Slik jobber bransjen som henter hjem bortførte barn

519 barn bortført fra Norge på ti år

TROMSØ (VG) Det norske sikkerhetsselskapet ABP World Group, som har spesialisert seg på å hente hjem bortførte barn, har egen filial på Kypros. Direktør Martin Waage avviser at eks-torpedo Espen Lee jobber for selskapet.

Lee ble pågrepet på den greske delen av øya sist søndag sammen med to andre nordmenn på 29 og 40 år, mistenkt for å ha planlagt bortføringen av en fire år gammel jente. Ingen av de tre skal være i slekt med jenta, ifølge Cyprus Weekly.

Politiet: Espen Lee i varetekt til torsdag

ABP World Group har spesialisert seg på å hente bortførte barn hjem til Norge, og har ifølge sin egen nettside en agent på Kypros.

– Har ren vandel

– Vårt personell har ren vandel. Det er veldig viktig. Vi har en helt annen profil på vårt personell. ABP bruker kreative personer med erfaring og bakgrunn som gjør dem i stand til å løse slike oppdrag på mykere måter, sier Waage til VG.

Å hente hjem et barn er aller siste utvei, mener han.

– Det er i ytterste nødsfall vi setter i gang slike operasjoner. Og på grunn av barnets ve og vel, prøver vi å gå frem så skånsomt som mulig. Vi legger til rette for at foreldrene selv er med og henter barnet. Det vil være for traumatiserende for et barn å bli hentet av fremmede. Vår jobb er å spore, lokalisere og eventuelt koordinere i samråd med lokale myndigheter, sier Waage.

Les også: Hentet bortført sønn (2) med makt

Barnefaren bekrefter overfor TV2 at det pågår en barnefordelingssak, og hevder at barnet ble bortført fra Norge i november i fjor. Til TV-kanalen sier han at de tre pågrepne mennene bare skulle hente en bil for ham.

– Hårreisende og kriminelt

Waage kjenner ikke til den konkrete saken. På generelt grunnlag mener han det er betenkelig å ta oppdrag uten at klienten ved rettskraftig dom er tilkjent omsorgsretten.

– Å hente hjem barn for en klient som ikke er tilkjent omsorgsretten, er både hårreisende og kriminelt. Man setter da klientene i en situasjon som i verste fall kan medføre fengselsstraff. Dette er foreldre som er frustrerte, de gjør alt for å få hjem barna. Ikke alle tenker like klart, og man må være både rådgiver, medmenneske og psykolog, og kan ikke gjøre alt som klienten din vil. Da havner man fort på feil spor, sier Waage.

Bransjen han jobber i er kontroversiell. Denne type hjemhentinger kom for alvor i søkelyset da norske spesialsoldater i 2009 deltok i en privat aksjon for å smugle barna til tidligere OL-vinner Khalid Skah fra Marokko til Norge.

756 barn bortført

Norge har sammen med en rekke andre land tiltrådt Haagkonvensjonen om barnebortføring, som har som mål å forhindre bortføringer og løse problemer som oppstår om et barn likevel bortføres til et annet land. Norske myndigheter bistår i saker hvor barn er bortført fra eller til såkalte konvensjonsland, både Norge og Kypros er blant disse.

Siden 2005 har norske myndigheter vært involvert i 514 barnebortføringssaker som involverer totalt 756 barn. 519 av barna har vært bortført fra Norge til utlandet, mens 237 har vært bortført fra utlandet til Norge.

Ifølge Haagkonvensjonen er det tre vilkår som må oppfylles før myndighetene involveres i saken:

• Gjenværende forelder må ha foreldreansvar for barnet, og må ha utøvet dette på tidspunktet for bortføringen.

• Barnet må ha vært bosatt i en stat som har tiltrådt Haagkonvensjonen, og det må være dette landet som krever barnet tilbakelevert.

• Barnet må være under 16 år.

Advokat Morten Engesbak, som bistår barnefaren i Kypros-saken, forteller på generelt grunnlag at et barn som anses bosatt i Norge, straks skal tilbakeføres til Norge om det blir bortført.

– Det er en regel med snevre unntak. Det vil kunne være et bevispørsmål om barnet er bosatt i landet det hevdes å være bortført fra, eller i mottakerlandet. Et eksempel på unntak vil være at det vil påføre barnet store psykiske skader å tilbakeføre det, sier han.

Justisdepartementet opplyser på sine sider at de ikke kan gripe direkte inn i og påvirke utfallet av saken hverken i norske eller utenlandske domstoler.

Tiltalt i Italia

Private aksjoner medfører risiko. Det har Waage i ABP selv fått erfare. I 2014 ble han pågrepet i Spania og utlevert til Italia, hvor han fortsatt er under etterforskning for kidnapping og menneskehandel. Han satt til sammen åtte måneder i varetekt og husarrest, før han fikk reise hjem til Norge.

– Det er en pågående prosess i Italia, som kommer til å ta år. Jeg er tiltalt for både kidnapping og trafficking, selv om det ikke foreligger bevis for det. Hele greia er absurd, sier Waage til VG.

Pågripelsen skjedde etter at Waage hjalp en norsk mor å hente sin datter fra Tunisia. Mor og datter ble fraktet med båt fra Afrika til Sicilia.

– Mor hadde samvær alene med datteren på et hotell, og gikk rett i havnen og om bord i en båt. Dette var et rent transport- og rådgivningsoppdrag, hevder Waage.

Les også: Myndighetene advarermot privat henting av bortførte barn

Justisdepartementet advarer mot «spesialister»

Norske myndigheter advarer foreldre mot å bruke private sikkerhetsfirmaer i barnebortføringssaker.

­– Det kan være traumatisk for et barn å bli hentet ut av landet av fremmede «spesialister». Det kan også være straffbart i vedkommende land, og kan medføre strafforfølging av den forelderen som har satt i gang oppdraget. Strafforfølging kan igjen medføre internasjonal etterlysning, med den følge at forelderen risikerer å bli pågrepet og utlevert til det landet barnet er tilbakebortført fra, ved utreise fra Norge. Også et mislykket forsøk på tilbakebortføring kan være straffbart, i tillegg til at det kan gjøre behandlingen av en tilbakeleveringssak etter Haagkonvensjonen vanskeligere, opplyser Justis- og beredskapsdepartementet på nettstedet barnebortforing.no.

Advokat: Uvanlig å hente barnet hjem selv

Advokat Lars Christensen har jobbet med flere saker som omhandler barnebortføring, og han forteller på generelt grunnlag at det er uvanlig at foreldre selv forsøker å hente hjem et bortført barn.

– Men når et barn er bortført fra Norge, er det ofte veldig vanskelig å få dem tilbake. Foreldre har kanskje prøvd saken gjennom hele rettssystemet i landet hvor barnet er bortført til uten å vinne frem. Da kan enkelte desperate foreldre forsøke å hente barnet tilbake i egen regi, uten at man har juridisk grunnlag for det. Dette vil ofte være en straffbar handling, forteller han.

Christensen opplyser at norske myndigheter bistår foreldre til barn som er bortført.

– Det vanlige er at man leverer en søknad om tilbakelevering av barnet til Justisdepartementet i Norge. I søknaden dokumenterer man at barnet har bosted her i landet, og at man har del i foreldreansvaret. Deretter tar Justisdepartementet saken videre, og oversender kravet om tilbakelevering til myndighetene i det landet barnet befinner seg. Til sist er det domstolen i dette landet som avgjør om barnet skal returneres til Norge eller ikke. Det er den normale prosedyren, sier han.