Barnet Russland tok: «Jeg følte meg fanget. Jeg var så redd»
Den internasjonale arrestordren på Vladimir Putin, skyldes blant annet bortføringen av barn som Vitaly. Til VG forteller den ukrainske gutten nå hva han så i fangenskap – og hvordan han kom seg ut av Russland.
Det startet med lovnaden om en leir – et opphold borte fra krigens frontlinjer, nære kysten, fylt med aktiviteter og lek med andre ukrainske barn.
Vitalys familie fikk klar beskjed av de russiske okkupasjonsmyndighetene før avreise:
Gutten deres skulle være tilbake hos familien etter to uker.
Det skjedde ikke.
Det som heller skjedde med den ukrainske tenåringen Vitaly, ble en skrekkinngytende historie om barnefanger og hjernevasking – som til slutt ble en del av Den internasjonale straffedomstolens etterforskning mot Vladimir Putin.
Vitaly har gått med på å fortelle sin historie i detalj til VG, dagen etter at han kom seg ut av Russland. Vi har snakket med ham, hans mor, og de som hjalp ham med å unnslippe. Vitalys historie er også ettergått og bekreftet av organisasjonen Save Ukraine.
Slik ble han bortført
16-åringen Vitaly Vertash er fra Kherson i sørlige Ukraina, en by de russiske styrkene okkuperte allerede fra den første uken etter fullskalainvasjonen i februar i fjor.
Når høsten kom fikk mange familier i byen tilbud av russerne om å sende barna på et leiropphold. Det var rektoren ved Vitalys skole som kom med tilbudet.
– Vi ble fortalt at vi skulle se havet, at vi skulle bli underholdt og at vi til og med skulle få oppleve dyr en zoologisk hage, sier Vitaly.
Han og de andre barna ble kjørt i en buss sørover fra Kherson, til Krim-halvøya, som Russland har okkupert siden 2014.
Bevisene tårner seg opp mot Putin
Stedet de ble innlosjert besto av et par store bygninger, og var alt annet enn hva Vitaly hadde sett for seg.
Navnet på leiren var ordet «drøm» på russisk.
– Rommene føltes som fengselsceller, det var forferdelige forhold der inne. Det var møkkete og ekkelt, sier Vitaly til VG.
Ifølge 16-åringen var han først sammen med om lag 800 andre barn.
Etter at de første to ukene hadde gått, lurte Vitaly og de andre på når de skulle reise tilbake til familiene sine.
– De russiske leirlederne sa til meg at moren min og familien min hadde avvist meg. At de ikke lenger var interessert i å ha meg hjemme. Jeg ble forvirret og usikker, sier han.
Vitaly ble veldig nervøs.
– Jeg følte meg fanget, og jeg var så redd. Desperasjonen ble sterkere og sterkere og jeg spurte meg: Hvordan kommer jeg meg ut herfra?
«Ukraina er en terrorstat»
Ukene og månedene gikk.
Noen ganger klarte Vitaly å kontakte moren over telefon.
Moren Inna, forteller til VG om telefonsamtalene.
– Jeg spurte hvordan han hadde det, hvordan han følte. Han sa bare at han «følte seg dårlig». Vi led sammen. Jeg forsøkte å motivere ham og holde motet hans oppe. Jeg sa at alt ville ordne seg til slutt, sier hun.
Hverdagen i leiren var alltid den samme.
Etter de ble vekket, skulle de gjøre morgentrening. Deretter ble de tvunget til synge den russiske nasjonalsangen.
Ifølge ham ble barna som nektet straffet:
– De som ikke reiste seg for nasjonalsangen, ble tatt med til et rom der de måtte gjenta at Ukraina er en terrorstat som dreper sivile, sier han.
Hver dag fikk barna undervisning i russisk språk og russisk historie. De fikk innføring i det lærerne beskrev som russiske helter.
– Vi var aldri frie til å gjøre som vi ville, gå hvor vi ville, sier han.
Moren lette desperat – fant hjelp
Mens Vitaly fortsatt var bortført, gjorde moren alt hun kunne for å finne ham.
Hun hadde desperat spurt alle som kunne kjenne noen, men til slutt fikk hun høre om en ukrainsk organisasjon kalt «Save Ukraine» via en Telegram-kanal.
Hun ringte dem.
Save Ukraine jobber aktivt med å få barn som Vitaly tilbake til sine familier.
Organisasjonen jobber systematisk i fire ulike faser:
- Identifisere bortførte barn og fastslå hvor de befinner seg.
- Få barnet tilbake til Ukraina og familien.
- Dokumentere hele barnets sak, og sende dokumentasjon til lokale og internasjonale rettssystem.
- Hjelpe barnet og dets familie med å gjenvinne psykisk og fysisk helse.
Til VG sier organisasjonens talskvinne Olga Yerokhina at de i løpet av vinteren, etter mye arbeid, klarte å finne ut hvor Vitaly befant seg.
Han var flyttet til en annen leir kalt «Vennskap» – også den på den okkuperte Krim-halvøya.
Nå måtte de bare legge en plan for å få gutten ut.
«Putin bærer individuelt ansvar»
Samtidig som arbeidet med Vitalys sak pågikk for fult, barnebortføringene i internasjonale nyheter:
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) utstedte i midten av mars arrestordre på Vladimir Putin og russlands barneombud Maria Lvova-Belova fredag.
ICC begrunner arrestordren mot de to med mistanke om ulovlig deportering av barn og ulovlig overføring av mennesker fra ukrainsk territorium til Russland og russisk-kontrollerte områder.
Ifølge domstolens sjefanklager Karim Khan er hundrevis av ukrainske barn hentet ut av barnehjem og tatt med til Russland, der mange siden skal være adoptert bort.
Lvova-Belova har svart på anklagene ved å hevde at barna ble sendt til trygge områder, bort fra krigen, i samråd med foreldrene og at de har oppholdt seg i helseleirer.
Den internasjonale straffedomstolen skriver at «det er rimelig grunn til å tro at Putin bærer individuelt straffansvar for de nevnte forbrytelsene», som altså er «ulovlig flytting av barn fra okkuperte området av Ukraina til Russland».
Hjemkomsten
Gjennom krevende papirarbeid, forhandlinger og jobbing med kontakter inne i Russland, klarte Save Ukraine å legge en plan, for Vitaly og de andre ukrainske barna han var sammen med.
Moren Inessa måtte skrive under et samtykke, slik at en annen mor kunne reise til Krim, for å hente ham ut.
De 17 barna skulle hentes på Krim, fraktes gjennom Russland, og tas over grensen til Ukraina og inn til Kyiv.
Til slutt var dagen kommet, torsdag i forrige uke:
Vitaly var så nervøs. De var kommet til grensen mellom Belarus og Ukraina, men prosessen med å sjekke alle dokumenter tok nervepirrende lang tid.
I Kyiv var moren i kontinuerlig kontakt med de som arrangerte operasjonen.
Plutselig tikket en melding inn på telefonen hennes: «Gratulerer, sønnen din er i Ukraina!»
Vitaly følte en enorm lettelse. Etter et par timer, kjørte minibussen med barna inn på et møtepunkt i Kyiv.
Der sto familien til Vitaly og ventet. For første gang på seks måneder kunne de klemme hverandre.
Videoen under viser øyeblikket:
Olga i Save Ukraine var også til stede.
– I det øyeblikket forsto vi hvorfor vi legger så mye innsats i dette arbeidet. Vi må bare ikke slutte nå, vi må fortsette å jobbe for å redde barn og hjelpe deres familier, sier hun til VG.
Hun er sikker på hvorfor Russland har forsøkt å bortføre ukrainske barn:
– Disse barnebortføringene er en del av Russlands store strategi for å ødelegge vår nasjon og fjerne vårt folk og vår kultur. Putin sa lenge før den første invasjonen i 2014 at Ukraina ikke er en stat. Han har forberedt dette i flere tiår, sier hun.
Nå forsøker familien til Vitaly å tenke fremover. Moren Inna gleder seg.
– Da Vitaly kom tilbake skjønte jeg at det verste var over, og at alle barna igjen er med meg, og at lidelsen vi har opplevd er over, sier moren Inna, før hun avslutter:
– Nå kan vi se fremover mot noe nytt, noe bedre og vi kan legge denne skrekkopplevelsen bak oss.
