NORDOMRÅDENE: NATO-sjef Jens Stoltenberg på anti-ubåtøvelse i Trondheim 20. juni, sammen med forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og skipssjef Odd Erling Furu på fregatten Fridtjof Nansen. Foto: Alf Bjarne Johnsen VG

NATO-toppmøtet: Seks nøtter
Jens Stoltenberg må knekke

WARSZAWA (VG) Krisene står i kø for Jens Stoltenberg, NATO-sjefen som fredag og lørdag leder sitt første NATO-toppmøte i Warszawa i mer usikre tider enn på veldig lenge.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Her er seks hjemmelekser han kan vente å få når Barack Obama, David Cameron, Angela Merkel, Erna Solberg og de andre topplederne fra NATOs medlemsland møtes i Polen på NATOs 27. toppmøte siden starten i 1949.

1. Trekke rød linje mot Russland

Jens Stoltenbergs mantra er at veien til dialog med Russland går gjennom militær styrke, og at det ikke er noen motsetning mellom avskrekking og dialog. Det har har sagt så å si daglig siden han tiltrådte i NATO for snart to år siden.

Han har levert på avskrekking: Fire bataljoner skal nå utplasseres i Polen og de baltiske landene som en rød linje mot Russland, også kalt «snubletråden». NATOs hurtigreaksjonsstyrke er blitt større og trolig også hurtigere, men har hittil ikke vært testet.

Men har han levert på dialog? NATO Russland-rådet har møttes en gang i disse to årene, bare for å bli enige om at de var uenige. Et nytt møte vil trolig finne sted rett etter Warszawa-toppmøtet. Det har vært konfrontasjoner og flere nesten-ulykker både til havs og i internasjonalt luftrom mellom styrkene. Tyrkia skjøt ned et russisk fly, og Stoltenberg har anklaget Russland for manglende varsling av store militærøvelser.

Internt står NATO-sjefen klemt mellom de baltiske landene, Polen og Ungarn som vil ha hardere mottrekk mot russisk aggresjon, og store NATO-land som Tyskland, Italia og Frankrike som ønsker en langt mer konstruktiv tone overfor Russland.

Frank-Walter Steinmeier, Tysklands utenriksminister, har sagt at NATO bør dempe virkemidlene mot Russland, og ikke drive med «høylydt sabelrasling og krigsrop».

Om Russland etterlever Minsk-avtalen om våpenhvile og fred i øst-Ukraina, så er det ventet at de store NATO-landene vil starte diskusjonen om nedtrapping av sanksjonene og opptrapping av samarbeidet.

Les også: NATO legger opp «snubletråd» mot Russland

BYRDEFORDELING: USA og president Barack Obama flerdobler sin militære innsats i Europa neste år, men krever at europeerne også bidrar mer. Her er Jens Stoltenberg i Det ovale kontor 4.april i år. Foto: Thomas Nilsson VG

2. Presse opp forsvarsbudsjettene

USAs president Barack Obama vil garantert gjenta økonomi-poenget når han kommer til Warszawa.

Amerikanerne mener åpenbart alvor når de sier at europeerne må ta større ansvar for felles sikkerhet. Det som faller av kriser på vår side av Atlanterhavet, må de europeiske landene ta seg av.

Det handler ikke minst om betalingsvilje. USA bruker 3,6 prosent av sitt BNP på forsvar. Ytterligere fire av 28 medlemsland ligger over to prosent-streken som alle NATO-landene har forpliktet seg til nå innen 2024: Hellas, Storbritannia, Estland og Polen. Norge bruker til sammenligning 1,54 prosent på forsvar.
En annen måte å regne på gir Norge en langt bedre plass på listen: Norge bruker 1398 dollar pr. innbygger på forsvar. Bare USA ligger høyere i NATO: 1876 dollar pr innbygger.

– Dette har vært mitt hovedfokus siden jeg tiltrådte, sa Jens Stoltenberg på pressekonferansen før Warszawa-toppmøtet.
– Jeg er glad for at mange års kutt endelig har snudd. Men når det er sagt, er vi på ingen måte på to prosent, og fortsatt er det allierte land som kutter, la han til.

Frithjof Jacobsen kommenterer: NATO i pengetrøbbel

EGEERHAVET: I april besøkte Jens Stoltenberg fartøyene som partuljerer havet mellom Hellas og Tyrkia for å avsløre menneskesmugling. Jer med den tyske admiralen Joerg Klein, ombord på fregatten «Bonn». Foto: Lefteris Pitarakis Ap

3. Demme opp for terrorisme og stoppe IS

Etter intenst diplomati internt i NATO fikk Stoltenberg støtte til å sende flåtestyrker til Egeerhavet i februar, for å stoppe flyktningstrømmen og menneskesmugling. Kampen mot IS i Irak og Syria er imidlertid ikke en NATO-operasjon, men en USA-ledet koalisjon hvor samtlige NATO-land deltar.

NATO bidrar inn mot denne med kapasitetsbygging og trening i Jordan og Irak, og har vært omhyggelig med ikke å bli direkte involvert i konflikten. Forklaringen er blant annet dyp uenighet om løsningene mellom Tyrkia og andre medlemsland.

Kampen mot IS er ikke på NATOs formelle dagsorden. Men det ligger an til at NATO knytter seg opp til EUs operasjon Sofia som bekjemper menneskesmugling i det sentrale Middelhavet, mellom Nord-Afrika og Italia.

NATO er også ventet å låne ut sine AWACS overvåkningsfly til koalisjonen mot IS.

NORDOMRÅDENE: NATO-sjefens offisielle Norges-besøk i 2015 ble innledet på flystasjonen i Bodø. Foto: Jan-morten Bjørnbakk NTB scanpix

4. Se nordover

For Norge er det viktig at Russlands opprusting i nordområdene og at NATO må svare på dette, blir anerkjent i uttalelsen fra NATO-toppmøtet.

Over flere år – også da Jens Stoltenberg var statsminister – har norske regjeringer og forsvarssjefer jobbet hardt for å få nordområdene opp i NATOs bevissthet.

Forsvaret har åpent fortalt om det nye russiske flymønsteret i nord, med nye kampfly og mer komplekse formasjoner.

Foran toppmøtet har Solberg-regjeringen jobbet i kulissene for at NATO skal vie mer oppmerksomhet mot Russlands moderniserte flåte av strategiske ubåter som vil kunne forstyrre NATOs evne til å frakte forsyninger over Atlanterhavet til Europa, i tilfelle en konflikt.

Mer om nord her: Erna Solberg ber NATO om mer hjelp i nord

NATO må også bedre sin egen situasjonsforståelse av hva som skjer i nord, mener regjeringen.

Kommentar: Russland og USA definerer Norges nye forsvar

I Forsvarets nye langtidsplan har regjeringen prioritert anskaffelse av nye maritime overvåkningsfly og nye ubåter for å følge nøye med hva Russland foretar seg i nord. For bare to uker siden besøkte Stoltenberg NATOs anti-ubåtøvelse i Trondheim, for å markere at dette er en NATO-prioritet.

Les også: Søreide ber NATO se nordover

I KABUL: 15.mars i år var Stoltenberg i Afghanistans hovedstad, hvor man møtte president Ashraf Ghani, som også kommer til NATO-toppmøtet i Warszawa. Foto: Rahmat Gul Ap

5. Fortsatt støtte Afghanistan. Og Libya. Og Georgia. Og Ukraina. Og…

En annen lært lekse for NATO er at man nå heller vil trene opp de svake og konfliktfylte statenes egne styrker, i stedet for å slåss selv. Utenfor NATOs grenser er det konflikter nok. Afghanistan vil få et løfte om at NATO blir stående i landet ut over 2016, og økonomisk støtte til opptrening av væpnede styrker minst fram til 2020.

NATO vil love bistand, men ikke mer enn det, til Ukraina, Georgia og Moldova. I Libya er det også på gang et samarbeid om såkalt kapasitetbygging.

Les også: Soldatmangel nær ved å velte Stoltenbergs Afghanistan-plan

CYBER-PARTNERE: EUs utenrikssjef Federica Mogherini har tett kontakt med NATO-sjefen, blant annet samarbeider EU og NATO for å bekjempe cyber-trusler. Foto: Geert Vanden Wijngaert Ap

6. Håndtere cybertrusler

NATOs forsvar mot angrep i det digitale domenet vil etter NATO-toppmøtet bli organisert på linje med forsvar av land, luft og sjø. Cyberforsvar er et av områdene hvor EU og NATO vil samarbeide tettere. Det er viktig for både EU og NATO å passe på at de ikke handler i konkurranse med hverandre. Men når Storbritannia nå har stemt seg ut av EU, er det åpenbart i britenes interesse at dette samarbeidet blir enda tettere.

En ny divisjon for etterretning i NATO-hovedkvarteret skal dessuten gjøre NATO bedre i stand til å motstå nye utfordringer som hybrid krigføring og terrortrusler.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder