VIL ØKE STØTTEN: – Når vi ser angrepene mot sivile mål, så må vi jo bare styrke innsatsen, sier Anniken Huitfeldt (Ap) etter et møte med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj mandag.

Huitfeldt besøker Kyiv: − Vi må ikke la oss splittes

I et snødekt Kyiv har utenriksminister Anniken Huitfeldt fått oppleve hvordan ukrainere frykter å fryse uten å ha varme, strøm og vann. Hun lover at Norge skal støtte landet frem til krigen mot Russland er vunnet.

Publisert:

– Det er veldig sterkt å være her nå. Folk forteller at de frykter kulden, de frykter å fryse, sier Anniken Huitfeldt til VG fra Kyiv.

– De fleste bor i leiligheter, uten peis eller andre muligheter til å fyre. Det kan bli ned mot 25 minusgrader, så mister de strømmen er de i fare. De kan stå uten tilgang til helsetjenester og sykehus, med de alvorlig konsekvenser det kan få, fortsetter hun.

Det er meldt kuldegrader og snøvær i den ukrainske hovedstaden de neste dagene.

Torsdag blir det minus ti, og fredag enda kaldere.

Samtidig rammes millionbyens vann- og strømforsyning jevnlig av russiske kryssermissiler. I forrige uke var byen mørklagt, og situasjonen var så alvorlig at FNs sikkerhetsråd innkalte til krisemøte.

PÅ INNSIDEN: Slik lever Daria (32) i mørklagte Kyiv

1 / 3
MØRKT: Store deler av Kyiv var uten strøm i forrige uke.

Møtte Zelenskyj

Den norske statsråden besøker Ukraina med utenriksministerne fra Sverige, Finland, Island og de baltiske landene.

Mandag ettermiddag fikk de også møte president Volodymyr Zelenskyj i hovedstaden.

Zelenskyjs viktigste budskap var at vi må fortsette med våpenleveranser og humanitær hjelp. Vi må ikke la oss splitte, sier Huitfeldt til VG etter møtet.

Hun legger til at besøket av de syv utenriksministerne sender et tydelig signal om solidariteten mellom de europeiske landene.

– Når vi ser angrepene mot sivile mål, så må vi jo bare styrke innsatsen. Når det gjelder sanksjoner, når det gjelder våpenleveranser og når det gjelder å bygge opp igjen.

– Vi kan ikke vente til en eventuell fredsavtale – vi må begynne med det nå, sier Huitfeldt.

MINISTERMØTE: Utenriksministerne fra Norge, Sverige, Island, Latvia, Litauen og Latvia deltok på møtet med Zelenskyj mandag ettermiddag.

– Desperat situasjon

– Jeg har aldri vært her om vinteren før. Det er veldig kaldt. Nå ser vi hvordan Putin bruker kulden som våpen, sier Huitfeldt.

Hun advarer mot at den russiske presidenten forsøker å tvinge frem en ny flyktningbølge.

– Det er en desperat situasjon. Mange står overfor et dystert valg; å flykte eller å fryse. De jeg har snakket med håper de kan klare å bli her, men da må vi hjelpe dem å holde varmen og å forsvare seg.

I KYIV: Utenriksminister Anniken Huitfeldt i den ukrainske hovedstaden.

– Ukraina ber om flere vestlige våpen, vil Norge bidra?

– Vi skal bidra med humanitær hjelp og våpen. Vi skal hjelpe Ukraina til krigen mot Russland er vunnet.

– Når er tidspunktet riktig for forhandlinger med Putin-regimet?

– Det må Ukraina selv bestemme, men trolig får konflikten en endelig avslutning rundt forhandlingsbordet.

Fikk se strømverkene

Den forrige gangen utenriksministeren besøkte den ukrainske hovedstaden var i mai. Det var vår i luften, og Russlands invasjonsforsøk mot hovedstaden var ettertrykkelig slått tilbake.

Siden er russerne drevet fra skanse til skanse langs fronten øst i landet, og har mistet den viktige byen Kherson i sør.

Men russerne har vendt krigen rett mot sivile mål, i Kyiv og andre ukrainske byer.

TRUFFET: Bergingsmannskaper på stedet der russiske raketter skal ha slått ned i Kyiv onsdag i forrige uke.

– Jeg er blitt tatt med for å se de ødelagte strømverkene her i Kyiv. Før krigen fryktet man at russerne ville bruke cyberangrep for å ta ut strømmen, men det jeg fikk se var regelrett bombing, sier Huitfeldt.

