NORSK SKIP ANGREPET: Norskeide Front Altair ble angrepet i Hormuzstredet i juni i år.

NORSK SKIP ANGREPET: Norskeide Front Altair ble angrepet i Hormuzstredet i juni i år. Foto: STRINGER / ISNA NEWS AGENCY

Jusprofessor: Norsk deltagelse i amerikansk militæroperasjon i Iran kan koste oss prestisje-vervet i FN

Professor Geir Ulfstein advarer regjeringen: Norge risikerer å bryte folkeretten hvis vi blir en del av den amerikanske militære operasjonen i Hormuzstredet. Og det kan koste oss plassen i FNs sikkerhetsråd.

Torsdag kommer Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif til Norge.

Den spente situasjonen i Persiabukta blir tema når han møter utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide og statsminister Erna Solberg.

Norge har vært i flere møter med USA og drøftet vår mulige deltagelse i en amerikanskledet militær operasjon i Hormuzstredet, men regjeringen har ikke konkludert ennå.

les også

NUPI-forsker om militæroperasjon i Iran: – Norge bør holde seg unna

Jusprofessor Geir Ulfstein, en av Norges fremste eksperter på folkeretten, advarer regjeringen mot å delta så lenge det folkerettslige grunnlaget for operasjonen er uavklart.

– Vi risikerer å bryte folkeretten. Det kan svekke Norges anseelse som en kyststat og dette kan slå uheldig ut for Norges kampanje om å få en plass i FNs sikkerhetsråd, lyder advarselen fra Ulfstein.

les også

Norges FN-valgkamp har kostet over 12 millioner kroner

Prestisjeverv

Utenriksdepartementet, Slottet og hele det norske diplomatiet jobber på spreng og har viet store ressurser til den norske valgkampen i FN. Norge konkurrerer mot Canada og Irland om én av to ledige plasser i FNs sikkerhetsråd fra 2020. Avstemmingen er neste år og hvert FN-lands stemme, teller like mye.

FREMMER FOLKERETTEN: Jusprofessor Geir Ulfstein advarer mot brudd på folkeretten dersom Norge deltar i en militæroperasjon i Hormuzstredet. Foto: Privat

– Norge har verdens øyne rettet på seg i forbindelse med valget til FNs sikkerhetsråd. Mange land vil nå se nøye på hvordan Norge forholder seg til en av FN-paktens viktigste regler. Mange øystater og land i tredje verden er dessuten opptatt av kontroll og gjennomfart i egne havområder, og Norge er avhengig av at disse støtter vårt kandidatur, sier Ulfstein.

Han minner også om at regjeringen selv har sagt at Norges fremste utenrikspolitiske interesse er å hindre en svekkelse av internasjonal rett i stortingsmeldingen om multilateralt samarbeid, som kom før sommeren.

– Hvordan er Norge med på svekke internasjonal rett ved deltagelsen i denne operasjonen?

– Bruk av militærmakt er en av de grunnleggende reglene i folkeretten, og det er spesielt viktig at det overholdes. Norge har også store havområdet hvor vi er interessert i å utøve vår suverenitet. Det er ikke heldig for Norge om det blir undergravet ved at stormaktene tar seg til rette i territoriale farvann.

Mangler FN-mandat

Amerikanernes invitasjon til å delta i et militært samarbeid i Persiabukta kom etter måneder med uroligheter hvor flere oljetankere i området har blitt utsatt for sabotasje og angrep.

les også

Norge deltok på hemmelig møte om militært samarbeid i Persiabukta

I dag annonserte Australia at de slutter seg til USAs operasjon. Storbritannia og Polen har allerede bekreftet at de vil bidra. Flere europeiske land sitter på gjerdet, og har ikke besvart henvendelsen fra USA.

Ulfsteins største innvendingen mot den amerikanske operasjonen, er at den mangler et FN-mandat. Uten dette, må operasjonen forholde seg til det eksisterende regler, som havretten, og her er det ikke betingelsene til stede for bruk av militærmakt, forklarer Ulfstein.

For det første vil ikke den amerikanske operasjonen være i internasjonalt farvann, men innenfor Iran og Omans territoriale farvann:

I henhold til havretten er landenes territorialgrense 12 nautiske mil utenfor landområdet, og Hormuzstredet er smalere enn 24 nautiske mil. Det betyr at Iran og Oman har suverenitet i Hormuzstredet.

– Det er egne regler for internasjonale streder i territoriale farvann, som gir større rett til gjennomfart enn ellers, men kyststatene har likevel suverenitet som de tilsvarende har over øvrige deler av territoriale farvann. Militære fartøy kan med andre ord seile gjennom og eskortere handelsfartøy, men hvis Iran skulle gripe inn mot fartøyene, har man ingen rett til å hindre dette, sier Ulfstein.

KOMMER TIL NORGE: Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif møter statsministeren og utenriksministeren på fredag. Foto: Carlo Allegri / X90181

Ikke rett til selvforsvar

FN-pakten gir rett til selvforsvar hvis man blir angrepet, men heller ikke dette vil gjelde i Hormuzstredet, ifølge professoren:

– Å arrestere et fremmed fartøy, er ikke et væpnet angrep etter FNs definisjon, og dermed faller betingelsen for selvforsvar bort, sier Ulfstein.

Amerikanerne har vært sparsommelige med detaljer om det militære oppdraget i offentligheten, men forsvarssjef Joseph Dunford har lettet litt på sløret: Amerikanerne ønsker at USA tar seg av kommando, kontroll og etterretning, mens de andre deltagerne i operasjonen skal sørge for å eskortere skipene som seiler under eget lands flagg inn og ut av Gulfen.

les også

Utenriksministeren om Stena Impero: – Alvorlig eskalering av en allerede spent situasjon

– Hvor problematisk er dette?

– Skal militære skip hindre iranske håndhevelser av deres reguleringer, gir det folkerettslige problemer. Det er også et politisk problem for Norge og andre land som vil delta hvis de ikke har full kontroll med informasjon, kontroll og kommando over når det skal settes inn militære tiltak og på hvilken måte, når dette kan kobles til den overordnede strategien om å utøve maksimalt press på Iran, sier Ulfstein.

Rettslig betenkning

Rettsavdelingen i Utenriksdepartementet skal utarbeide en rettslig betenkning av folkeretten ved en mulig militær operasjon i Persiabukta. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier til Klassekampen at den vil bli offentliggjort.

les også

Vil tvinge Solberg til åpenhet om militær deltagelse i Persiabukta

Ulfstein mener det er klokt, og viser til at en slik vurdering manglet da Norge deltok i bombingen av Libya, noe som ble sterkt kritisert i etterkant.

– Det er viktig at det blir gjort, både for at Norge ikke skal bryte folkeretten, men også av demokratiske hensyn. Stortinget må få dette som grunnlag for å komme med sin mening. Dette vil også gi grunnlag for hvor lang man kan gå i militære operasjoner, og også når man skal trekke seg ut av dem, sier han.

GJØR GRUNDIGE VURDERINGER: Statssekretær i UD, Audun Halvorsen (H). Foto: Forsvarsdepartementet

Regjeringen: – Ikke fattet en beslutning

VG har spurt Utenriksdepartementet om rettsavdelingen har begynt arbeidet med en rettslig betenkning av folkeretten ved et eventuelt bidrag i Hormuzstredet, og om en kommentar til professor Ulfsteins vurderinger.

Statssekretær Audun Halvorsen (H) svarer følgende i en e-post:

«Som kjent har Norge mottatt henvendelser fra både USA og Storbritannia om deltagelse i en internasjonal operasjon i området rundt Hormuzstredet for å sikre sivil skipsfart, men vi har ikke fattet noen beslutning om eventuell deltagelse. Vi vil gjøre grundige folkerettslige og sikkerhetspolitiske vurderinger når vi har et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag. Eventuelle norske bidrag vil behandles på ordinær måte i regjeringen, og Stortinget vil bli konsultert på vanlig måte».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder