VIKTIG SYMBOLSAK: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan besøkte i 2018 Aya Sofia sammen med sin kone Emine. Her holder han opp hånden i en såkalt rabia-hilsen, assosiert med Det muslimske brorskap. Foto: Kayhan Ozer / Presidency Press Service

Tyrkias turistmagnet kan på nytt bli moské

President Erdogan har ønsket å gjøre om det verdenskjente praktbygget Aya Sofia til moské i 26 år. Denne gangen kan han få viljen sin.

  • Ingeborg Huse Amundsen

Tyrkiske myndigheter skal bestemme hvilken status det storslåtte bygget Aya Sofia (eller Hagia Sofia) skal ha i fremtiden. I løpet av sin snart 1500 år lange levetid har et av verdens mest kjente bygg vært både kirke, moské og museum.

Torsdag var det høring i saken, som er blitt krevd i et opprop. Tyrkias høyeste administrative domstol har varslet at en avgjørelse vil bli kunngjort innen 15 dager.

Landemerket Aya Sofia er blitt en tung ideologisk symbolsak i Tyrkia, og debatten bidrar til å skape enda mer splittelse i befolkningen.

STORSLÅTT: Aya Sofia står på Unescos verdensarvliste, og er første stopp for nesten samtlige turister som besøker Istanbul. Moskeen ligger på den historiske halvøya Sultanahmet, rammet inn av Bosporosstredet og Det gylne horn. Foto: STR / AP

Rommer 1500 år med historie

Bygget ble i sin tid oppført som en katedral på ordre fra den østromerske keiseren Justinian i år 537. I nesten tusen år var dette kristendommens største kirke. Men i 1453, under sultan Mehmet II i Det osmanske riket, ble kirken omgjort til moské.

Så kom Mustafa Kemal Atatürk og grunnla Tyrkia på ruinene av det osmanske imperiet, og endret status på bygget i et ledd i sin sekularisering av samfunnet. Siden 1934 har Aya Sofia vært et museum til glede for Istanbuls millioner av betalende turister.

Lanserte forslaget i 1994

Aya Sofia-saken går rett inn i kjernen av en større utfordring i Tyrkia. Det tyrkiske samfunnet preges i stor grad av skillet mellom de religiøse Erdogan-tilhengerne og de sekulære som hegner om arven etter landsfader Atatürk.

Ifølge grunnloven er Tyrkia fortsatt en sekulær republikk, men Recep Tayyip Erdogan har gradvis visket ut skillelinjene mellom religion og styre, og promoterer islam blant annet gjennom det statlige religionsdirektoratet Diyanet, bygging av islamske skoler og moskeer.

Bakgrunn: Slik blir Erdogans Tyrkia mer islamisert

Allerede i 1994, da Erdogan stilte til valg som borgermester, tok han opp muligheten for å gjøre om praktbygget til moské. I årene med Erdogan ved makten har Aya Sofia fått både bønnerom og imam.

BØNN: En besøkende ber i Aya Sofia under coronapandemien 26. juni. I dag rommer bygget elementer fra både kristendommen og islam. Foto: OZAN KOSE / AFP

«Den perfekte avledningsmanøver»

– Aya Sofia var en svært viktig kirke i 900 år, en viktig moské i 500 år, og nå er den politisk viktig for Erdogan, sier Wolfango Piccoli, professor i internasjonale studier og visepresident i konsulentselskapet Teneo.

Tyrkia-eksperten sier til VG at han vil bli sjokkert dersom domstolen velger noe annet enn ja til moskéstatus.

les også

Tyrkia inviterer nordmenn på sommerferie – men Norge sier nei

Saken er viktig for den tyrkiske presidenten av flere årsaker. Piccoli forklarer:

– Moskéspørsmålet er den perfekte avledningsmanøver i en tid der økonomien går dårlig, turistsesongen er avlyst og coronasmitten øker. Erdogan er en mester i å skape nyheter ut av ingenting, og denne gangen tar han en sak som er svært viktig symbolsk.

– Dessuten prøver Erdogan å demonstrere at Tyrkia kan ta beslutninger uavhengig av hva den internasjonale verden mener, sier Piccoli.

Professoren anser saken som klassisk Erdogan-politikk, der han hisser på seg andre land og nører opp under polariseringen i befolkningen – begge deler for å fri til egne velgere.

TYRKIA-EKSPERT: Wolfango Piccoli, visepresident i det New York-baserte konsulentselskapet Teneo Intelligence som driver med politisk analyse. Foto: Privat

Patriark kommer med sterk advarsel

Moskéforslaget møter sterk motstand internt i Tyrkia, der den sekulære opposisjonen og kristne minoriteten i landet frykter for at deres verdier vil bli underminert.

– Hvis Aya Sofia blir gjort om til moské kan millioner av kristne verden over vende seg mot islam, har patriarken Bartholomeos i den gresk-ortodokse kirken i Istanbul advart.

Tyrkias siste kristne: – Vi frykter forfølgelse

STERKT IMOT: Patriarken Bartholomew I leser opp en kunngjøring fra den gresk-ortodokse kirken der han tar til orde mot at Aya Sofia blir moské. Foto: Nikolaos Manginas / Ecumenical Patriarchate Press Service

Internasjonalt er nabolandet Hellas og USAs utenriksminister Mike Pompeo sterkt kritiske til forslaget.

– En endring av statusen til Aya Sofia vil i USAs øyne redusere betydningen av denne bemerkelsesverdige bygningen og dens uovertrufne evne til å bygge en sårt tiltrengt bro mellom mennesker på tvers av tradisjoner og kulturer, sier Pompeo i en uttalelse.

Dette har fått tyrkiske myndigheter til å rase.

– Vi er sjokkert over USA uttalelse. Aya Sofia er Tyrkias eiendom, og saken er innenrikspolitisk som en del av vår selvråderett, sier utenrikspolitisk talsperson Hami Aksoy, ifølge den tyrkiske avisen Hurriyet.

les også

Corona i Tyrkia: Alle under 20 og over 65 har «husarrest»

Mener det truer verdensarven

Jørgen Lorentzen, Tyrkia-kjenner som i fjor lanserte dokumentarfilmen «En gave fra gud» om kuppforsøket i 2016, forteller at Aya Sofia er et symbol på det kulturelle og religiøse mangfoldet i Tyrkia. Nettopp derfor er saken betent.

– Forslaget om å gjøre Aya Sofia er et ledd i Erdogans islamisering. Han bygger moskeer overalt, både i Tyrkia og i utlandet, nylig i Ghana, sier Lorentzen til VG.

FILMEKTEPAR: Ekteparet Nefise Özkal Lorentzen og Jørgen Lorentzen har laget en dokumentar som beskylder Erdogan for å stå bak kuppforsøket i Tyrkia i 2016. Foto: Gisle Oddstad, VG

I 2018 fikk Erdogan oppført en stor moské på Taksim-plassen, selve hjertet av Istanbul, og like før sto den enorme Camilica-moskeen klar, en moské som kan måle seg med praktbyggene fra sultanens tid.

Bakgrunn: Slik gjør Erdogan seg populær med gigantprosjekter

Lorentzen mener det er trist for verden hvis Aya Sofia ikke fortsetter å være et museum.

– Dette truer grunnlaget for en viktig del av verdensarven, og svekker det bildet man fortsatt kan av Tyrkia som et land med mangfold og integrering.

PS! Dersom Aya Sofia blir moské, vil det likevel bli mulig for turister å besøke den. Rett ved ligger den like kjente Blå moské, der det er egne besøkstider for turister utenom bønnetidene.

Mer om

  1. Tyrkia
  2. Recep Tayyip Erdogan
  3. Istanbul
  4. Religion
  5. Islam

Flere artikler

  1. Tyrkia: For 86 år siden ble moskeen museum – nå annulleres avgjørelsen

  2. Gjør om verdenskjent museum til moské: - Vi trenger ikke flere moskéer i Istanbul

  3. I dag holdes den første muslimske bønnen i Hagia Sofia på 89 år

  4. Hagia Sofia tilhører alle

  5. Etter 86 år kan museumet blir moské

Fra andre aviser

  1. Erdogan vil omgjøre Hagia Sofia til moské

    Bergens Tidende
  2. Tyrkia har fjernet Hagia Sofias status som museum

    Aftenposten
  3. Museum kan bli moské. – En hån mot kristnes følelser.

    Aftenposten
  4. Hagia Sofia har blitt moské, men det handlar meir om nasjonalisme enn religion

    Bergens Tidende
  5. Erdogans misbruk av religion

    Fædrelandsvennen
  6. Hagia Sofia kan om to uker på nytt bli moské

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no