FRIVILLIGFERIE: En etter en strømmer flyktningene i land fra den overfylte trebåten. Deres første møte med Europa er Mariann Hønsvall (30) fra Sandefjord og andre frivillige som bruker feriedager i fronten av flyktningkrisen - på strendene nord på Lesbos. Foto:Harald Henden,VG

Frivillige fortviler: – Hjelpeorganisasjonene tar bilder av kvinner og barn, setter opp telt med logoen sin og drar igjen

EFTHALOU (VG) De er lærere, kassadamer, sykepleiere og studenter. Og står alene i første linje i den største flyktningkatastrofen i Europa i moderne tid.

  • Rune Thomas Ege

Artikkelen er over fire år gammel

– Det handler om å redde liv, gjenopplive barn i vannkanten, redde mennesker som ikke ville overlevd om det ikke var frivillige der, sier Magnus Østebrød til VG.

Båtvrakene og redningsvestene er strødd langs den steinete stranden nord på Lesbos.

Dette er stranden som de siste månedene har vært det første møtet med Europa for over en halv million flyktninger.

Og det første møtet med humanitært arbeid for tusener av frivillige som harstrømmet til fra hele Europa for å hjelpe.

En av dem er Mariann Hønsvall (30) fra Sandefjord. Som alle de andre frivillige VG møter, stiller hun samme det samme spørsmålet:

– Hvor er de store hjelpeorganisasjonene?

TØFFE TAK: En frivillig løfter et barn ut av vannet ved en av strendene nord på Lesbos. Foto:Aris Messinis,Afp

– Helt fra begynnelsen av har mesteparten av arbeidet her blitt gjort av frivillige. Det er rart å se så lite til noen av de store hjelpeorganisasjonene her, sier 30-åringen til VG.

– Dette er ren galskap, skyter Autumn Brennan (59) fra Bristol inn.

VG BLE MED PÅ JOBB:Norges livreddere i flyktningkrisen

Noen meter bortenfor prøver 40 flyktninger som hun og andre et par minutter tidligere hjalp i land fra den falleferdige båten som dupper i vannkanten å få varmen i seg. Rundt oss deler en liten skog av frivillige ut klær, tepper og klemmer.

– Så ingen i Makedonia heller

– Hvis alle de frivillige hadde dratt hjem for å feire jul, hadde det ikke vært noen igjen på strendene. Og flyktningene kommer fortsatt, i tusenvis, sier Østebrød.

Han var tidligere i høst frivillig på den samme stranden for den nystartede norske organisasjonen «Dråpen i havet», som i fraværet av de storehjelpeorganisasjonene har vokst seg til en gigant på lille Lesbos.

– Jeg har selv sett hvordan organisasjonene har satt opp telt med logoene sine. Så dro de og lot frivillige ta seg av driften og arbeidet, sier Østebrød.

Forrige uke fortsatte han frivillig-arbeidet i Makedonia.

– Heller ikke her så vi noe til de store organisasjonene. Alle vi frivillige stusser over dette, sier han.

– De tar bilder av kvinner og barn og drar igjen

Den som har gått lengst i kritikken, er Eric Kempson. Briten har bodd ved stranden nord på Lesbos i 16 år, og har siden februar jobbet heltid med å hjelpe flyktninger.

– Tusener på tusener er reddet. Men det har ingenting med de store etablerte hjelpeorganisasjonene å gjøre. Det er de frivillige som skal ha æren for det, sier Kempson til VG.

– Hjelpeorganisasjonene har tigget om penger i hele år. Men hvorfor er de ikke her og bruker pengene de samler inn? Vi ser de kommer, tar bilder av kvinner og barn, setter opp telt og klistremerker med logoene sine før de drar igjen, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildespesialen

– Så sender organisasjonene ut pressemeldinger og legger ut Facebook-bilder og historier om hva slags superhelter deres ansatte er og hvor mye de gjør. Propagandaapparatene deres er helt utrolige, sier Kempson.

– Må få flere folk på bakken

– De bruker bilder fra strendene på Lesbos til å sope inn penger. Men pengene blir brukt andre steder enn her. De villeder giverne sine, og driver en kynisk business som gjør meg kvalm, sier han.

FRIVILLIGE I KRONIKK:Et rop om hjelp fra Lesvos

Østebrød er full av lovord om andre frivillige og mannskapet på den norske redningsskøyta "Peter Henry von Koss" - som VG var med på jobb forrige uke.

Men han etterlyser én ting: Flere folk på bakken fra de store organisasjonene.

– Hjelpearbeidet hadde blitt langt bedre om det hadde blitt ledet og gjennomført av profesjonelle hjelpeorganisasjoner som kunne vært der over tid. I dag er veldig mange frivillige uten erfaring der i en til to uker. Det gir liten kontinuitet i arbeidet, sier han.

– Men uten de frivillige, hadde det ikke vært noen der. Det hadde kostet mange liv, sier han.

FRIVILLIG: Mariann Hønsvall (30) og venninnene er på sin andre tur til Lesbos, der de jobber som frivillige og tar imot flyktninger på strendene. Foto:Harald Henden,VG

Flyktninghjelpen: Må prioritere

– Vi skulle selvfølgelig ønske at vi kunne vært enda flere steder med enda flere folk. Men vi må prioritere.

Det sier medierådgiver Tiril Skarstein i Flyktninghjelpen.

Av organisasjonens 5000 ansatte har Flyktninghjelpen sendt ut om lag 20 personer til Hellas og Balkan for å jobbe flyktningkrisen og koordinere FNs innsats. I tillegg har de et nødhjelpsteam på Chios.

– Det er viktig å sikre at innsatsen settes inn der den trengs mest og får best effekt. På Lesbos har det over lengre tid vært veldig mange frivillige, spesielt på strendene, sier hun – og kaller de frivilliges innsats «en uvurderlig hjelp».

– Pengene vi har samlet inn i høst, har vært helt nødvendige for at vi kunne starte opp på Chios, sier Skarstein, som understreker at over 90 prosent av pengene de samler inn går direkte til formålet.

– Folk trenger ikke å være redde for at pengene ikke skal nå frem.

Redd Barna: Vanskelig å få tillatelser

Som flere andre hjelpeorganisasjoner har Redd Barna slitt med å få godkjenninger og tillatelser fra greske myndigheter.

– Det er en ekstra utfordring at dette skjer i et europeisk land der fungerende myndigheter har ansvaret. Sånn sett er det faktisk enklere å drive hjelpearbeid i u-land, sier kommunikasjonssjef Line Hegna i Redd Barna til VG.

Etter at tillatelsene var i boks, har Redd Barna fokusert på leirene flyktningene må innom på Lesbos.

– Det er helt riktig at det er få hjelpeorganisasjoner på strendene på Lesbos. Vi bruker kompetansen vår der vi føler den kommer best til nytte. Det er per nå i leirene. Der er det enorme behov og for lite kapasitet, sier hun.

JOBBER HER: Dette er det tidligere fengselet Moria, som nå er gjort om til transittleir for de hundretusener av flyktninger som passerer gjennom Lesbos. I perioder har det vært opp til 16.000 som har ventet på å gå gjennom registreringsprosessen som må til for å få reise videre til fastlandet. Leiren har egentlig en kapasitet på 2000. Foto:Harald Henden,VG

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder