OPPFORDRER: I russiske storbyer dominerer Putin plakatene som minner folk på å stemme. På den russiskannekterte Krim-halvøya finnes det knapt spor av andre kandidater.

OPPFORDRER: I russiske storbyer dominerer Putin plakatene som minner folk på å stemme. På den russiskannekterte Krim-halvøya finnes det knapt spor av andre kandidater. Foto: Henden, Harald

Putins vanskeligste oppgave: Å få velgerne til urnene

MURMANSK (VG) Putin er så godt som sikret en seier i det kommende presidentvalget, men hans store utfordring ligger i å få desillusjonerte russere til å delta.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Nylig kunngjorde russiske Google at Vladimir Putin hadde vunnet presidentvalget i 2018. Noe prematurt, siden valget er først den 18. mars, men det er likevel vanskelig å ikke se på det som et frempek.

Det hersker liten grad av tvil om at Russlands leder etter valget fortsatt heter Vladimir Vladimirovitsj, men presidenten har fortsatt ett stort problem: Valgtrette russere.

les også

Kommentar: Putinzzzz eneste trussel

– Stemme, nei? Hvorfor det? Jeg er «mot alle», sier Oleg Buryi til VG på flyet mellom Moskva og Murmansk.

Den middelaldrende Buryi skal hjem til sin kone og datter, to til som heller ikke har tenkt seg til urnene 18. mars.

NYVALG: Vladimir Putin under en seremoni ved den ukjente soldats grav fredag 23. februar. Foto: Alexander Zemlianichenko / TT / NTB Scanpix

Mindre politisk engasjement

I OECDs oversikt over livskvalitet i ulike land, har Russland en jevnt stigende kurve fra 2007 til 2017 på de fleste bortsett fra ett punkt: Samfunnsengasjement blant borgerne. Organisasjonen betegner dette som en risikofaktor for landet, og peker på at 65 prosents deltagelse ved presidentvalget i 2012 var en betydelig nedgang fra 2008. Velgersvinnet er større enn i andre land, og det har blitt «jevnt verre over tid», skriver organisasjonen.

I St Petersburg slår desillusjonerte velgere vitser om et allerede fikset valg. Én av anekdotene går igjen når VG snakker med russere:

– Velgerne stilles ett spørsmål: «Du har ikke noe imot at Putin blir i seks år til, vel?» Og presenteres for følgende to svaralternativer: «Nei, jeg har ikke noe imot det», og «Ja, jeg har ikke noe imot det».

ANNET Å TENKE PÅ: Russland har en lav og synkende valgdeltagelse. I Murmansk treffer VG mange som ikke mener deres stemme gjør en forskjell. Foto: Henden, Harald

70/70

Å vinne valget er ikke nok for den sittende makten. Kreml legger enormt med prestisje i å kunne vise til en høy valgdeltagelse, mener professor Daniel Treisman fra Universitetet i California.

– De er nervøse for at fremmøtet ikke skal bli godt nok. Det pågår derfor flere forsøk på å øke interessen rundt valget, sier professoren til NTB.

I russiske media snakkes det om «70/70-oppskriften»: At Putin ønsker å ta fatt på sin fjerde presidentperiode med minst 70 prosents oppslutning i et valg som har minst 70 prosents deltagelse. Dette kan vise omverden at russiske velgere virkelig brenner for at den allerede 18 år lange perioden med Putin på toppen, skal fortsette.

70/70-målet overgår Putins resultat i forrige presidentvalg.

I 2012 fikk han 64 prosent av stemmene, og kun 65 prosent av russerne deltok. Da resultatet ble klart, tok russerne til gatene i den største demonstrasjonen mot makten som verden har sett fra Russland på lang tid. Det er et scenario som Kreml for enhver pris vil unngå.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder