KOM ALDRI FREM: En ødelagt lastebil med nødhjelp fra Røde Kors/Røde halvmåne i landsbyen Orum al-Kubra vest for Aleppo. En konvoi med nødhjelp ble bombet fra luften mandag kveld. Foto: Omar Haj Kadour, AFP

Pengemangel truer hjelpen til Syria

NEW YORK (VG) De gode hjelperne i og rundt Syria er i kronisk pengekrise. FN og hjelpeorganisasjonene har bare fått inn penger til å dekke halvparten av behovet for humanitær innsats i år.

  • Alf Bjarne Johnsen

Artikkelen er over tre år gammel

– Det er som om man går i bursdag med en presang, men så tar man med presangen når man går og gir den på nytt i neste bursdag, sier Tove Wang, generalsekretær i Redd Barna, til VG i New York.

Hjelpearbeiderne gjør nå en innsats på liv og død for å få akutt nødhjelp inn til mange hundre tusen mennesker som sulter og mangler livsnødvendig hjelp inne i Syria, og denne uken gikk det galt igjen da en hjelpekonvoi ble angrepet.

Ifølge tall som VG har innhentet i FN og i Utenriksdepartementet, mottar FN og hjelpeorganisasjonene langt mindre penger enn det mange av verdens land lovet på den store norsk-ledede donorkonferansen for Syria i London i februar.

Les også: Hjelpearbeidere til VG: Vi blir bevisst angrepet

Her er tallene:

** FN og hjelpeorganisasjonene har egne humanitære appeller, men her er det enorme gap mellom behov og betaling. Bare 43 prosent av FNs humanitære appell er dekket av FNs medlemsland og andre, ifølge FNs egne tall.

I London lovet landene å bidra med seks milliarder dollar - nær 50 milliarder kroner - til Syria og flyktningene i regionen i 2016. Her er gapet noe mindre, men det mangler fortsatt milliarder:

** Opp mot 80 prosent av det som ble lovet på Syria-konferansen, er betalt eller i ferd med å bli innbetalt.

** Norge lovet å bidra med 2,4 milliarder kroner. Utenriksminister Børge Brende (H) sier til VG at 80 prosent av dette er brukt, og lover at resten av pengene vil komme på plass i løpet av høsten.

Spent stemning: USA krever flyforbud etter nødhjelpsangrep i Syria

Flere må bidra

BER OM MER: Børge Brende følger FNs generalforsamling i New York denne uken, Foto: Thomas Nilsson VG

Giverlandenes innsats og ansvar var tema på en egen Syria-konferanse i FN onsdag ettermiddag:

– Mitt budskap her i FN i dag er at flere givere må bidra, og de må bidra mer. Vi ser gjerne at rike land i Midtøsten bidrar mer, sier Brende til VG.

Og hjelpen må slippe inn, legger han til:

– Både Assad-regimet og opposisjonsstyrkene må nå gi sivile tilgang til humanitær bistand. Vi er ikke i mål før bistanden har kommet ut og blitt til nytte for sivile i nød. Det er svært krevende å få gjennomført bistandsprosjekter mange steder i Syria og Irak slik sikkerhetssituasjonen er nå, spesielt etter angrepet utenfor Aleppo mandag, sier Brende.

Ammar (31) var vitne til nødhjelpsangrepet: En ond sirkel av galskap og helvete

Pengepressing

Både han og statsminister Erna Solberg presser nå på landene som ikke har betalt, til å legge penger på bordet:

– Opp mot 80 prosent er faktisk bedre enn det som har vært normalt. Men vi presser videre på for at land skal levere det de har lovet, sier statsministeren til VG.

Les også: Nærmer seg 50 milliarder kroner til Syria

Onsdag møtte hun kong Abdullah av Jordan, og hun har flere samtaler med folk i regionen. Norge ønsker at de legger til rette for at jordanske flyktninger som ikke bor i leirene, skal få arbeidstillatelse.

– Tyrkia, Libanon og Jordan må slippe flyktningene inn i samfunnene. Det er mange familier fra landbygda i Syria som har flyktet inn til byene i nabolandene. Dette er ofte familier uten voksne menn. De har behov for å skaffe egen inntekt og hjelpe seg selv. Dermed vil færre trenge hjelp fra hjelpeorganisasjonene. Det vil ta bort litt av presset på hjelperne, sier Erna Solberg.

Les også: Stadig verre for flyktningene i Syrias nærområder

Behovene øker

Men Tove Wang i Redd Barna sier at det er et enormt gap mellom det som ble sagt på konferansen i London i januar, og situasjonen på bakken i regionen:

– Det er bra at mange bidrar med store beløp, men behovene bare øker fordi krigen langt fra er slutt og nye flyktninger strømmer til nabolandene, sier hun.

Wang trekker fram skolene i Libanon som ett eksempel:

– Libanon har åpnet 100 nye skoler for å undervise egne barn og barn fra Syria i doble skift. Det har de gjort uten å ha pengene i boks. Nå starter skoleåret. Det er imponerende hva Libanon gjør, men nå må pengene som er lovet, komme og dekke formålet, sier hun.

Mer om

  1. Syriakrigen
  2. Flyktningkrisen i Europa
  3. FN
  4. Solberg-regjeringen
  5. Redd Barna

Flere artikler

  1. Norge med rekordbeløp til Syria-krisen

  2. Utenriksministeren til VG: – Frykter ISIL kommer tilbake

  3. «De syriske flyktningene vil vende hjem når tiden er moden for det, men først må krigshandlingene ta slutt.»

  4. Syriske krigsflyktninger spør hvorfor Norge ikke vil ha dem

  5. FN: Menneskeheten er truet

Fra andre aviser

  1. FN: 187 milliarder kroner trengs til nødhjelp i 2017

    Aftenposten
  2. FN ber om nær 70 milliarder kroner for å hjelpe syrere

    Aftenposten
  3. Pengehjelp til Syria uteblir

    Fædrelandsvennen
  4. Rapport: Syriske barn skulle få milliarder til skolegang, men pengene nådde ikke frem i tide

    Aftenposten
  5. Hjelpeorganisasjoner slår sultalarm i Syria

    Aftenposten
  6. Frp og Høyre blidgjør KrF og V med nye milliarder til bistand

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder