SKAL VÆRE DREPT: Gaddafi har ledet Libya i over førti år. Nå hevder opprørerne i landet at han er drept. Foto: Afp

Gaddafi: Libyas sterke mann i 42 år

Ingen nåværende leder i den arabiske verden har sittet lenger ved makten enn Libyas Muammar Gaddafi. I dag ble 69-år gamle diktatoren drept av opprørere.

Artikkelen er over åtte år gammel

Det libyske overgangsrådet meldte selv at Gaddafi var drept, og utover ettermiddagen kom meldinger som bekreftet dette.

Gaddafi ble drevet fra makten etter at protestbølgen i Midtøsten og Nord-Afrika for fullt rammet Libya i februar. Aktivister og demokratiforkjempere krevde regimets avgang og ropte slagord som «Gaddafi, gå av». Men først i sommer inntok opprørerne hovedstaden Tripoli etter betydelig støtte fra NATO.

Slike slagord fikk ikke oberst Gaddafi høre så ofte i løpet av de 41 årene han styrte Libya, selv om det forekom protester mot regimet. De ble imidlertid raskt og blodig slått ned.

BAKGRUNN: - Dette bildet viser at Gaddafi er tatt

Gaddafi tok makten i Libya i et statskupp i 1969, i en alder av 27 år.

Offisielt var det aldri han som hadde makten i landet, men flere folkekomiteer, kalt Jamahiriya.

Gaddafi likte å framstille seg som Libyas åndelige veileder, med overoppsyn med det han kalte «en versjon av direkte demokrati,» ifølge BBC.

Autoritær

I virkeligheten, hevder kritikerne, var han en autoritær leder med full kontroll over land og folk.

VGTV: Direktebilder fra Libya

Hans politiske ideologi var et «forente stater» av afrikanske land samt økende panarabisk nasjonalisme.

Gaddafi selv gikk i årenes løp fra å være obersten i uniform til kun å bære kaftaner. Han dyrket sine beduinrøtter og slo opp store beduintelt enten han var hjemme i Tripoli eller på toppmøter i utlandet.

Her omga han seg med sine etter hvert velkjente kvinnelige, tungt bevæpnede livvakter og sin ukrainske sykepleier og nære fortrolige.

Terroraksjoner

Gaddafi var uglesett av Vesten på 1970-, 80- og 90-tallet, blant annet fordi han lot militante frigjøringsgrupper som IRA og PLO ha baser i landet. Washington mente Gaddafi finansierte en rekke terroraksjoner både i og utenfor den arabiske verden.

USAs president Ronald Reagan kalte Gaddafi for «den gale hunden» og gjorde flere forsøk på å få styrtet ham. Det dårlige forholdet mellom Gaddafi og Vesten toppet seg med USAs bombeangrep mot Tripoli og Benghazi i 1986 og Lockerbie-bomben i 1988, da et PanAm-fly på vei fra Storbritannia til USA ble sprengt over Skottland.

USA og Storbritannia mente Libya sto bak bomben, og en libyer ble senere dømt for terrorangrepet. Terroraksjonen førte også til en rekke strenge sanksjoner mot Libya gjennom hele 1990-tallet.

Tilnærming

Først i 2003, da Gaddafi tok ansvaret for Lockerbie-bomben, samtidig som han gikk bort fra planene om å utvikle masseødeleggelsesvåpen, begynte FN å heve sanksjonene mot Libya.

Det siste tiåret gikk Gaddafi sakte, men sikkert fra å være et internasjonalt utskudd til å bli en akseptert, men fortsatt uforutsigbar, leder.

Da opprøret i Midtøsten begynte å utarte, var det lite å høre fra Libya. Landet har store oljeinntekter, og Gaddafi kunne bruke store summer på å betale misfornøyde innbyggere for å holde seg i ro.

Men libyerne viste likevel sin misnøye. Hans mange appeller til befolkningen om å reise seg mot opprørerne hadde liten effekt.

Mer om

  1. Libya

Flere artikler

  1. TV-kanalen Al-Jazeera: Spesialstyrkene som beskytter Gaddafi har overgitt seg

  2. Opprørerne: 50.000 drept i Libya-konflikten

  3. Chavez, Afrika-venner, Haag eller døden for Gaddafi

  4. - Vil stille Gaddafi for retten i Libya

  5. Opprørerne mener de vet hvor Gaddafi er

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder