Høyeste valgdeltakelse siden 1994: – Velgerne er desperate etter forandring

For første gang siden 1994 er valgdeltakelsen til EU-valget på over 50 prosent. Velgerne vil ikke ha «business as usual», sier leder for internasjonal tenketank til New York Times.

Over 400 millioner europeere i 28 land har de siste fire dagene hatt stemmerett i EU-valget.

På forhånd sa Frankrikes president Emmanuel Macron at EU står overfor en eksistensiell trussel fra nasjonalister som ønsker å splitte unionen og at EU-valget var det viktigste på 40 år. Det kan se ut som om velgerne var enige i at valget var viktig: 50,95 prosent møtte opp for å stemme, og sto dermed for den høyeste valgdeltakelsen siden 1994, skriver NTB.

– Velgerne er desperate etter forandring, og er derfor flyktige. De foretrekker å støtte nye opprørere istedenfor status quo-partiene som har vært der i flere tiår, sier Mark Leonard, som leder den internasjonale tenketanken European Council on Foreign Relations, til New York Times og legger til:

– Frykten for at ytre høyre skulle ta over EU-parlamentet, har imidlertid mobilisert krefter som er for et europeisk samarbeid. Det har resultert i rekordhøy valgdeltagelse og støtte til grønne og liberale partier over hele Europa.

Les mer: Høyrepopulister med brakvalg

Han sier til avisen at årets EU-valg er et tydelig signal til EU om at velgerne ikke vil ha «business as usual».

Guntram Wolff, som er leder for tenketanken Bruegel economics i Brussel, sier til Reuters at det han kaller høyreekstremistene ikke gjorde et så godt valg som fryktet.

Krystallklart budskap

Til tross for sterk fremgang for ytre høyre, ser partiene som ønsker å beholde et sterkt europeisk samarbeid ut til å klare å holde på to tredeler av setene i Europaparlamentet.

De har likevel færre seter enn før, og vil ifølge nyhetsbyrået AP i fremtiden måtte forholde seg til en virkelighet der de kan bli presset til å inngå ukomfortable kompromisser eller uventede allianser.

VG besøkte Ungarn før EU-valget: – Skremmende at vi lar oss lede av en løgnhals

De blir nødt til å samarbeide med de liberale for å bli en skikkelig majoritet, skriver New York Times. Tyske Manfred Weber, som er spisskandidat for partiet CSU, en del av den tradisjonelle blokken EPP, sa etter at valgresultatet ble klart, at de er forberedt på dette. Han ønsker at å inngå samtaler med både den liberale, den sosialdemokratiske og den grønne blokken, skriver NTB.

– Jeg mener vi bør sette oss ned sammen, sier Weber, og legger til:

– Men ett budskap er krystallklart: Vi vil ikke samarbeide med dem som ikke tror på Europa, med dem som ønsker å ødelegge Europa, sier han.

Onsdag forrige uke diskuterte EU-parlamentet Europas fremtid:

Ytre Høyre-koalisjon

Nå begynner en lang kamp om hvem som skal styre de ulike EU-institusjonene. Det nye parlamentet har sin første dag i Strasbourg tirsdag 2. juli, og denne dagen vil de velge hvem som skal bli ny EU-president, i tillegg til 13 visepresidenter og flere andre roller, skriver AP.

Hvor mye makt ytre høyre vil få, avhenger av om de klarer å danne en sterk gruppe i Brussel. Partileder Marine Le Pen i Frankrikes Rassemblement national (på norsk Nasjonal samling), som ble størst i Frankrike med en oppslutning på hele 23,3 prosent, sier at hun vil ha en «kraftfull» allianse av høyrepartier i EU-parlamentet, ifølge AFP. Også Matteo Salvini, leder for det ytterliggående Lega i Italia, har snakket om en slik gruppe, skriver AP.

VG-spesial: Det hvite raseriet

For at den skal lykkes må den bestå av minst 25 folkevalgte fra minst en fjerdedel av de 28 medlemslandene.

EU-parlamentet har hele 751 seter, og hvert medlemsland har et ulikt antall basert på folketall. Luxemburg og Malta har færrest seter med sine seks, mens Tyskland har flest med sine 96, skriver AP.