ERNA PÅ PLASS: Frankrikes president Emmanuel Macron tok imot Norges statsminister Erna Solberg tirsdag 12. desember. Mer enn 50 statsledere er samlet i Paris på toårsdagen for Parisavtalen – og Macron håper at møtet vil gi ny giv i kampen mot global oppvarming. Foto: François Mori AP

Norske klimaforskere: Derfor er Parisavtalen en suksess

Selv to år før klimatiltakene skal tre i kraft, er Parisavtalen en suksess. Det mener tre sentrale norske klimaforskere.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

I dag 12. desember er det to år siden Parisavtalen ble undertegnet av 175 land, som

var enige i å forplikte seg til blant annet reduksjon i utslipp av klimagasser, klimatilpasning og støtte til omstilling i utviklingsland.

Erna i Paris: Andre land enn USA vil dra klimalasset

Erna på plass

På toårsdagen har Frankrikes president Emmanuel Macron invitert over 50 av verdens ledere til Paris – for å gi kampen mot global oppvarming ny giv.

At USA under sin nye Trump-administrasjon har trukket seg fra avtalen, har begrenset effekt, mener forskerne.

To år siden Parisavtalen: Nå møtes verdenslederne

Eystein Jansen, geolog og professor i klimaforskning ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen. Han har tidligere skrevet delrapporter for FNs klimapanel:

KLIMASUKSESS: Klimaprofessor Eystein Jansen ved Bjerknessenteret for klimaforskning mener Parisavtalen er en suksess – USA-exit eller ei. Foto: Jon Olav Nesvold NTB scanpix

– Avalen er en suksess, blant annet ved at avtalelandene har holdt sammen om avtalen trass i at USA forlot den. Men også ved at den har endret fokus i internasjonal politikk og industri og bidratt til til mer fart på omstillingen til lavere utslipp. Oppmerksomheten omkring klimautfordringene er en helt annen i næringsliv og politikk.

Verdensbanken: Slutter å finansiere olje- og gassprosjekter

– Er vi nærmere å få kontroll på klodens klima? På hvilken måte?

– Vi er litt nærmere – ved at utslippene ikke øker like mye som før, men vi er langt unna løsningen. Bare opptrapping av ambisjoner og utslippskutt – slik Parisavtalen innebærer – vil gi oss det. Foreløpig styrer vi ikke mot målet. Viktigst er nok det som skjer i India og Kina, men også hvorvidt utviklingslandene klarer å få vekst uten utslipp.

CO₂-kontroll: Kan løsningen stå på et tak i Sveits?


USA kan sakke akterut

– Hva betyr det at USA har trukket seg?

– USAs exit betyr lite. Resten holder sammen. Det vil trolig være mest negativt for USAs industri, uten en statlig interesse på området, vil kunne sakke akterut teknologisk og miste markedsandeler.

– Hva haster mest?

– Det haster mest å få enda raskere utfasing av fossil energiproduksjon og innfasing av fornybar energi verden over, og å få på plass avtalens klimafond som skal hjelpe U-land med å unngå utslipp når de får økonomisk vekst.

– Hva mangler avtalen?

– Den mangler sterkere forpliktelser og virkemidler til å straffe land som ikke oppfyller avtalen. Den mangler også forpliktelser til å bygge opp klimafondet.

VG-kommentar: Den nest siste oljen

POLITISK SUKSESS: Siden klimatiltakene i Parisavtalen trer i kraft først i 2020, er det for tidlig å vurdere effekten. Men politisk er avtalen en suksess, mener forskningsleder Steffen Kallbakken ved Cicero senter for klimaforskning. Foto: Jan Petter Lynau / VG

Steffen Kallbekken, forskningsleder ved Cicero senter for klimaforskning:

– Avtalen har vært en suksess politisk sett, ved at den trådte i kraft raskt og setter klima høyt på dagsorden. Tiltakene gjelder imidlertid først fra 2020, så det er altfor tidlig å si om den er en suksess med tanke på å håndtere klimaendringene.

Kina: Angriper Trumps nei til Parisavtalen

Langt unna målet

– Er vi nærmere å få kontroll på klodens klima?

– Vi har kommet et stykke på veien. Det har blitt anslått at de nasjonale bidragene til avtalen vil begrense oppvarmingen til noe over tre grader. Det er langt unna målet, som er å begrense den til under to grader, men likevel et veldig viktig fremskritt ettersom vi ellers kunne vært på vei mot over fire grader oppvarming.

– Hva betyr USAs exit?

– USAs varslede exit undergraver den politiske tilliten som er avgjørende for å lykkes med den globale dugnaden, men så langt har det ikke gitt mange tydelige utslag i andre lands politikk.

– Hva haster mest?

– Det haster mest å iverksette tiltakene som får ned utslippene, slik som å øke utbyggingen av fornybar energi over hele verden.

– Hva mangler i avtalen?

– Avtalen er et politisk rammeverk. Den mangler foreløpig et mer konkret regelverk, men det skal etter planen vedtas neste år. Mer overordnet er landenes bidrag for små i forhold til hva som trengs for å nå målene i avtalen. En kraftig opptrapping av klimapolitikken må til.

Francesco Cherubini, professor ved Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU:

– Avtalen har bidratt til å øke oppmerksomheten mot risikoene ved klimaendringer, og satt internasjonale mål for hvordan vi skal kunne tilpasse oss. Den har også ansvarliggjort det enkelte land, som selv må bestemme hvordan de skal begrense skadene.

– Men er vi nærmere å få kontroll på klimaendringene?

– Du kan si at vi kjenner stadig bedre til hovedeffektene til klimaendringene. For å si det enkelt: Hvert enkelt utslipp av fossil karbon til atmosfæren bidrar til en global oppvarming som ikke kan reverseres. Å stanse fossile karbonutslipp er nøkkelgrepet for å begrense skadelige klimaendringer.

Kan miste muligheter

– Hva betyr det at USA trekker seg?

– Det er vanskelig å si. Det vil neppe stanse den internasjonale enigheten om å begrense skade, men det kan forsinke prosessen. Og det kan føre til at mulige løsninger går tapt. Vi snakker om at land med store utslipp og med mulighet til å stabilisere klimaet på et lavt nivå.

– Hva haster mest?

– Fase ut fossile karbonutslipp ved å redusere forbruk, og øke forbruk av fornybar energi.

– Hva mangler avtalen?

– Den kan forbedres på mange måter. Kanskje det ville bidratt positivt om målene for reduserte utslipp i hvert enkelt land var klart definert i forhold til å stanse global oppvarming på 1,5 eller 2,0 grader.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder