STILLES FOR RIKSRETT: USA-president Donald Trumps telefonsmed Ukrainas president Foto: Evan Vucci / AP

Beordret stans i Ukraina-støtte rett etter Trumps telefonsamtale med Zelenskyj

Tjenestemenn i Det hvite hus beordret stans i militærstøtten til Ukraina mindre enn to timer etter Donald Trumps omstridte telefonsamtale med Ukrainas president, viser interne eposter.

Telefonsamtalen mellom USAs president og hans ukrainske motpart den 25. juli i år står i kjernen av riksrettstiltalen Kongressen vedtok mot Trump tidligere denne uken.

Etter et søksmål fikk offentlighetsorganisasjonen Centre for Public Integrity fredag utlevert 146 tungt sensurerte interne eposter fra Trump-adminstrasjonen rundt denne datoen.

Epostene viser en diskusjon mellom Det hvite hus’ kontor for administrasjon og budsjett (OMB) og forsvarsdepartementet Pentagon. Temaet er militærstøtten til Ukraina.

«Basert på veiledningen jeg har mottatt og i lys av administrasjonens plan om å se nærmere på støtten til Ukraina, vennligst sett alle (Forsvarsdepartementets) videre behandling av pengene på vent, i påvente av videre instruksjoner», skriver Michael Duffey, en politisk utnevnt visedirektør for nasjonal sikkerhet i OMB, i en av epostene.

Den er sendt mindre enn to timer etter at Trump la på røret etter å ha snakket med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

– Villedende

Flere tjenestemenn i Det hvite hus uttrykte bekymring for den mye omdiskuterte telefonsamtalen, ettersom det kunne se ut til at Trump på upassende vis ba Zelenskyj om å etterforske Hunter Biden.

Han er sønnen til tidligere visepresident Joe Biden - en av Trumps hovedrivaler i presidentvalget for 2020.

Trump-administrasjonen satte kritisk forsvarsstøtte til Ukraina på vent allerede i uken som begynte 18. juli, altså uken før Trumps samtale med Zelenskyj.

Ordren ble formidlet av fungerende stabssjef i Det hvite hus Mick Mulvaney, har sentralt plasserte kilder fortalt til nyhetskanalen NBC og andre medier tidligere.

Midlene til Ukraina ble til slutt sendt den 11. september. I en kommentar til NBC forsøker OMB å nedtone viktigheten av epostene som ble utlevert fredag.

– Det er uforsvarlig å knytte utbetalingsstansen til telefonsamtalen, sier talskvinne Rachel Semmel.

– Som tidligere kjent ble stansen kunngjort internt den 18. juli. Å trekke fram en setning fra en epost uten å ta med konteksten er villedende og upresist, fortsetter hun.

Verken Det hvite hus eller Pentagon har villet kommentere epostene overfor NBC, Washington Post, New York Times eller andre medier som har omtalt dem.

En ikke navngitt høytstående tjenestemann i Trump-administrasjonen, beskriver timingen som «tilfeldig» overfor New York Times.

Ba om hemmelighold

Uavhengig av Trumps motiver gir epostene et interessant innblikk i den mørklagte prosessen rundt frysingen av Ukraina-midlene.

I en av epostene antyder Duffey at Trump først begynte å spørre om Ukraina-støtten etter å ha lest en artikkel i Washington Examiner med tittelen «Pentagon planlegger å sende 250 millioner dollar i våpen til Ukraina».

I en annen ber Duffey sine kolleger i OMB og Pentagon om å holde tett om forespørselen om å fryse Ukraina-midlene. Etterhvert uttrykker Pentagons regnskapsfører Elaine McCusker bekymring for at det er «økende risiko» forbundet med å holde igjen pengene.

– Glad for å ha lagt dette bak oss, skriver Duffey i avsluttende en epost til McCusker etter at midlene endelig ble utbetalt 11. september.

Duffey er en av flere tjenestemenn i OMB som har nektet å etterleve Demokratenes innsynsbegjæringer i forbindelse med Ukraina-granskningen.

Hans kollega Mark Sandy valgte imidlertid å vitne. Han forklarte blant annet at to av hans kolleger sa opp jobbene sine ved Det hvite hus, og at oppsigelsene var delvis knyttet til Trumps beslutning om å holde tilbake den militære bistanden til Ukraina.

Krever vitnemål

De folkevalgte i Senatet, som skal avgjøre riksrettssaken mot Trump i løpet av januar, reagerer ulikt på den nye informasjonen.

– Denne eposten fra Michael Duffey, om lag 90 minutter etter Trumps telefonsamtale med presidenten i Ukraina, er desto større grunn til at Duffey og andre må vitne i riksrettssaken, skrev Senatets demokratiske mindretallsleder Chuck Schumer på Twitter lørdag.

les også

Varsler: Det hvite hus forsøkte å legge lokk på Ukraina-samtale

Demokratene vil også ha vitnemål fra stabssjef Mulvaney, tidligere sikkerhetsrådgiver Jon Bolton, og utenriksminister Mike Pompeo. Så langt har ingen av dem gått med på dette.

Den republikanske senatoren Ron Johnson avfeier på sin side at epostene har noen som helst betydning.

– Presidenten var bekymret for at USAs hardt opptjente skattepenger skulle bli brukt på et land der det er påvist tilfeller av korrupsjon, sa han til kringkasteren ABC søndag.

Det er ventet at Trump blir frikjent i riksrettssaken i januar. Republikanerne har flertall i Senatet, og det kreves to tredjedelers flertall for å felle presidenten.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder