Flyktningkrisen avslører «skremmende holdninger»

Europas håndtering av flyktningkrisen er preget av politikere uten skrupler, som spiller på fordommer og frykt for å sanke stemmer.

Det er den nedslående analysen til FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi:

– I Europa er det blitt et fiendtlig politisk klima. Uansvarlige og skruppelløse politikere nører opp om frykt for flyktninger og migranter, for å manipulere velgere som føler seg marginalisert av globalisering, sier Grandi til VG.

FN-toppen har denne uken besøkt Norge. Han roser Norges bidrag, men mener likevel at Norge bør gjøre mer, og har fått med seg at flyktninger og migranter er et omstridt tema langt inn i den norske regjeringen.

Grandi forteller at han er blitt oppdatert på den hissige debatten som preget Norge da FNs flyktningplattform og migrasjonsplattform skulle vedtas. Frp valgte å ta dissens i regjeringen, men Høyre og Venstre fikk støtte av opposisjonen, og tok Norge med i FN-samarbeidet.

– Jeg var i Stortinget her og fikk høre norske politikere som krever at flere land skal bidra. Dette er de samme politikerne som var mot å vedta de nye FN-plattformene, selv om plattformene har som hovedmål at flere skal delta i et frivillig samarbeid, sier Grandi til VG.

– Noen politikere i Europa ønsker ikke å bidra til å løse flyktningkrisen, for da vil de miste argumenter som de kan utnytte i sin propaganda. Det er moralsk og etisk galt.

Manipulerer velgerne

Italienske Grandi kan snakke på inn- og utpust med voldsomt engasjement for flyktningenes skjebne, men mener at debatten handler like mye om Europas fremtid.

– Debatten er så kortsiktig. Det løser ingenting for Europa å stenge våre grenser, slik at desperate mennesker hoper seg opp på utsiden, mens vi krangler om hvem som skal ta imot den neste båten. Flyktningkrisen vil fortsette å øke uansett.

Tall fra FN viser at 68,5 millioner mennesker er fordrevne, enten i eget land eller som flyktninger og asylsøkere. Det anslås at det tallet vil stige til rekordhøye 70 millioner mennesker i løpet av 2019.

– I Europa svarer politikere at de må begrense antallet flyktninger, ellers blir det et «politisk problem». Hva slags signal sender det til landene som dere i Norge kaller «nærområdene»? Tenk på land som Libanon, der én av fire er en flyktning.

– Se til Canada

Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, mener Norge burde «se til Canada», og lære av hvordan statsminister Justin Trudeau har gjort landets innsats for flyktninger til en «vinnersak».

– Et meget høylytt mindretall, særlig middelaldrende menn, oppfører seg som brølaper i den norske debatten om flyktninger og migranter. Men de bør ikke få sette premissene. Et flertall i Norge, 62 prosent ifølge en ny undersøkelse, er positive til å ta imot flere flyktninger, sier Egeland til VG.

Egeland utfordrer regjeringen til å gjøre mer, og øke antallet flyktninger fra FN fra 3.000 til 5.000 i inneværende år.

– Asyltallene er så lave i år, at det totale antallet flyktninger og asylsøkere vi tar imot i 2019 vil lande på under halvparten av det vi har tatt imot i snitt de siste tiårene. Det betyr at Norge kan gjøre mer, sier Egeland.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide var vertskap for en debatt om flyktninger med Egeland og Grandi under høykommissærens besøk, der hun blant annet sa at «vår humanitet måles ved vår empati med mennesker i nød». Etterpå fortalte statsråden VG at hun var bekymret for hvordan debatten rundt FNs migrasjonsplattform hadde sporet av.

– Viktige fakta, som at plattformen ikke var en juridisk bindende avtale, druknet i et tidvis bekymringsfullt debattklima. Noen av meldingene som ble lagt ut viste skremmende holdninger. Det er alvorlig når statsministeren så seg nødt til å stenge veggen på sin Facebook-side i en periode.

– Tror du at det å ta imot flyktninger like fullt kan snus til en «vinnersak» i Norge, slik Egeland etterlyser?

– Debattklimaet virker å være noe annerledes rundt flyktninger enn rundt migrasjon. Mange lokalsamfunn ønsker både flyktninger og asylsøkere velkommen, og i regjeringsplattformen har vi forpliktet oss til å ta imot 3.000 kvoteflyktninger fra FN.

– Men med så lave asyltall som Norge opplever nå, så mener både FN og Flyktninghjelpen at Norge kunne tatt imot flere kvoteflyktninger?

– Norge er ett av bare 30 land som relokaliserer flyktninger. Det må være en reell byrdefordeling. Vi har sagt at vi vil vurdere forespørsler om relokalisering fra EU hvis EU internt forplikter seg til byrdefordeling.

Sitter fast i Hellas

Seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Pål Nesse mener Norge burde gå i bresjen for nettopp en ny runde med intern relokalisering i Europa.

– I 2017 tok Norge imot 3.100 kvoteflyktninger og avlastet samtidig Hellas ved å ta imot 750 syrere og hjalp Italia ved å ta imot 750 eritreere. I år skal det totale antallet ned til 3.000, uten noen ny relokalisering fra EU, forklarer Nesse.

– Men forholdene i leirene i Hellas og Italia er veldig dårlige. Ankomstlandene ved Europas yttergrense blir ikke avlastet, fortsetter han.

Han påpeker også de kritiske forholdene i transittland som Libya og Marokko, som er under press fra EU-land for å stanse migranter og flyktninger.

– Ansvaret skyves over til den libyske kystvakten, som vi vet at hverken har kapasitet eller kunnskap til å gjøre en skikkelig jobb. Mennesker på flukt blir sendt tilbake til Nord-Afrika, der de blir utsatt for vold, seksuelle overgrep eller i verste fall blir solgt som slaver.

– Europa kunne tatt imot mange flere av disse menneskene ved å åpne for migrasjonskvoter. Europa drukner ikke i migranter, tvert imot er det et behov for arbeidskraft i mange sektorer, sier Nesse.