Brexit-samtaler har strandet, lederne skylder på hverandre

EU forlenget britenes brexit-frist frem til høsten i håp om at det kunne bli enighet på tvers av partigrensene. Men det håpet er allerede knust.

Storbritannia skulle ha forlatt EU 29. mars, men datoen er utsatt til 31. oktober fordi det britiske parlamentet ikke har godkjent avtalen.

Det skjer neppe med det første heller: Fredag ble det klart at regjeringen og det britiske arbeiderpartiet Labour ikke vil komme til enighet om den omstridte avtalen for britenes avskjed med EU.

Statsminister Theresa May legger skylden på splittelse innad i Labour.

– Det faktum at det ikke er et felles standpunkt i Labour på om de vil levere på brexit eller holde en ny folkeavstemning for å reversere det, er årsaken, sier May ifølge Sky News.

Slår tilbake mot May

Men det er ganske enkelt for Labour-leder Jeremy Corbyn å spille ballen rett tilbake til De konservative. For det er problemer innad i partiet der også.

– Den økende svakheten og ustabiliteten i din regjering innebærer at det ikke er rom for tillit som kan sikre det som vi måtte bli enige oss imellom, skriver Corbyn i et åpent brev til May.

Han sikter til at statsministeren har sagt at hun legger sin posisjon i potten for å få sitt eget parti til å slutte rekkene. Det har langt på vei fungert, men har også åpnet for maktkamp om hvem som skal overta som partileder etter May til høsten.

Tre ganger nei

Samtalene har «gått så langt som de kan», uttalte Labour-leder Jeremy Corbyn fredag da sammenbruddet var et faktum.

– Det har vært mulig å inngå kompromiss på noen områder, men vi har vært ute av stand til å tette det viktige gapet mellom oss, sier Labour-lederen.

De to partene har i seks uker forhandlet for å se om de kunne oppnå enighet rundt betingelsene for Storbritannias uttreden fra EU.

De folkevalgte har tre ganger stemt ned statsminister Theresa Mays brexitavtale.

Støtte til EU-skeptikere

I neste uke holder britene valg av hvilke kandidater som skal sendes til Europaparlamentet. Selv om det kan fremstå som en ganske meningsløs øvelse, all den tid Storbritannia har forpliktet seg til å forlate unionen, så er det en viktig test på hva folket ønsker.

Det ligger så langt an til å bi en katastrofe for de to største partiene. De EU-positive Liberaldemokratene, som ønsker å droppe hele brexit, gjorde det meget sterkt i lokalvalget i forrige måned.

Men også protestpartiet The Brexit Party, dannet av utbrytere fra det høyreradikale UK Independence Party (UKIP), ligger an til å gjøre et brakvalg, og bli større enn både Labour og De konservative.

Ifølge en meningsmåling i The Observer, så ligger partiet som har som hovedformål å få Storbritannia ut av EU, an til å få 34 prosent i valget av nye EU-parlamentarikere.