Huitfeldt om Taliban: Splittet i synet på kvinner
Norge fordømmer at afghanske kvinner ikke får ta utdannelse og jobb. Men protestene når ikke frem til Talibans ledelse. Afghanistans ambassadør til Norge, føler seg sviktet.
Da Taliban på julaften gikk ut med at alle ikke-statlige organisasjoner måtte nekte kvinnelig ansatte å komme på jobb, var utenriksminister Anniken Huitfeldt rask til å fordømme det ekstreme islamiststyret for enda et løftebrudd mot kvinner.
Noen dager i forveien kom nyheten om at væpnede vakter stanser kvinnelige studenter i Kabul.
– Jeg føler meg ydmyket og hjelpeløs, fortalte en kvinnelig student til VG.
Forfatter og journalist Åsne Seierstad har gått ut i VG og tatt til orde for at Norge og Vesten gjør mer for å overtale Taliban til å gå tilbake på innstrammingene.
VG har spurt Huitfeldt hvilke pressmidler Norge og Vesten har for å presse Taliban. Å kutte dialogen og isolere gruppen er ikke aktuelt, svarer hun.
– Det finnes ingen enkle løsninger for å få Taliban til å skifte kurs. De tok styringen i Afghanistan med makt. Vi må ha kontakt med dem som ansvaret, sier Huitfeldt.
Åsne Seierstad om Afghanistan: – Det er hjerterått
Ikke stans i bistand
Huitfeldt sier at Norge jobber for styrke afghansk sivilsamfunn.
– Press innenfra, og fra andre muslimske land, er viktig. Norge støtter organisasjoner som fremmer menneskerettigheter og kvinners samfunnsdeltagelse. Ikke én krone går direkte til Taliban.
– Norge gir humanitær bistand via hjelpeorganisasjoner, noen av disse ønsker å markere sterkere motstand til Taliban. Bør bistandsmidler holdes tilbake?
– Å stoppe nødhjelpen helt eller delvis vil først og fremst ramme det afghanske folket, mer enn det rammer Taliban. Vi har vært tydelige på at vi setter hensynet til befolkningen først. Det er lite som tyder på at stans i bistand vil være effektivt for å presse Taliban.
– Intern splittelse
Huitfeldt sier organisasjonene på bakken må vurdere i hvilken grad det vil være mulig og forsvarlig å fortsette med humanitær støtte og bistand uten kvinnelige ansatte i organisasjonene.
– Kvinnelige ansatte er avgjørende for å nå ut til hele befolkningen, også til kvinner og barn, sier Huitfeldt.
Det rapporteres nå om økende splittelse mellom regjeringen i Kabul og den religiøse Taliban-ledelsen i Kandahar i synet på kvinners deltagelse i samfunnet.
– Betydelige deler av Taliban er mot forbudene mot at kvinner tar høyere utdannelse og jobber i organisasjoner. Samtidig ser vi at de mest ekstreme i lederskapet i Kandahar får gjennomslag. Det er utfordrende for det internasjonale samfunnet å nå fram dit.
Løftebrudd
Under møter holdt i Oslo i januar i fjor, kom Taliban-utsendte med løfter om å slippe kvinner og jenter til ved universiteter og skoler. Det motsatte har skjedd.
– Vi må aldri være naive i kontakten vi har med Taliban. Vi vet at det finnes sterke krefter i bevegelsen som jobber mot de fremskrittene afghanske kvinner og jenter har opplevd de siste 20-åra. Det er nettopp derfor vi ikke skal gi opp.
– Taliban ønsker internasjonal anerkjennelse for sitt styre. Hva skal til for at de får det?
– Norge anerkjenner stater, ikke regjeringer eller regimer. Det vi sier til Taliban – fra både Vesten, globale stormakter og muslimske land – er at det er uakseptabelt å utelukke halve befolkningen fra grunnleggende rettigheter som skolegang og deltagelse i samfunnet, sier Huitfeldt.
På innsiden av Taliban-møtene: «Utilfredsstillende»
For lite
Afghanistans ambassadør til Norge, Youssof Ghafoorzai, nekter å anerkjenne Taliban. Da den ekstreme gruppen tok makten i hjemlandet, ble han like fullt værende ved sin post, for å forsøke å påvirke Norge og Vesten til å presse Taliban til å dele makten.
– Det siste halvannet året har fokus fra det internasjonale samfunnet vært rettet mot humanitær bistand og menneskerettigheter. Begge deler er svært viktig, men det er blitt gjort for lite for å få Taliban med på forhandlinger om å skape en bred, inkluderende regjering, sier Ghafoorzai til VG.
– Vi håper på et politisk press. Eksilmiljøet organiserer seg og ønsker forhandlinger, legger han til.
Norges ukjente rolle i Taliban-forhandlingene
Han sier møtene i Oslo i januar i fjor, kunne åpnet for en positiv utvikling.
– Det sivile samfunnet la frem et veikart mot stabilitet og inkludering. Men Taliban fulgte ikke opp avtalen, og i tillegg holdt de skoler for jenter over sjette klasse stengt, forklarer ambassadør Ghafoorzai.
– Løftebruddene er ingen overraskelse for folket i Afghanistan. Nå er det en dyp splittelse i Taliban. Man ikke utelukke en intern konflikt mellom dem, grunnet denne maktkampen, sier ambassadøren.
– Men problemet er at de innen Taliban som ønsker dialog er i mindretall. Selv hvis de to forbudene mot kvinners utdannelse og jobbdeltagelse kalles tilbake, så er det fortsatt langt frem til et inkluderende styresett som representerer hele det afghanske folket.
