gruppen «Los Rastrojos», en undergruppe av den tidligere paramilitære gruppen AUC, som står bak en rekke drap på sosiale ledere og menneskerettighetsaktivister i Colombia. Foto: RAUL ARBOLEDA / AFP

Chiquita Brands Int., som produserer og distribuerer bananer, er ett av selskapene som har innrømmet at det betalte 15 millioner kroner mellom 1997 og 2004 til AUC, en høyreradikal paramilitær gruppe. Gruppen har en lang historie med vold mot bønder, afro-colombianere og urbefolkningssamfunn, ifølge Pulitzer Center.

Den colombianske regjeringen har uttrykt bekymring for den økende volden mot de sosiale lederne. Men ressursene de har sendt ut til spesielt rammede områder, har ikke vært nok til å stagge angrepene, skriver Insight Crime.

– De paramilitære gruppene angriper selve fredsprosessen. Regjeringen makter ikke å ha en tilstedeværelse i områdene FARC en gang okkuperte, og derfor står disse fattige, marginaliserte samfunnene uten beskyttelse, sier Sánchez til VG.

Francia Márquez’ kolleger fortsettes å angripes. Over dagene VG har utvekslet meldinger med Márquez, har én av avktivistkollegaene hennes, Prado Gallardo, blitt myrdet i delstaten Nariño. Han skal ha varslet myndighetene om en rekke trusler mot sitt liv, skriver El Tiempo.

– Det er ingen garantier i Colombia hvis du motsetter deg feil folk, sier Márquez til VG.

Her kan du lese mer om