– De går etter strøm- og vannforsyning til sivile områder. Det er tilfeldige sivile som drepes. Det er ingen militære mål her i Kyiv. Putin sier selv at han har gitt opp å ta byen, utdyper hun.

– Er det en form for terror, det Putin-regimet utsetter sivile områder for?

– Andre skal få fastslå hvilke begreper som gjelder, men det er helt åpenbart at det må komme en rettsprosess mot de ansvarlige.

BAKGRUNN: Huitfeldt om strøm-angrepene: Viser at Russland mislykkes militært

Felles innsats

Etter forrige ukes massive bombing, var 70 prosent av Kyivs befolkning uten strøm i flere dager. Ordfører Vitalij Klitsjko i Kyiv opplyste i helgen at det jobbes på spreng for å få strøm, vann, mobilnett og oppvarming på plass igjen.

Det meste av byen skal nå ha tilgang igjen – men man frykter stadig nye angrep. Noen regioner, inkludert store deler av Donetsk- og Luhansk, vil i verste fall mangle varme hele vinteren, ifølge ukrainske myndigheter.

Huitfeldt besøker Kyiv sammen med utenriksministrene fra Sverige, Danmark, Island, Litauen, Latvia og Estland.

– Det viser at nabolandene til Russland står sammen. Putin ville splitte oss, det har han ikke klart.

Med seg til Kyiv har utenriksministeren den nylig signerte avtalen om norsk støtte på to milliarder kroner til gasskjøp for å hjelpe Ukraina gjennom vinteren, skriver Utenriksdepartementet i en pressemelding.

I tillegg kommer en milliard kroner som nå går til å reparere strømforsyning og annen viktig infrastruktur.

Les også

Krigens nye fase: Bak fiendens linjer

Slik endret krigen seg

Den klareste endringen i krigføringen i Ukraina kan spores til den 10. oktober. Da ble hovedstaden Kyiv og flere andre ukrainske byer rammet av de verste angrepene siden juni.

Det skjedde dagen etter at Putin anklaget Ukraina for angrepet på den symboltunge broen mellom Russland og den annekterte Krim-halvøya. Flere titalls sivile ble rammet ved et universitet, ved populære handlegater og andre områder som åpenbart ikke hadde militær verdi.

Men det stoppet ikke med et enkeltstående hevnangrep.

Gjentatte ganger de siste ukene har innbyggerne i ukrainske byer følt på frykten da iranskproduserte «kamikaze-droner» iverksatte uprovoserte angrep på sivile.

Les også

Russisk skrekkvelde i Kherson: – De kaller det «hullet»

I ni måneder styrte den russiske okkupasjonsmakten den ukrainske byen Kherson.

Ukrainerne må forberede seg på en lang, hard vinter med russiske angrep, sier Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

– Så lenge de har raketter, kommer de ikke til å slutte. Russland prøver å bruke denne vinteren, denne kulden, mot oss, sa Zelenskyj i sin daglige tale søndag kveld om de russiske angrepene på landets infrastruktur.

Han understreket at landets væpnede styrker forbereder seg på angrepene så godt de kan, men han ba også landets borgere om å hjelpe hverandre i månedene fremover.

– Sammen er vi i stand til å overleve alt, sa han.

Slik bidrar Norge

Gassinnkjøp med midler fra Norge er ett element i en større pakke for å avhjelpe energisituasjonen i Ukraina. Sammen med givere som USA, Frankrike, Canada, Tyskland, Nederland og multilaterale institusjoner bidrar Norge til å støtte opp om energiforsyning.

– Ukraina har vist en stor evne til å opprettholde drift og reparere ødelagte anlegg, men de trenger støtte både til å sikre energiforsyning og løpende reparasjoner. Støtte til kraftforsyningen har høy prioritet, sier Huitfeldt i en pressemelding.

I samarbeid med DSB ser man fra norsk side kontinuerlig på om det finnes utstyr vi kan bistå Ukraina med, skriver UD. Akkurat nå er det gitt tilsagn til at en fra norsk side demonterer og gir bort et 300 kv-koblingsanlegg til kraftforsyning. Dette anlegget er det som står mellom transformatoren og de største kraftledningene ut til forbrukerne, og er av den type utstyr som etterspørres av ukrainske myndigheter.

– Et koblingsanlegg av denne typen utgjør en del av forsyningsanlegget til en hel by. Vi ser hele tiden på hvordan vi kan innrette den norske støtten slik at den hjelper der det trengs mest. Vi vil fortsette den sterke støtten til Ukraina, i tett samarbeid med EU og andre partnere. Det er nødvendig i en situasjon som hele tiden er i endring, sier Huitfeldt.

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no