Britene til valgurnene: Fem ting du må vite om dagens valg

Skottenes avgjørende rolle • Nøkkelspørsmålet om EU

LONDON (VG) EU, Skottland og kampen om økonomien gjør dagens britiske valg til et av de mest spennende i nyere historie.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Meningsmålinger torsdag morgen, sluppet rett før valgurnene åpnet, viser dødt løp mellom Labour og De konservative.

– Det eneste sikre er at alt er usikkert, sier Storbritannia-ekspert og førstelektor ved Universitetet i Agder, Jan Erik Mustad, til VG.

Mustad er i London for å følge med på valget, som han beskriver som det mest spennende på lang tid.

Ekstremt vanskelig

Allerede i 2014 slo den britiske avisen The Independent fast at vi sto overfor et ekstremt spennende valg. Altså før den voldsomme veksten til Det skotske nasjonalistpartiet SNP, før den energiske valgkampen med ordkrig, skremselspropaganda og beskyldninger tok til for alvor.

Når britene i dag går til valgurnene har det stort sett vært dødt løp på meningsmålingene i mange uker allerede. Men selv om ingenting er avgjort og utfallet er høyst uforutsigbart, er det noen ting som er klart allerede:

* Det blir neppe flertallsregjering – hverken til arbeiderpartiet Labour eller De konservative.

* Det skotske nasjonalistpartiet SNP, som har som hovedmål å gjøre Skottland uavhengig av Storbritannia, ligger an til å bli det tredje største partiet i antall seter.

* Både Ukip og miljøpartiet The Greens kommer til å få økt oppslutning fra sist valg, men få seter – på grunn av valgordningen.

– Om ingen får flertall blir det et kaos, og det er ikke de britiske partiene, eller den britiske konstitusjonen, vant til. Da må de to store finne alliansepartnere å samarbeide med for å se om de klarer å danne enten en flertalls- eller en mindretallsregjering, sier Mustad.

Oppgaven den kommende statsministeren står overfor er utvilsomt massiv. I et land med stadig økende forskjeller mellom fattig og rik har en hovedkonfliktlinje vært hvordan den britiske økonomien skal håndteres. Like betent er spørsmålet om Storbritannia fortsatt skal være med i EU. Og hvordan skal den britiske statsministeren takle de uavhengighetssøkende skottene?

Noen svar legger det britiske folket igjen i valgurnene. Men mange må vi vente lenger på å se.

Dette må du vite

1. Økonomien

Professor Vernon Bogdanor ved King's College i London er ansett for å være en av de fremste ekspertene på den britiske konstitusjonen. Han tror verken et Labour- eller Conservatives-styre vil gjøre økonomien ustabil, selv ved en eventuell mindretallsregjering.

Han tror heller ikke det vil være stor forskjell på et Labour- og Conservatives-styre.

HVEM VINNER? I skrivende stund er det dødt løp mellom Labour og Conservatives. Her er Miliband, Leanne Wood fra walisiske Plaid Cymru, Nicola Sturgeon fra SNP og David Cameron i TV-sendt debatt tidligere i vår. Foto:Handout,Reuters

– Det er mye snakk om at Labour er anti-næringsliv, men det synes jeg er overdrevet. Planene deres er ikke radikale angrep på næringslivet, selv om de kan være irriterende for dem som rammes, sier han.

Les også: Denne baconsandwichen har forfulgt Miliband

EKSPERT: Førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder. Foto:Fredrik Solstad,VG

Han understreker også at det er bred enighet om rammeverket i økonomien, og begge partiene vil ha en viss form for sparetiltak.

– Problemet til Labour er ikke at politikken er økonomisk uforsvarlig, men hvordan de vil møte kravet fra sine velgere, som håper på mer generøs offentlig pengebruk.

2. EU-spørsmålet

David Cameron var i utgangspunktet mot folkeavstemning om landet skal forbli medlem av EU. Han har imidlertid snudd etter press fra blant annet Ukip, og har nå lovet en reforhandling av medlemskapet etterfulgt av en folkeavstemning dersom han beholder makten.

– Om det blir flertall for det, kan Storbritannia melde seg ut av EU, sier Mustad.

En fløy i Conservatives vil forlate EU så snart som mulig.

– Britene har aldri likt EU spesielt godt, men det har sjelden vært en stor del av valgkampen. Det har forandret seg etter at meningsmålinger viste at mange briter er bekymret for innvandringen. Et interessant spørsmål er om en Labour-regjering vil bli presset til en folkeavstemning mot sin vilje, for eksempel på grunn av et sterkt Ukip. Jeg tror det er en mulighet for det, sier Bogdanor.

– Norge blir brukt som et forbilde og et argument for å gå ut av EU. Men er det en brukbar sammenlikning?

– Jeg vet ikke om du kan tillegge Norges suksess at dere har vært utenfor EU. Norge betaler ikke så mye mindre, prosentvis, enn Storbritannia for å få tilgang til EUs markeder, og Norge er ikke der vedtakene blir gjort. Dessuten tror jeg EU vil være tøffere mot Storbritannia enn de er med Norge.

3. Skottland

Når det kommer til Skottlands fremtid tror Bogdanor SNP vil forholde seg relativt rolig fram til det skotske parlamentsvalget i 2016 – for å sørge for seier der.

Om de vinner, vil de si at de har fått støtte til en ny folkeavstemning om skotsk uavhengighet. I denne valgkampen har Sturgeon forsøkt å unngå snakk om en ny folkeavstemning, og sagt at ingenting vil skje før det er en «endring av situasjonen».

– SNP kan ikke forhandle med Conservatives, de blir sett på som anti-skotske. SNP kan støtte en Labour-regjering, men ikke destabilisere den før valget, fordi det vil åpne for Conservatives, sier Bogdanor.

SNP ønsker å ha et uavhengig Skottland med i EU.

– Spesielt hvis Storbritannia skulle melde seg ut av EU, da vil skottene kreve en ny folkeavstemning om sin egen uavhengighet, sier Jan Erik Mustad.

POPULÆR: SNPs Nicola Sturgeon, her med sukkerspinn i hånden, har skapt voldsomt engasjement i Skottland. Foto:Fredrik Solstad,VG

4. X-faktorene

Kvinnene: – Valget bestemmes av et bredt lag av kvinnelige velgere, som ikke er veldig interessert i politikk. De bestemmer seg på bakgrunn av konkrete ting, som prisene i butikken, om de har jobb og om barnas skole er bra, sier professor Vernon Bogdanor.

Han advarer mot å se på kvinnene som en homogen gruppe, men sier mange av dem sitter lenger på gjerdet enn mennene.

EKSPERT: Vernon Bogdanor, professor ved King's College i London. Foto:Atle Jørstad,VG

De unge: – I 2005 var det bare 37 prosent av de mellom 18 og 24 som stemte. Det var litt mer i 2010, delvis på grunn av LibDems lovnad om å kutte studieavgiften. Det har de ikke fulgt opp, og blant annet det tror jeg gjør at valgdeltagelsen går ned igjen blant de unge, sier Bogdanor.

– Studieavgiftene øker, velferdspenger for unge har blitt fjernet, de uten utdanning får dårligere betalt. De har lidd.

Les også:Derfor gidder ikke unge briter å stemme

Innvandrerne: Bogdanor sier meningsmålinger har vist at folk er langt mer optimistiske for den økonomiske fremtiden nå enn da Conservatives overtok i 2010, men likevel får de ikke flere stemmer.

– Man synes kanskje Conservatives er flinke til å styre landet, men man liker dem ikke. Spesielt de etniske minoritetene. Bare 16 prosent av de ikke-hvite stemte Tory i 2010, selv om vi vet at mange har konservative syn, sier Bogdanor.

Les også: Slik er Camerons valgkamp

5. Regjeringsalternativene

OUTSIDER: Ukip-leder Nigel Farage. Foto:AP,

I meningsmålingene har det vært rekordjevnt mellom erkerivalene Labour og Conservatives.

– Dersom det blir Labour er det mer sannsynlig med et mindretall enn en koalisjon, sier professor Vernon Bogdanor.

Han mener det vil splitte partiet om de går inn i et samarbeid med LibDem, og Labour-leder Miliband har avvist en koalisjon med SNP. Imidlertid er en SNP-støttet Labour-regjering en mulighet, og flere mener det er en av de mest sannsynlige løsningene.

Også Conservatives kan komme til å gå inn for en mindretallsregjering støttet av mindre partier – dersom Tory vinner flere seter enn Labour.

Bogdanor tror ikke det er sannsynlig at det blir en ny koalisjon mellom Conservatives og LibDem, den sittende regjeringen. Mange forventer dessuten at LibDem gjør et svært dårlig valg.

Statsminister David Cameron har utelukket en koalisjon med Ukip.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder