FRI TIL SLUTT: Det er ingen selvfølge at 27-åringen Yahia al-Sewari er i live. Her er han fotografert i Beirut søndag. Foto: Amund Bakke Foss/VG

Fra militskriger til torturoffer: Slik er Houthi-opprørernes skrekkfengsel

BEIRUT (VG) Han er journalisten som ble kriger – før han ble omringet i sitt eget hjem og kastet ned i en kjeller mange aldri kom opp fra i live. Her forteller en overlevende om en mindre kjent og svært mørk side av Jemen-krigen.

– Jeg trodde det beste jeg kunne gjøre var å ta til våpen. Jeg mistet troen på journalistikken, jeg mente at det eneste som kunne gjøre en virkelig forskjell i landet mitt var en AK-47.

Det var 2016, og det var ett år siden Houthi-opprørerne i Jemen hadde drevet regjeringsstyrkene ut av hovedstaden Sanaa.

Yahia al-Sewari var en ung og lovende journalist. Han dekket frontlinjene for lokale TV-kanaler, men han var sint og irritert på hvordan landet hans raknet rundt ham.

les også

Drepte barn og blodig kynisme: Dette må du vite om Jemen-krigen

– Jeg så så mye ødeleggelse, jeg så drepte barn og jeg så hvor mye befolkningen led. Jeg var så sint.

VG møter Yahia i Beirut, Libanon. Fortellingen om de siste årene i hans liv, handler ikke bare om en vanskelig og turbulent tid for en ung mann i krig:

Det handler også om hvordan Houthi-opprørerne har begått grove overgrep i Jemen. Frem til nå er det deres erkefiende, Saudi-Arabia og deres koalisjon, som i størst grad er internasjonalt fordømt for krigsforbrytelser i landet.

RAPPORT FRA FRONTLINJEN: Yahia al-Sewari var en aktiv og kjent journalist i starten av krigen i Jemen. Så mistet han troen. Foto: Privat

Som journalist følte Yahia seg maktesløs, og han så hvordan motstanden mot Houthi-opprørere ikke fungere. Han var også frustrert over hvordan koalisjonen av arabiske stater, ledet av Saudi-Arabia, ikke klarte å løse konflikten.

– Jeg så at ingen kjempet for den ekte staten Jemen. Mange jemenitter ble bare leiesoldater for Saudi-Arabias interesser. Alt var kaotisk.

Så ble en venn, en kameramann, drept:

– Jeg var redd for at hans død bare skulle ende med nok et martyrbilde vi delte på Facebook.

Facebook-militsen

Yahia gikk derfor på Facebook for å rekruttere unge mennesker som var villige til å krige, noe det ifølge ham var lett å finne i Jemen på den tiden.

Responsen var overveldende. Etter kort tid hadde han samlet 24 menn, bestående av alt fra designere, akademikere til andre journalister. De gikk gjennom militærtrening og ble sendt mot den omstridte byen Taiz.

Militsen tok navnet etter Yahias venn, den døde kameramannen. Yahia tenkte han kunne få til alt:

– Jeg var så eventyrlysten, jeg trodde jeg var Che Guevara.

TROEN PÅ EN AK-47: Yahia ble militskriger og trodde det kunne bidra til krigens slutt. Her fotografert med capsen de cubanske revolusjonære på slutten av 50-tallet. Foto: Privat

Mens kameraet var byttet ut med kalasjnikov, ble 27-åringens drøm om å lage en annerledes motstandsgruppe aldri slik han hadde tenkt seg.

– Jeg forsøkte å fremstille meg selv som en helt, men jeg hatet å krige, for å være helt ærlig, sier han i dag.

Etter et halvt år ved frontlinjen fikk faren hjerneslag, og Yahia, som hadde flyktet fra den Houthi-kontrollerte hjembyen Sanaa, måtte smugle seg usett gjennom utallige veisperringer og inn på fiendens territorium – hjem til familiens hus.

Han hadde et kjent ansikt, han hadde vært en relativt fremtredende journalist. Idet han skulle gå inn døren hos familien, så noen i nabolaget ham. Fire landcruisere dukket raskt opp foran porten, og huset ble omringet. Sikkerhetspolitiet presset ham til å overgi seg.

Yahia fikk bind foran øynene og ble bakbundet.

ETTER TRENING: Militsen bestående av blant annet akademikere, journalister og designere, deltok i kampen mot Houthi-opprørerne i byen Taiz. Foto: Privat

Frykten for «Verkstedet»

Det som så fulgte, beskriver Yahia som syv måneder med det verste man kan forestille seg. Han ble tatt med til Houthi-etterretningens eget fengsel.

– Jeg trodde jeg var modig, men på det tidspunktet var jeg fryktelig redd. Jeg trodde de skulle slakte meg. Jeg gikk ned i en kjelleretasje. Da de tok av bindet rundt øynene sto jeg i en celle på en 1 x 2 meter.

Yahya forsto ikke hva fangevokterne ville ha ut av ham, annet enn å bryte ham ned psykologisk. I det første avhøret spurte de om han hadde gått på religiøs skole, om hvor mange koranvers han kunne, hva han syntes om IS og om Saudi-Arabia.

På dag to ble avhørene hardere. Han ble utspurt i ti timer, før han ble slått så hardt i bakhodet at han besvimte, forklarer han.

Han begynte også å høre historier om «Verkstedet». Han ble fortalt at det var der han ville ende opp. Han hadde andre fanger skrike av smerte og frykt.

Han så, hørte og opplevde konsekvensene av både «Verkstedet» og annen tortur:

  • En medfange hadde fått revet ut alle neglene på føttene.
  • Flere var deformerte etter å ha blitt hengt i taket. En person hang ifølge Yahia etter hendene en uke.
  • I perioder ble Yahia nektet å gå på do. Det kunne gå en uke. Hvis han eller de andre tisset på seg selv, ble de slått.
  • Det var plassert kakkelakker i maten til fangene.

Yahya nektet å spise maten med kakerlakkene de to første dagene, men på dag tre brydde han seg ikke lenger. Han fikk voldsom matforgiftning, og på det tidspunktet levde han på en seks kvadratmeter celle med seks andre. Han sier at han ikke fikk gå på do, uansett hvor mye han tryglet.

les også

Ett angrep – 40 drepte barn

– Magen ville eksplodere. Når man lever så tett er diaré ikke bare ydmykende, det er også svært farlig. Flere fanger døde av at kroppen kollapset.

Yahias beretning om tortur, blir støttet opp av en omfattende undersøkende rapport fra Accociated Press. Nyhetsbyrået skriver at finnes omfattende bevis på ekstrem tortur i fengsler drevet av Houtiene:

Over 23 vitner og overlevende de har snakket med beskriver hoder som er knust av batongslag, ødeleggelser etter å ha blitt hengt fra taket i kjetting etter hendene eller genitaliene. Andre er torturert med syre. I Sanaa, Jemens hovedstad, skal det alene være minst 30 såkalte «Black sites» der tortur har funnet sted.

Houthiene har tidligere benektet at de bedriver tortur, og svarte aldri AP på de alvorlige beskyldningene.

De forente arabiske emirater, som kjemper mot Houthi-opprørerne i Sør-Jemen, er også beskyldt for omfattende tortur.

MER ENN EN SIGG: Fangevokterne likte å friste røykavhengige Yahia med sigaretter, gi ham en, men aldri gi han lighter. Foto: Amund Bakke Foss/VG

Slik kom friheten

Etter fem måneder i kjelleren, ble Yahia tatt opp i første etasje. For første gang siden han ble pågrepet fikk han se seg selv i speilet. Han var redd for hvordan han skulle se ut. Skjegget var langt. Han sier han så ut «som en IS-kriger». Han hadde gått ned 12 kilo.

– Jeg begynte å gråte, jeg vet ikke hvorfor.

Etter to måneder til i fangenskap, ble han sluppet fri, under betingelsen om at han «aldri forlot Sanaa» og meldte seg en gang i uken.

– Det første jeg gjorde, etter å ha tatt meg en svært etterlengtet sigarett, var å planlegge flukten fra Sanaa.

Han klarte å rømme, og nå lever han i en helt annen del av Jemen.

– Hva skjer nå?

– Vi må først fikse forholdet vårt til koalisjonen. Regjeringen har ikke tjent noe på Saudi-Arabias hjelp, de har bare lidd fra deres feil.

– Og så?

– Så må vi slå Houthi-opprørerne tilbake og ta tilbake republikken Jemen.

– Og så?

– Og så kan jeg reise hjem.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder