DØDSKYSSET?: To aktivister kysset foran Brandeburger Tor tidligere denne uken i protest mot at britene er på vei ut av EU. Foto: Hannibal Hanschke Reuters

Ekspertene frykter Brexit skal gi domino-effekt: Frankrike neste land ut?

Krav om EU-valg i Frankrike og Nederland • Spania krever suverenitet over Gibraltar

Ekspertene frykter Brexit-valget nå skal føre til at også
andre EU-land melder seg ut av unionen.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Allerede neste år skal franskmennene velge ny president, og Front National-leder Marine Le Pen har lovet franskmennene en folkeavstemning om å forlate EU innen seks måneder dersom hun vinner valget.

I tillegg har den innvandringskritiske politikeren Geert Wilders allerede krevd at også Nederland holder en folkeavstemning om EU. Det er også knyttet stor spenning til at Spania holder parlamentsvalg denne helgen.

Det kan derfor gå kort tid før nok et land følger etter Storbritannia ut av EU.

Derfor er brexit viktig for deg: Åtte konsekvenser for Norge

Erna Solberg: Frykter politisk uro

VG har snakket med tre eksperter som gir deg svarene på hva Storbritannias EU-valg kan bety:

– Hva skjer med de andre EU-landene nå?

EU-EKSPERT: Forsker Pernille Rieker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi). Foto: Marte Christensen NTB scanpix

– Jeg tør nesten ikke spekulere på det engang. Men det er klart at dette kan føre til en utvikling der befolkningen i flere land vil kreve tilsvarende folkeavstemninger. Vi vet jo at det er presidentvalg i Frankrike snart, hvor Le Pen har lovet folkeavstemning. Det vil være et mye mer alvorlig slag for EU dersom Frankrike skulle velge å forlate unionen. Melder de seg ut, så vil det rokke ved selve kjernen i EU, sier EU-ekspert og Nupi-forsker Pernille Rieker til VG.

– Det er allerede flere, spesielt på den høyrepopulistiske siden, som har sagt at de ønsker en lignende folkeavstemning. EU-motstandere vil kunne få vann på mølla, sier forsker og EU-ekspert Kristin M. Haugevik ved Nupi til VG.

Dette skjer nå: Brexit steg for steg

– Det er to mulige scenarier. Det ene er en dominoeffekt. Land som Nederland og Frankrike får støtte til sine nasjonalistiske bevegelser. Konsekvensen kan bli at man får en renasjonaliseringsprosess, at nasjonalstatene skal opp igjen, sier professor Erik Oddvar Eriksen, som leder Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo, og legger til:

– Det andre er at vi vil se en samling i bunn. Britene har vært et irritasjonsmoment i EU som har blokkert for en utvikling mot en politisk union. De har sett på EU som et frihandelsområde, ikke som et politisk prosjekt. Nå får man bort noen av de som har hindret integrasjon og lagt kjepper i veier for en fordypning av integrasjon. Det betyr at du får mer sosiale rettigheter, at EU får mer finansielle muskler, at man får et finansdepartement, at organene får makt til å handle slik at de kan opptre mer som en stat. Når man kritiserer EU er det fordi de ikke har fått makt til å løse problemer de har møtt. De har ikke klart å bidra konstruktivt til finanskrisen, klimakrisen eller flyktningkrisen fordi det er blokkeringer i veien hele tiden.


Brexit-sjokk på børsene: Følg utviklingen i E24s aksje-live

Noen steder er spillet allerede i gang. Spanias statsminister sier at landet nå vil kreve delt suverenitet over Gibraltar etter at den iberiske halvøyen med over 90 prosents flertall stemte for at Storbritannia skulle forbli i EU.

– Vår formel er britisk-spansk dele-suverenitet for en fast tidsperiode. Etter at den tiden har utløpt, vil vi sikte mot å gjenopprette spansk suverenitet over Gibraltar, sier Spanias utenriksminister José Manuel García-Margallo til spansk radio.

– Hva vil skje med EU nå?

– Storbritannia er et at de største europeiske landene. De har vært med i over 40 år og har bidratt til å forme det EU vi ser i dag. De bidrar stort til budsjettet i EU. De bidrar mer enn de får tilbake, de er såkalte nettobidragsytere sammen med Frankrike og Tyskland. De har også stor tyngde i Europaparlamentet med mange representanter. Det er mange områder i EU hvor Storbritannias utmeldelse vil merkes, sier Haugevik.


– Det er mye usikkerhet akkurat nå. Men det vil mest sannsynlig få konsekvenser for den videre utviklingen i EU og vi vil trolig få et noe annerledes EU. Samtidig demonstrerer dette også at det er et demokrati i EU. Det er altså mulig å melde seg ut av unionen om man virkelig ønsker det, sier Rieker.

– Er dette starten på slutten for EU?

– Jeg tror ikke det. Jeg tror den europeiske unionen vil bestå, men kanskje i en noe annen form. Trolig vil vi se et EU som vil bli mer fleksibel og der ulike former for tilknytning blir det normale. Det største problemet er om dette vil styrke eller svekke EUs evne til å løse felles problemer. Ettersom Storbritannia alltid har vært litt skeptisk til den politiske integrasjonsprosessen så trenger det ikke å bare være negativt at de forlater EU. Til syvende og sist, så tror jeg at de negative konsekvensene blir størst for Storbritannia selv, sier Rieker.

– Det er litt dramatisk å si det. Det europeiske integrasjonsprosessen har vært i utvikling hele tiden. EU er annerledes i dag, enn da forløperen kull- og stålunionen ble etablert i 1951. Det var seks medlemsland og når er det 28. Man samarbeidet om smale områder, mens i dag er det nær sagt alle områder av samfunnet berørt av EU-lovgivning, sier Haugevik.

– Hva blir de praktiske konsekvensene av at Storbritannia melder seg ut? Hva skjer med handel og varer og tjenester, og britenes relasjon til EU?

– Cameron sa i sin tale at det ikke vil skje noen umiddelbare endringer. Jeg velger å tolke det som at han ønsker å beholde Storbritannias tilknytning til det indre markedet i EU. Det tror jeg vil kunne roe ned mye av den usikkerheten som nå er skapt, sier Rieker.

– Den umiddelbare konsekvensen vil nok være at vi får et mer innadvendt Storbritannia. David Cameron har allerede annonsert sin avgang, hvilket betyr at mye oppmerksomhet vil vendes mot valget av hans etterfølger og hvilken tilknytning Storbritannia skal ha til EU etter at medlemskapet opphører. Splittelsen i det konservative partiet har vokst gjennom valgkampen. Flertallet for «Brexit» var ellers med veldig knapp margin, hvilket betyr at man også står overfor en svært splittet befolkning. Sett fra EUs side må vi anta at Storbritannias utmeldelse kommer til å kreve mye energi og oppmerksomhet fremover, noe som igjen kan gjør at også EU fremstår mer innadrettet, sier Haugevik.

Erna Solberg om brexit under:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder