Støtter Tyrkia i Nato-bråket: − Alt dette kunne vært unngått
Et flertall av den svenske befolkningen mener regjeringen har vært for ettergivende overfor Tyrkias president i NATO-striden. Samtidig sier en tyrkisk professor at svenskene har seg selv å takke.
– Alt dette kunne vært unngått, sier den tyrkiske professoren og spaltisten Mensur Akgün til VG.
Det storpolitiske bråket som har fulgt Sverige og Finlands Nato-søknad – og Tyrkias motsigelser – fortsetter.
To ulike protester i Stockholm har den siste tiden utløst sterke tyrkiske reaksjoner. I den ene ble en dukke ment å etterligne Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan heist opp med et tau, og i den andre ble en koran brent.
Etter koranbrenningen forrige søndag, utført av den svensk-danske ytterliggående politikeren Rasmus Paludan, sa Erdogan at Sverige ikke lenger kan forvente tyrkisk støtte til Nato-søknaden.
Paludan har på sin side sagt at han vil brenne en koran foran den tyrkiske ambassaden i København hver fredag til Sveriges slippes inn i Nato.
Et svensk Nato-medlemskap avhenger av Tyrkias godkjennelse, da alle Nato-landene må være enige hvis Sverige skal få bli med i alliansen.
Fra før av har Tyrkias president stilt en lang rekke krav til svenskene, blant annet om utlevering av kurdere som oppholder seg i Sverige.
– Sverige tar en enorm risiko
Professor Akgün mener Rasmus Paludans brenning av koranen burde vært forhindret:
– Alt så ut til å gå som smurt, men så skjedde dette. Den svenske regjeringen kunne gjort mer for å hindre denne provokatørens handlinger, sier han til VG.
– Ser du ikke argumentet om at ytringsfriheten i Sverige gjør det vanskelig å stoppe en slik handling?
– Alle friheter har begrensninger. Ytringsfriheten er heller ikke uten begrensninger. Jeg er for menneskerettigheter, men Sverige tar her et verdivalg, og det er de som må ta et valg i fortsettelsen, ikke Tyrkia, sier han.
Akgün mener at de siste hendelsene i Sverige gjør det vanskelig for det tyrkiske parlamentet å støtte et svensk Nato-medlemskap.
– Politikk handler om valg. Vil de bli Nato-medlem eller ikke? Sverige tar en enorm risiko her.
– Tror du dette vil sette en stopper for Sveriges søknad på lang sikt?
– Nei, jeg tror fortsatt dette kan løse seg. Det er oppsiktsvekkende hvis Sverige virkelig mener de ikke kan gjøre noe for å hindre denne ultranasjonalisten eller andre islamofobiske grupper. Sverige må vise handling overfor Tyrkia, sier han.
Svenske myndigheter gikk denne uken ut i et forsøk på roe temperaturen i debatten. Sveriges utenriksminister, Tobias Billström, sa under en pressekonferanse at «å gjennomføre slike aksjoner ikke forbedrer situasjonen i søknadsprosessen»
– Selvsagt står vi for ytringsfriheten, men man må kunne ha to tanker i hodet samtidig. Man må kunne forsvare ytringsfriheten og samtidig kritisere at det brennes hellige skrifter i den hensikt å provosere og splitte, sa han.
Mange svensker frustrert med regjeringen
I Sverige begynner befolkningen å bli lei av Tyrkias stadige krav.
En ny spørreundersøkelse gjennomført av Aftonbladet /Demoskop, viser at et flertall av Sveriges befolkning mener regjeringen ikke har håndtert Nato-søknaden tilfredsstillende.
58 prosent mener at regjeringen gjør en ganske dårlig eller veldig dårlig jobb i håndteringen av Nato-søknaden, ifølge målingen.
– I hovedsak handler det om at man mener regjeringen har vært ettergivende overfor Erdogan, sier Demoskop-sjef Karin Nelsson, skriver NTB.
Samtidig viser undersøkelsen at det nå er en historisk høy oppslutning om NATO-medlemskap blant svensker. Hele 70 prosent svarer at de støtter et medlemskap. Det er mer enn en dobling på fire år.
Mener Tyrkia vil ha konflikt
Tyrkia-kjenner og professor ved Universitetet i Oslo, Einar Wigen, sier det er et tidsspørsmål før Sverige blir Nato-medlem.
– Erdogan leter med lys og lykte etter måter Tyrkia skal være fornærmet på i denne saken, sier han.
Wigen sier at det ikke nødvendigvis ville hjulpet hvis Sverige hindret Paludan i å brenne koranen.
– Uansett hva Sverige ville gjort, ville ikke Tyrkia blitt tilstrekkelig fornøyde. De vil alltid finne noe nytt å være misfornøyd med. Poenget for Erdogan er konflikten i seg selv.
Årsaken, ifølge Wigen, er at Erdogan vet at jo mer støy og volum han skaper i denne debatten, jo bedre vil det gå for ham i presidentvalget til våren.
Samtidig er det ikke risikofritt for Tyrkia å skape så mye bråk, mener professoren:
– Før var det å å snakke høyt om å kaste Tyrkia ut av Nato en marginal posisjon. Nå som Tyrkia lager vanskeligheter for Sverige, vil dette spørsmålet stadig oftere komme opp.