IKKE FOR MANGE: George Ronnigan i Mayo, mener ikke Yukon har et bjørneproblem.
IKKE FOR MANGE: George Ronnigan i Mayo, mener ikke Yukon har et bjørneproblem. Foto: Mattis Sandblad

Bjørnedebatten blusser opp i Yukon etter bjørneangrepet

UTENRIKS

MAYO (VG) Bjørneangrepet ved Einarson Lake, der en norsk pelsjeger mistet sin kone og datter, kunne vært unngått, mener den kjente TV-jegeren Jim Shockey. Ikke alle er enige.

Publisert: Oppdatert: 03.12.18 20:14

Inne i stuen på Bedrock motell og trailerpark, sitter George Ronnigan foran TV-en med en Jim Shockey-caps på, og en tent sigarett. På veggen henger et bilde av en død grizzlybjørn.

– Det der var like utenfor her, bak huset. Han som skjøt den er naboen min der borte, sier Ronnigan, og peker ut av vinduet.

– Man prøver å jage dem vekk, men noen ganger vil de ikke gå. Denne gikk rundt i området her, og kom tilbake hele tiden. Den brøt seg inn i garasjer, og kom veldig nært på. Det er da de må dø.

Forholdet mellom menneske og bjørn er et stadig tilbakevendende tema i Yukon. Uken etter bjørneangrepet som tok livet av Gjermund Røsholts kone Valérie Thé​orêt og deres 10 måneder gamle datter Adele, har diskusjonen om jakt på bjørner i Yukon blusset opp. Og kjendisjegeren Jim Shockey kastet inn en brannfakkel.

– Kunne vært unngått

For noen dager siden skrev den kjente TV-jegeren et Facebook-innlegg der han uttrykker dyp sorg over bjørneangrepet. Men Shockey uttrykker ikke bare at han er lei seg og har den dypeste medfølelse med de pårørende. Han skriver også at han er sint.

– Dette tapet av liv er ufattelig, meningsløst og mulig å forhindre, slår han fast.

Shockey har selv sterke bånd til Einarson Lake, der hytta til Røsholt ligger. Han skriver at han etter en ubehagelig bjørneepisode ved innsjøen varslet myndighetene som at det er et problem at det er for mange bjørner i provinsen British Columbia og Yukon, og at han advarte om at noen kom til å bli skadet dersom det ikke ble tatt tak i.

Han skriver også at han kanskje støtte på bjørnen som drepte Thé​orêt og hennes datter i august, men at han ikke kunne skyte den, fordi han skjøt en bjørn i 2016 og da hadde brukt opp kvoten.

Jegere i Yukon har bare lov til å skyte én bjørn hvert tredje år, dermed er mange tilbakeholdne selv om en bjørn opptrer truende.

– Upassende

Landsbyen Mayo med 200 innbyggere ligger 400 kilometer nord for Yukons eneste by, Whitehorse. Skal man komme seg helt ut til villmarken, må man først reise hit, så må man fly videre. Ronnigan sier han har møtt på den norske pelsjegeren i Mayo før.

Han forteller at Facebook-innlegget til kjendisjegeren har ført til mange diskusjoner. Selv gjentar han flere ganger at han mener det var «upassende».

– Jeg har hørt mye snakk om det i det siste. Han kunne ikke ha stoppet den bjørnen. Det er langt mellom grizzlyene, men de er veldig territorielle. Så hvis du tar én i et område, så kommer det en ny.

Haner ikke enig i at Yukon har et bjørneproblem – han sier derimot at bjørnene er viktige for folk. Med elektriske gjerder rundt området, og sikrede søppelkasser, sier han at det som regel går fint å leve i en landsdel som har tusenvis.

– De fortjener å leve de også. Omtrent alle her er selvforsynende jegere. Vi pleier å si at det er dårlig karma å skyte bjørn. De smaker ikke engang godt – og hvis du gjør det, havner du i stor trøbbel.

Lisenskonflikt

I kommentarfeltet under Facebook-innlegget til Shockey, går det hett for seg: Flere mener han går for langt når han sier han kunne stoppet angrepet. Mange er kritiske til troféjakt på bjørn, der folk reiser langveisfra for å delta i jakten. Men flere mener det er for vanskelig å beskytte seg mot bjørn, om man trenger det.

Det er nettopp det nordmannens nærmeste nabo i villmarken, Brian Melanson, fortviler over. Han vil ikke knytte debatten opp mot angrepet på nordmannen og familien. Men han sier det er et problem at det de fleste som skal jakte i Yukon tar ut en av et begrenset antall bjørnelisenser et for sikkerhets skyld, uten at de egentlig har tenkt ti å bruke det.

– Hvis man skyter en bjørn uten lisens fordi man er redd for å dø, må man overbevise folk om at man var redd for livet sitt i retten. Det er en veldig hard prøve, kanskje særlig for litt sånne machomenn som bor ute i naturen. Men så, hvis de finner ut at grunnen ikke var god nok, kan du få suspendert skyte-rettighetene de neste 10 årene – da kan du ikke leve dette livet lenger, sier han.

Han sier han selv har skutt bjørn, men ikke deltatt i bjørnejakt. Han og pelsjeger-forbundet jobber for å endre lisens-sytstemet for såkalte «subsistence hunters» - jegere som jakter mat til seg selv og bruker hele dyret -, og pelsjegere.

– Man burde kunne ta ut en grizzly i året når man bor i villmarken. Og så vil jeg at jaktsesongen skal utvides - nå går den til midten av november, men bjørnene er lenger ute nå, sier han og legger til:

– Når en bjørn kommer inn i leiren din, prøver du å skremme den vekk, skyte den med gummikule, spraye den med bjørnespray. Men hvis det ikke fungerer, så skyter du. Det er realiteten.

Status: Sårbar

Ifølge nettsidene til myndighetene i Yukon-territoriet har grizzlybjørnen status som sårbar. Det er estimert at antallet grizzlybjørner i territoriet er mellom 6000 og 7000.

– Kvotene skal beskytte en bærekraftig bjørnepopulasjon. De er oppe til vurdering hvert andre år, forteller Roxanne Stasyszyn i Yukons regionale miljøavdeling.

De siste ti årene har det vært tre bjørneangrep med døden til følge i Yukon-området, får VG opplyst. De fleste møter mellom mennesker og bjørn ender ikke i et dødsfall.

Erfaringsmessig har folk blitt angrepet fordi bjørner er lokket inn i bebygde områder på grunn av søppel. Senest tirsdag diskuterte byrådet i Whitehorse hvorvidt man skulle finansiere nye kompostbeholdere, som holder bjørner på avstand, skriver lokalavisen Whitehorse Star. Myndighetene jobber også med en forvaltningsplan for grizzlybjørner.

– Mange av tilbakemeldingene vi får av Yukonere til denne planen, er at grizzlybjørnene er verdsatt, sosialt, økonomisk og kulturelt og som en del av naturen her. Det er innspill vi tar med oss, sier hun.