SENKET TEMPERATUREN: I juni 1991 skjedde et av de største vulkanutbruddene i forrige århundre, da VEI-7-vulkanen Pinatubo på Filippinene hadde utbrudd. 700 omkom og 100 00 ble hjemløse. Temperaturen på kloden ble senket med 0,5 grader.
SENKET TEMPERATUREN: I juni 1991 skjedde et av de største vulkanutbruddene i forrige århundre, da VEI-7-vulkanen Pinatubo på Filippinene hadde utbrudd. 700 omkom og 100 00 ble hjemløse. Temperaturen på kloden ble senket med 0,5 grader. Foto: ARLAN NAEG / AFP

Verdens nest mest dødelige vulkaner – kan drepe millioner og gi hungersnød verden over

UTENRIKS

De er vakre landemerker og ofte turistmål. Men verdens fremste vulkanforskere roper nå varsku om klodens nest mest dødelige vulkaner.

Publisert:

De finnes det over 130 av, de kan utslette inntil 30 millioner mennesker på få timer, og gi ekstremkulde og hungersnød verden over.

– Norsk samfunnssikkerhet bruker den islandske vulkanen Laki som mål på hvilke utfordringer vi har fra vulkaner. Rett nok slapp Laki enorme mengder lava i 1783, men når det gjelder globale klimaeffekter, som for eksempel global nedkjøling, finnes mye større og farlige vulkaner, sier den norske geologen Henrik Svensen ved Universitetet i Oslo.

Kategori 8

Verdens aller dødeligste vulkaner – vulkaner i styrke 8 – finnes det 14 av. Dette er vulkaner som kan spy ut mer enn 1000 kubikkilometer dødelig vulkanmasse av giftige gasser og tett, glohet aske. Et utbrudd fra en av disse vil kunne lage ny tidsregning på jorden – for dem som overlever. Men det går hundretusener og millioner av år mellom hvert utbrudd.

Den mest kjente er skummeltvakre Yellowstone i Wyoming i USA.

Kategori 7

Verdens nest mest dødelige vulkaner – styrke 7 – finnes det over 130 av – fordelt på alle verdensdeler. Vulkaner i denne klassen har store utbrudd langt oftere enn styrke 8-vulkanene: samlet en sannsynlighet for utbrudd en til to ganger per tusen år.

Ett av problemene med dette er at vi ikke har noen metode for å varsle utbrudd. Vi har landet på månen, vi har funnet en milliard galakser, vi kjenner atomenes hemmeligheter, vi har modeller som viser klimaet hundrevis av år fremover, og vi kjenner havene til bunns.

Men vi aner ikke når det neste gigantiske ødeleggende vulkanutbruddet vil komme.

Den lille istid

I tillegg til at en dødelig strøm av glohet aske utsletter alt liv på sin vei fra vulkanen, har vulkanutbrudd av denne størrelsen en mer varig klimaeffekt: Det blir beinkaldt i årevis – vi snakker om flere år uten sommer på store deler av kloden.

En av de best studerte styrke 7-utbruddene er Rinjani-utbruddet på øya Lombok like ved Bali i Indonesia. Det skjedde i år 1257 eller 1258, og anses av forskere sammen med flere andre vulkanutbrudd å ha gitt støtet til «den lille istid» fra 1200-tallet til 1800-tallet. Middelalderen ble en beinkald affære med hungersnød og tøffe vintre over hele den nordlige halvkule.

Kan utslette millioner

– Det neste styrke 7-utbruddet vil komme i en verden som er svært annerledes enn den vi hadde i 1257, påpeker vulkanforsker Chris Newhall. Han regnes som en av verdens fremste på dette feltet, og står bak selve vulkanindeksen Volcanic Explosivity Index – VEI. Han står også bak den ferske rapporten om forventede fremtidige VEI 7-utbrudd og de globale effektene de vil ha. Rapporten er publisert i tidsskriftet Geosphere, som utgis av The Geological Society of America.

Han viser til at det i dag bor inntil 30 millioner mennesker innenfor en radius av 100 km fra enkelte av disse VEI 7-vulkanene.

Hvis et styrke 7-utbrudd skjer, vil det kunne utslette millioner av mennesker, og noen utbrudd vil kunne destabilisere finanssentre, nasjonale økonomier, ja de kan til og med føre til krig mellom nasjoner, mener han. Utbrudd kan påvirke flytrafikken, GPS-systemet kan bli lammet og temperaturen i store deler av verden kan synke i årevis etterpå.

Må forberede oss

– Det å forberede seg til slike katastrofer, som har svært lav sannsynlighet, men enorme konsekvenser når de inntreffer, er vanskelig å forestille seg. Men noen former for overvåkning og varsling må vi vurdere, skriver Newhall.

Geolog Henrik Svensen ved Universitetet i Oslo mener det er på høy tid verden tar inn over seg vulkanfaren globalt.

– De som står bak denne rapporten, er verdens mest anerkjente på området. Chris Newhall er en av tungvekterne som står bak den vulkanske eksplosivitetsskalaen, VEI-skalaen, som deler inn vulkanene etter størrelsen på hvor mye vulkansk materiale som slynges ut, forklarer Svensen.

Laki kategori 6

– For det første kan vulkanene drepe millioner i nærheten. Men vi vet også at et VEI 7-utbrudd vil kunne redusere temperaturen på kloden med inntil flere grader. Det vil kunne gi sterkt redusert antall vekstdøgn for jordbruket på nordlige halvkule og mulig hungersnød, sier Svensen.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – DSB – har ikke verdens 130 gigantvulkaner i tankene når de gir sine råd for hvordan Norge skal være forberedt.

I direktoratets Nasjonalt risikobilde (NRB) for 2014 står det derimot:

«Det er først og fremst utbrudd i et av Islands ca. 30 ulike vulkanske systemer som vil kunne få konsekvenser for Norge.»

Avdelingsdirektør Elisabeth Longva i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) opplyser at deres publikasjon «Nasjonalt risikobilde» analyserer såkalt tenkelige alvorlige scenarioer.

Ikke verst tenkelige

– Dette er ikke de dagligdagse hendelsene eller ulykkene, men heller ikke de verst tenkelige variantene av hendelsene som kan forekomme. Dermed kan det forekomme større og mer alvorlige vulkanutbrudd enn det som er lagt inn i NRB. Videre er NRB et planleggingsgrunnlag for myndighetene, men er ikke ment å være dimensjonerende for å bygge opp beredskap.

Det er Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruk- og matdepartementet som i fellesskap tar stilling til om et vulkanutbrudd med globale konsekvenser er noe Norge skal ha en spesiell beredskap for, opplyser hun.

Det er vanskelig å forutsi virkningene på matproduksjonen og Norsk matsikkerhet av et vulkanutbrudd i VEI7-kategorien. Dette har vi ikke hatt i moderne tid med dagens muligheter for produksjon og global handel. En slik hendelse vil også ramme mange andre funksjoner enn bare matproduksjon.

Hun mener at dette kan få virkning for norsk matsikkerhet uansett hvilken følge det får for selve temperaturen på kloden.

Laki-katastrofen

Den islandske vulkanen Laki hadde i 1783 et stort utbrudd som spydde ut ekstreme 15 kubikkilometer med lava sammen med en gassky som tok livet av halvparten av husdyrene på Island og gjorde at over 20 prosent av befolkningen på øya mistet livet. Utbruddet førte til redusert temperatur og feilslåtte avlinger i Europa, tørke i India og hungersnød i Japan. Det er beregnet at om lag seks millioner mennesker døde globalt.

En kategori 7-vulkan kan spy ut fra 100 til 1000 kubikkilometer glohet aske og giftige gasser.

I Eurasia kan også Damavand-vulkanen i Iran, som er trussel for 11,9 millioner mennesker og hovedstaden Teheran, gi kategori 7-utbrudd. Merk for øvrig at vulkanen Aragats i Armenia er trussel for 3,1 millioner mennesker og hovedstaden Yerevan.

De VEI 7-vulkanene som kan gi størst akutt dødelighet, ligger i Indonesia og på Filippinene. Awibengkok-vulkanen i Indonesia truer eksistensen til 36 millioner mennesker og hovedstaden Jakarta. På Filippinene er de to dødeligste Irosin-vulkanen og Taal-vulkanen, som begge truer om lag 25 millioner mennesker og hovedstaden Manila.

OBS: Verdens største vulkanutbrudd de siste 70 000 år fant sted nord på New Zealand for ca. 26 500 år siden. Den kastet ut enorme 1160 kubikkilometer med vulkansk materiale, og kulden dette skapte, kan ha bidratt til starten på siste istid. Idag ligger vakre Lake Taupo i vulkankrateret – kalderaen.

Her kan du lese mer om