FIKK NOBELPRIS: Al Gore og lederen for FNs klimapanel Rajendra Pachauri mottok Nobels fredspris i Oslo rådhus i desember. Foto: Markus Aarstad

Klimapanelets leder skuffet over EUs klimaplan

EUs klimaplan kan vise seg å være utilstrekkelig, sier Rajendra Pachauri, leder for FNs klimapanel. Han regner med at planen vil bli strammet opp.

ARTIKKELEN ER OVER 11 ÅR GAMMEL

- Denne planen svarer nok ikke til forventningene. Det som kan se akseptabel ut i dag, er kanskje ikke det om tre-fire år, sier Pachauri til journalister i Davos, der han deltar på møtet i Verdens økonomiske forum.

EU-kommisjonen la onsdag fram et omfattende lovforslag med tiltak for å nå målsettingen om kutt i CO2-utslippene på 20 prosent innen 2020 og økt bruk av fornybare energikilder.

Miljøvernere mener CO2-kuttene er for små og beskylder Kommisjonen for å ha gitt etter for press fra industrien.

Pachauri tror målene for planen vil bli justert etter hvert.

- Dette er et kontinuerlig arbeid. Jeg ser ingen grunn til at disse målene ikke skal bli sterkere, sier han.

Ros fra Norge

EU-kommisjonens klimaplan høster ros fra regjering og næringsliv i Norge. Men miljøvernere mener EU burde gått inn for større CO2-kutt.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap), olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp) og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) var alle fulle av lovord om EU-kommisjonens klimapakke som ble lagt fram i Brussel onsdag.

Norsk Industri er også svært fornøyd, men advarer regjeringen mot å innføre særnorske regler som er strengere enn de som vil gjelde innenfor EU.

Stoltenberg mener de foreslåtte klimatiltakene, som EU-landene og EU-parlamentet nå skal forhandle om, viser at Europa vil lede an i internasjonal klimapolitikk.

- Forslaget som EU-kommisjonen har lagt fram i dag, viser at Norge og EU har mange felles mål og interesser i den internasjonale klimapolitikken, sier Stoltenberg.

PRESIDENT: EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso la onsdag fram forslag til nye klimatiltak som skal føre til betydelige kutt i CO2-utslipp og satsing på fornybar energi i EU. Foto: SCANPIX/REUTERS Foto:

Åslaug Haga gleder seg over EUs «storstilte satsing» på fornybar energi, mens Erik Solheim jubler over at EU satser offensivt på flere områder der norsk alenegang har begrenset effekt. Han tenker blant annet på utviklingen av regelverk for biodrivstoff og arbeidet med å få lufttrafikken inn i kvotehandelssystemet.

Hvordan nå målene?

EU-kommisjonens forslag er en konkretisering av de politiske målene EU-landene ble enige om med stor begeistring i fjor. Da vedtok de å kutte sine CO2-utslipp med 20 prosent innen 2020, samtidig som 20 prosent av EUs totale energiforbruk skal stamme fra fornybare energikilder.

- Dette er de mest vidtrekkende forslag som EU-kommisjonen har kommet med på mange år, sa Kommisjonens president José Manuel Barroso onsdag.

Klimapakken inneholder blant annet forslag til et nytt og innskjerpet kvotehandelssystem fra 2013, satsing på biodrivstoff og CO2-håndtering.

Barroso mener tiltakene vil koste hver EU-borger 3 euro (24 kroner) i uka, og anslår at strømprisene i EU vil øke med 10-15 prosent fram til 2020.

Men kostnaden ved å ikke gjøre noe, vil være inntil ti ganger høyere, fastslår Barroso.

Kommisjonen vil at det skal innføres et tak på CO2-kvoter for hele EU fra 2013. Antall kvoter skal fram mot 2020 senkes med 21 prosent, noe som betyr at stadig flere bedrifter må rense sine utslipp.

CO2-håndtering

Åslaug Haga er særlig fornøyd med EU-kommisjonens støtte til CO2-håndtering.

- Kommisjonen gir aktiv støtte til arbeidet med karbonfangst og - lagring, sier Haga.

Samtidig konstaterer hun at EU på grunn av manglende erfaring ennå ikke vil fastsette retningslinjer for statsstøtte til prosjekter innen dette området.

- Det betyr at spørsmålet om statsstøtte til prosjekter som Kårstø og Mongstad også i tida framover vil måtte vurderes direkte i forhold til unntaksbestemmelsene i EF-traktaten og EØS-avtalen. Det er første gang dette skjer, så ESA vil i praksis drive nybrottsarbeid i anvendelsen av regelverket, sier Haga.

Bellona mener klimapakken viser at CO2-fangst og - lagring nå er blitt en integrert del av EUs klima- og energipolitikk. Samtidig tolker Bellona Kommisjonen dit hen at EU, gjennom EØS-avtalen, ikke vil stille seg i veien for at den norske stat kan fullfinansiere prosjekter for CO2-håndtering.

Skuffet

Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken er positiv til at EU skjerper kvotesystemet, men skuffet over at EU ikke går inn for enda større kutt i utslipp av klimagasser enn 20 prosent.

- Dette er det mest skuffende med EU-vedtaket. Jeg hadde gjerne sett at de reduserer utslippene med 30 prosent, noe som er nærmere resultatet fra klimakonferansen på Bali, sier Haltbrekken til NTB.

Greenpeace er også skuffet over at CO2-kuttene ikke blir større. Organisasjonen er dessuten kritisk til målet om minst 10 prosent biodrivstoff i transportsektoren innen 2020.

- Økt etterspørsel av biodrivstoff vil føre til større ødeleggelse av regnskogen. EU-kommisjonen har ikke gitt nødvendige garantier om bærekraft i dette spørsmålet, og det er bekymringsfullt, sier Frauke Thies i Greenpeace.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder