Utenriksministeren til VG: – Frykter ISIL kommer tilbake

Ine Eriksen Søreide mener verdenssamfunnet har sviktet Syria. Og utenriksministeren bærer på en frykt for at terrororganisasjonen ISIL igjen skal få fotfeste i ruinene av det ødelagte landet.

– I Syria, der halvparten av befolkningen er fordrevet og en halv million mennesker er drept, utgjør ISIL en trussel selv om organisasjonen territorielt er bekjempet. Både ISIL og Al Qaida får lettere fotfeste der myndighetskontroll mangler, eller der hvor stor ustabilitet hersker, sier Ine Eriksen Søreide.

Den norske utenriksministeren lar seg ikke imponere over det FN har bidratt med for å bedre situasjonen i Syria. Og hun mener verdenssamfunnet har sviktet det krigsherjede landet.

– Sikkerhetsrådet har ikke vært i stand til å gjennomføre de tiltakene som trengs, som ikke primært dreier seg om maktbruk, men som handler om sanksjoner og tilgang til å få fram humanitær hjelp. Årsaken er at Russland i Sikkerhetsrådet har lagt ned veto 14 ganger mot vedtak som kunne ha avhjulpet den prekære humanitære situasjonen i Syria, sier Eriksen Søreide.

Hun legger til at man kunne ha unngått den fortvilte og tilspissede situasjonen som nå utspiller seg Idlib-provinsen og i Aleppo.

– Det må understrekes at det finnes ingen militær løsning i Syria. Og fortsetter det som i dag, vil problemene som vi ser konsekvensene av nå, bare til å bli større. Det er også viktig at vi man ikke gjør en kobling til det skjer i Idlib og det som pågår på grensen mellom Tyrkia og Hellas, sier utenriksministeren.

Situasjonen i Syria bekymrer og hjelp til det krigsherjede landet, har vært et satsingsområde for den norske regjeringen siden Erna Solberg var av blant initiativtagerne til «Support Syria-konferansen i London for fire år siden, der 85 land avtalte å gi Syria et løft ut av krig og humanitær krise.

Tirsdag har utenriksdepartementet invitert norske humanitære organisasjoner til et seminar på Litteraturhuset i Oslo.

Der vil Ine Eriksen Søreide fortelle at Norge har overholdt løftet Erna Solberg ga under den store «Støtt Syria»-konferansen i London i 2016, om at Norge ville bidra med ti milliarder kroner for å få Syria på fote igjen.

Av de ti milliardene Norge har bidratt med de siste fire årene, har rundt 80 prosent gått til humanitære støtte, halvparten til Syria og den andre halvparten til nabolandene. 15 prosent går til utdanning.

– Dersom syriske barn ikke får utdanning, vil det bli enda vanskeligere for dem å leve et normalt liv når krigen en gang er over, slår utenriksministeren fast.

Hun vil i en paneldiskusjon med Flyktninghjelpen, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, NORWAC og CARE snakke om erfaringer, dilemmaer og hvilke resultat Norge har oppnådd på disse fire årene.

– Vi skal gjøre opp status for hva pengene har gått til og hvordan vi har jobbet. Det ligger mye lærdom i dette for oss, og Norge vil fortsette å gi mye penger, fortsette å være en stor giver på det humanitære området, sier utenriksministeren.

– Og hva har dere oppnådd? Krigen raser fortsatt og humanitære organisasjoner snakker om at Syria er den verste humanitære krisen i vår generasjon?

– Ja, nettopp. Det er derfor det er så avgjørende at våpnene stilner og at vi får dreid pengebruken mer fra den rene humanitære innsatsen, og over på langsiktig stabilisering til nabolandene, sier Søreide.

Kongeparet besøkte flyktninger

Hun bruker Jordan som eksempel, nabolandet som huser 650 000 syriske flyktninger. Utenriksministeren var med i delegasjonen da kong Harald og dronning Sonja var på statsbesøk i Jordan i forrige uke.

– Utdanning er et av Norges viktigste satsingsområder, 15 prosent av vårt bidrag til Syriakrisen går til dette. Uten utdanning er det umulig å kunne bygge opp samfunnet igjen. Vi bidrar til utdanning i Syria der det er mulig å gjennomføre, men en betydelig del av den norske bistanden går til nabolandene som har tatt imot syriske flyktninger, Jordan og Libanon, sier utenriksministeren.

Under kongeparets besøk i Jordan kunne den norske delegasjonen ved selvsyn få en bekreftelse på hva norske penger bidrar til.

– Jordanerne har gjort noe prisverdig ved å integrere syriske barn i jordanske skoleklasser. De får også undervisning i flyktningleirene, men er flott å oppleve at syrere som har fått opphold i Jordan, også er blitt en del av lokalsamfunnet, sier Eriksen Søreide.

Hun er klar over at det i visse tilfeller kan være misnøye hos lokalbefolkningen når hundretusener av flyktninger kommer over grensen.

– Derfor er det så viktig at nabolandene til Syria gjøres i stand til å tilby tjenester som helse, skolegang og å kunne skape jobber. Ikke bare til flyktningene, men også til landenes egen befolkning. Vi er nødt til å balansere ulike hensyn i alle vertssamfunn. Hvis det generelt er vanskelig å finne arbeid, å få helsetjenester og god utdanning i lokalsamfunnet, øker konfliktnivået når det kommer svært mange flyktninger fra nabolandene, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.