Hun overlevde Sudan-massakren. Nå vil hun at verden skal få vite alt

BEIRUT (VG) Samahir ElMubarak orker ikke lenger å være i skjul. Hun løp for livet da militærets utsendte militser drepte folk rundt henne den 3. juni. Her forteller hun, og en annen demonstrant, hvorfor Sudans unge ikke vil la seg skremme.

– Jeg vil at leserne og seerne i Europa skal vite at Sudan har nådd et kokepunkt. Siden den 3. juni har det vært veldig vanskelig å vise hva som skjer inne i Sudan, fordi kuppmakerne i militærrådet har bestemt at vi ikke skal ha tilgang til internett. Vi er avkoblet fra hverandre og vi er avkoblet fra verden.

Det sier Samahir ElMubarak i en rekke videoklipp hun har sendt til VG. Hun har klart å finne nettilgang for å sende klippene. Den unge farmasøyten, har mye på hjertet.

– Over 70 voldtatt

Morgenen den 3. juni ble sikkerhetsstyrker, på ordre fra Sudans militærråd, sendt inn i en protestleir utenfor hærens hovedkvarter i hovedstaden Khartoum, for å fjerne de fredelige demonstrantene som var der. Demonstrantene krevde en overgang til sivilt, demokratisk styre.

Skutt, torturert og banket: Slik var de siste minuttene til tre sudanske demonstranter

FORTSATT MOTSTAND: Folk roper slagord mot militærrådet onsdag den 19. juni i Khartoum. Foto: YASUYOSHI CHIBA / AFP

Sudans mangeårige president Omar al-Bashir ble avsatt av hæren 11. april etter omfattende protester. Siden har landet blitt styrt av en militærjunta som har forhandlet med demonstrantene om den politiske veien videre. Til slutt fikk de militære lederne nok:

Styrkene, bestående av militser alliert med militæret, gikk inn med mål om å drepe. Over 100 demonstranter skal ha blitt drept og Sudans legeforening, som står protestbevegelsen nær, har opplyst at minst 70 mennesker skal ha blitt voldtatt av sikkerhetsstyrkene mens massedrapene pågikk.

VG har tidligere snakket med overlevende som beskrev massakren:

– De så ikke ut som folk som skulle bryte opp en protestleir, de så ut som folk som skulle i krig. Ti minutter etter ankomst, startet de å skyte. Vi løp. De skjøt ikke i været, for å skremme oss, de skjøt rett på oss, for å drepe, sa et av vitnene til VG kort tid i etterkant.

Her er historiene Sudans militærjunta ikke vil at du skal lese

Nå har det gått knappe tre uker siden massakren.

– Jeg ser på meg selv som en av de heldige. Det er forferdelige historier fra den dagen, noen hørte jeg først etter at alt var over, sier ElMubarak.

ElMubarak, som også er medlem av «Sudanese professional association», forteller om voldtektene utført av sikkerhetsstyrkene som skjedde den dagen, i tillegg til massedrapene.

– Jeg har hørt om flere voldtektsofre som begikk selvmord 2–3 dager etter angrepet.

VG får også høre lignende historier av andre vi har snakket med den siste uken. En forteller til VG om ni soldater som voldtok en kvinne. Dette er historier VG ikke uavhengig kan bekrefte, men flere leger avisen The Guardian har snakket med sier at de har behandlet mange voldtektsofre fra den dagen, både kvinner og menn.

FYLTE GATENE: Sikkerhetsstyrker i gatene rett etter morgenmassakren forrige mandag, den 3. juni. Foto: ASHRAF SHAZLY / AFP

«Militærrådet forrådte oss»

– Jeg vil beskrive militærrådet som forrædere. De forrådte den tilliten det sudanske folket ga dem.

Ledere for demonstrantene og militærjuntaens ledere har lenge forhandlet om en overgangsperiode som skal føre til nyvalg, men fremgangen har gått sakte og demonstrantenes demokratiske ønskedrøm har sett stadig mindre realistisk ut.

ElMubarak sier at hun og de andre demonstrantene søkte tilflukt hos militæret. Hun påpeker at militæret skal tilhøre til det sudanske folk, og at de skal forsvare folket uavhengig av hvem som har makten i landet.

les også

Hun ble ansiktet på revolusjonen i Sudan

– 3. juni ble dette sviket gjennomført med full kraft, da sikkerhetsstyrker gikk inn i i protestleiren med makt, vold, kuler og slagvåpen.

Hun sier at alt demonstrantene hadde gjort var å samle seg fredelig for å kreve frihet.

– Ingen hadde kjempet så lenge for å dø den dagen. Ingen hadde kjempet så lenge for bli misbrukt, verbalt, fysisk eller seksuelt den dagen. Ingen hadde kjempet så lenge for å bli angrepet. Militærrådet skulle være vår partner for å bygge et nytt Sudan i fremtiden. De valgte en annen vei, de kan ikke lenger være en del av Sudans fremtid.

LEDEREN: Generalen Mohamed Hamdan Dagalo, kjent som Himediti, leder Militærrådet og er kommandør for Rapid Support Forces, styrkene som drepte demonstranter. Foto: YASUYOSHI CHIBA / AFP

Så folk bli skutt av snikskyttere

En annen overlevende, som ønsker å forbli anonym av sikkerhetshensyn, forteller VG sin historie.

Han ble pågrepet av sikkerhetsstyrkene med en større gruppe demonstranter mens massedrapene pågikk.

– Jeg forsøkte først og rømme, men folk ble skutt av snikskytere rundt meg, så jeg måtte gjemme meg. De pågrep oss til slutt. Vi ble slått og mishandlet, sier mannen.

Mannen forteller at han fortsatt er dypt traumatisert av det han opplevde den dagen, men at han får støtte fra familien og venner.

– En ting jeg alltid tenker på er hvordan jeg ikke skal gi opp, og fortsette kampen vi startet, sier han.

LANG PROSESS: Samahir ElMubark fotografert kort tid etter at demontrasjonene i Sudan startet i desember i fjor. Foto: Privat

– Kaldblodige drapsmenn

I forrige uke innrømmet militærjuntaen som har tatt makten i Sudan, at sikkerhetsstyrker begikk overgrep mot demonstrantene. Juntaens talsmann Shams Eddin Kabashi sa at en gransking er underveis og at flere militærledere allerede er pågrepet. Han avviste en uavhengig, internasjonal gransking.

– Hva tenker du om militærets respons den siste tiden?

– Totalt forferdelig. Disse menneskene er kaldblodige drapsmenn som også er dumme. Deres strategi har mislyktes og bare gjort det sudanske folks motstand mot dem enda kraftigere.

Motstanden fortsetter

– Hva skal du gjøre nå?

– Jeg skal fortsette å gjøre motstand ved å fortelle så mange som mulig hva som har skjedd, og jeg skal forsøkte å fortsette å protestere, selv om det er vanskelig etter massakren.

Samahir ElMubarak sier at det ikke er snakk om å gi opp håpet om demokrati i Sudan.

– Vi ønsker et sivilt styre. Vi hadde et diktatur i 30 år, og før det har det vært ulike diktaturer, som har ødelagt Sudan. Vi er en standhaftig generasjon, som ønsker å se landet vårt blomstre. Vi står ved vårt, og vi skal ikke gi opp kampen.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder