Lørdag kveld markeres ett-års dagen for kuppforsøket: Kuppmakerne skulle felle Erdogan, nå har han mer makt enn før

ANKARA (VG) Ett år etter det blodige kuppforsøket er Tyrkia et endret land: Splittelsen er tydeligere, men president Erdogan er mektigere enn noensinne.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Tusener av mennesker ventes å delta i såkalte «marsjer for nasjonal enhet» i Istanbul og Ankara i løpet av helgen for å feire at kuppforsøket ble slått ned. Ved Bosporosbroen i Istanbul er store folkemengder samlet. Det var her det begynte:

Klokken 22.00 den 15. juli i fjor ble broen blokkert av fraksjoner innen hæren, og krigsfly fløy lavt over hovedstaden Ankara.

De neste timene ble tilsynelatende kuppforsøket styrket ved at Tyrkias øverstkommanderende Hulusi Akar ble tatt til fange kl. 23.30, og sikkerhetspolitiet MITs hovedkvarter ble angrepet kl. 00.09.

Erdogan i tale: – Først og fremst skal vi hugge hodene av disse forræderne

Tretten minutter over midnatt ble kuppet mot president Recep Tayyip Erdogan erklært og portforbud innført, gjennom en nyhetsopplesning på den statlige kanalen TRT.

FEIRER: Store folkemengder er samlet på broen over Bosporosstredet i Istanbul lørdag kveld. Her begynte kuppforsøket 15. juli i fjor. Foto: Emrah Gurel AP

Så snudde alt

Men kort etter det, klokken 00:26 dukket president Recep Tayyip Erdogan opp via FaceTime og snakket direkte til folket på kanalen CNN Türk. Han ba sine tilhengere ta til gatene. I realiteten var kuppforsøket over akkurat der og da.

Gjennom natten var det kamphandlinger i Ankara og Istanbul, men det ble stadig tydeligere hvor dårlig planlagt kuppforsøket var. Kuppmakerne klarte ikke å stå imot politistyrkene og hærstyrker som fortsatt var lojale mot regjeringen.

Den voldsomme folkelige motstanden, der titusenvis deltok, blir tolket som en støtte til president Erdogan av den tyrkiske regjeringen. Da kuppet var slått ned neste morgen, hadde 249 personer mistet livet i kamp mot kuppmakerne. Et sted mellom 24 og 104 kuppsoldater er blitt meldt drept.

Les enkens fortelling: Mannen la seg ned foran stridsvogn

Voldsomme utrenskinger

Allerede i en pressekonferanse holdt klokken fire på natten, før kuppet var endelig slått ned, uttalte Erdogan at forsøket var å anse som en «gave fra gud», i den forståelse at fiendene av hans styre hadde «vist sitt sanne ansikt».

Det er nettverket til Erdogans tidligere allierte, den islamske predikanten Fethullah Gülen, som har fått skylden for kuppet. Gülen selv, som lever i eksil i USA, nekter for dette.

Lister over personer tilknyttet Gülens bevegelse Hizmet, som tyrkiske myndigheter nå konsekvent kaller FETÖ (Fethullahs terrororganisasjon), lå klare, og allerede de første dagene ble tusenvis arrestert.

Ettersom kuppforsøket fremstod kaotisk og arrestasjonslistene var klare på forhånd, har det kommet påstander om at kuppet var orkestrert av styresmaktene for å ha et påskudd for å stramme grepet om makten – noe regjeringen på det sterkeste avviser.

HOVEDFIENDEN: Fethullah Gülen og hans bevegelse var lenge støttespillere for Erdogan, men etter Gülens støttespillere kom med korrupsjonsanklager regjeringen i 2013, utviklet det seg en maktkamp mellom de to. Foto: Charles Mostoller / Reuters Reuters

Anklagene utvides

Men ikke bare angivelige FETÖ-medlemmer er pågrepet, fengslet eller fjernet fra sine jobber:

Også personer anklaget for bånd til det terrorstemplede, kurdiske PKK er tatt, fagforeningsmedlemmer med marxistisk ideologi har mistet sine jobber, en rekke journalister og forfattere er blitt fengslet, og opposisjonelle med ulike bakgrunner er rammet.

VG+ reportasje: Dette er Tyrkias utrenskede

Utrenskingene pågår fortsatt: Dagen før markeringen av kuppforsøket, har tyrkiske myndigheter gitt over 7.000 offentlig ansatte sparken. Totalt har 142.000 personer fått sparken i offentlig sektor og i hæren, og over 50.000 er arrestert.

Økt politisk strid

Rett etter at kuppforsøket var slått ned, så det ut til å ha en viss samlende effekt politisk: Erdogan holdt et historisk møte med opposisjonen i det nasjonalistiske MHP, og med partiet til Tyrkias landsfader Atatürk, CHP.

Men etter at MHP ga sin støtte til Erdogans ønske om å holde en folkeavstemning for å endre grunnloven slik at presidentembetet får mer makt, har splittelsen bare økt og økt mellom regjeringen og CHP, som er det største opposisjonspartiet.

Det kurdisk-vennlige partiet HDP er hele tiden blitt holdt ute i kulden, og i november ble partiets ledelse fengslet. Like fullt markerte også HDP seg i valgkampen mot økt presidentmakt. Noe samarbeid mellom dem og regjeringen er nå helt utenkelig.

VG møtte Erdogan: Håndhilste på pressen, så skjelte han ut Vesten

Mer makt, mer splittelse

Folkeavstemningen ble ikke den storslåtte seieren Erdogans AKP hadde håpet på, men resultatet var akkurat nok til at en marginal seier ble erklært.

Resultatet reflekterte splittelsen i folket: 48,6 prosent stemte nei til de foreslåtte endringene, og 51,4 prosent ja. I tillegg hevdet opposisjonen at det hadde pågått valgfusk, og Europarådet stemplet valget som udemokratisk.

I uken etter folkeavstemningen var det flere store demonstrasjoner, men uten at det vedvarte.

Opposisjonspartiet CHP har de siste ukene markert seg ved å arrangere en «rettferdighetsmarsj» med kritikk mot regjeringen, der over 1,6 millioner deltok.

Slår tilbake mot påstander: – Det foregår et komplott mot oss

Forverret forhold til Europa

Allerede før kuppforsøket var forholdet til EU vrient, og det har konsekvent gått fra vondt til verre. Allerede i september i fjor begynte Tyrkia å true med å trekke seg fra alle avtaler med EU, grunnet flere forhold, men der kritikk mot responsen på kuppforsøket var den utløsende faktoren.

Tyrkia er siden satt under overvåkning av Europarådet grunnet utrenskningene, men har gjentatte ganger blankt avvist kritikken.

Det hele toppet seg rett før folkeavstemningen, da tyrkiske statsråder ble nektet adgang til å drive valgkamp i Tyskland og Nederland, og Erdogan svarte med beskyldninger om nazistisk oppførsel.

Leste du denne: Tyrkias eneste kvinnelige minister raser mot Europa

Den siste måneden har man riktignok tatt opp igjen forhandlingene, og begge parter har kommet med forsonende uttalelser.

Men rett før kuppforsøket skulle markeres, ga Erdogan et symboltungt intervju til BBC: Tyrkia klarer seg godt uten EU, var budskapet.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder