• Saken som rystet verden

    I dag, onsdag 25. mai, er det to år siden George Floyd døde etter å ha blitt pågrepet, satt i håndjern og presset mot bakken. Hendelsen fikk stor oppmerksomhet verden over. Men hva skjedde egentlig?

    Her er saken oppsummert i 12 punkter.

    Publisert 25. mai, kl. 19:46

  • 1. Hvem var George Floyd?

    George Floyd (i blå basketdrakt) var en 46 år gammel afrikansk-amerikansk mann. Han skal ha hatt fem barn i varierende alder. Den yngste, Gianna Floyd var seks år da faren døde. Floyd skal også ha hatt to barnebarn.

    I sitt voksne liv sonet Floyd fengselsstraffer for tyverier, ran og narkotikabesittelse.

  • 2. Hvorfor ble han pågrepet?

    Rundt klokken åtte på kvelden 25. mai 2020 fikk politiet i Minneapolis melding fra en butikkansatt som mente at en kunde muligens hadde betalt med en falsk dollarseddel. Kunden var George Floyd.

  • 3. Politibetjentene

    Det var fire politibetjenter som rykket ut til stedet. Derek Chauvin, J. Alexander Kueng, Thomas Lane og Tou Thao. Da de ankom stedet pågrep de George Floyd.

  • 4. Pågripelsen

    Afrikansk-amerikaneren ble satt i håndjern, og forsøkt satt inn i politiets bil. Floyd gjorde motstand, sa han slet med klaustrofobi og ville heller legge seg på bakken. Det ble starten på ni og et halvt minutt med et kne til halsen.

  • 5. Ni og et halvt minutt

    Politibetjentene la Floyd i bakken. Chauvin satt kneet sitt til halsen på Floyd, som gjentatte ganger sa han ikke fikk puste. Betjentene fortsatte å holde Floyd i samme stilling i totalt ni og et halvt minutt, til ambulansen kom, til tross for at de erkjente at de ikke kjente pulsen hans.

  • 6. Dødsfallet

    Floyd ble sendt fra stedet i en ambulanse. Samme kveld ble han erklært død. Den offisielle obduksjonsrapporten fra 1. juni 2020 konkluderte med at Floyds død var et drap, og at han fikk hjertestans under pågripelsen. Rapporten konkluderte også med at Floyd hadde underliggende hjerteproblemer og rusmidler i kroppen.

  • 7. Fikk sparken

    Hele pågripelsen av Floyd ble filmet av sivile på stedet. Etter at videoen ble delt i sosiale medier, valgte Minneapolis-politiet å sparke Chauvin, og de tre andre betjentene som var involvert.

    De som filmet har senere blitt hyllet som dem som sørget for fellende dom.

  • 8. Demonstrasjonene

    Videoen som dokumenterte drapet førte til store demonstrasjoner. I USA ble det holdt demonstrasjoner i mange store byer, og nasjonalgarden ble satt inn for å holde opptøyene under kontroll i minst 21 stater, ifølge New York Times.

  • 9. Spredte seg over hele verden

    Det ble også gjennomført demonstrasjoner i andre land over hele verden. I Norge foregikk det demonstrasjoner i Oslo, Bergen, Kristiansand og Tromsø 5. juni 2020, og i Trondheim 9. juni. I tillegg viste mange sin støtte på sosiale medier.

  • 10. #BlackOutTuesday

    2. juni 2020 deltok Instagram-brukere over hele verden i en aksjon, hvor det ble delt svarte bilder på Instagram. Aksjonen ble kalt #BlackoutTuesday, og var satt i gang i musikkbransjen, som en protest mot rasisme og politivold. Det var plateselskapet Atlantic Records som startet aksjonen.

  • 11. Straffesaken

    I mars 2021 startet rettssaken mot Derek Chauvin, som ble siktet for drapet på George Floyd. Chauvin, politibetjenten som satte kneet sitt til halsen på Floyd, ble dømt til 22,5 år fengsel. Senere har han anket dommen.

    Rettssakene mot de tre andre betjentene vil gjennomføres i løpet av 2022.

  • 12. Endringene

    I ettertid har drapet og de massive demonstrasjonene ført til flere endringer i USA. I 2021 vedtok Representantenes hus å forby den type halsgrep som ble brukt på Floyd. Demokrater og Republikanere ble også enige om en ny politilov i 2021, som skal stille nye krav til politiet, og gjøre det lettere å stille politibetjenter til ansvar.